Aktiv politikk for norsk forsvarsindustri

Vi skal sikre norsk industri gjenkjøp når vi går inn i nye markeder, industriavtaler knyttet til kampflykjøpet, og vil arbeide aktivt for å gi forsvarsindustrien adgang til europeiske forsvarsmarkeder med innføringen av EUs direktiv for forsvars-og sikkerhetsanskaffelser fra 2011.

Norsk forsvarsindustri er et industrieventyr og et eksempel på hva som kan oppnås gjennom klare visjoner, høyteknologiske satsning og aktivt statlig eierskap. Derfor er norsk forsvarsindustri i dag ledende innenfor en rekke områder og kan konkurrere om kontrakter i alle verdensdeler.

Regjeringen vil fortsatt arbeide aktivt for å posisjonere norsk forsvarsindustri. Vi søker å komme inn på nye markeder, blant annet i Asia og Sør-Amerika. I juni tegnet Forsvaret kontrakt på nytt logistikkfartøy med Sør-Koreanske Daewoo. Avtalen sikrer oss viktige gjenkjøpsavtaler for norsk industri - som vil bety trygghet for viktige forsvarsarbeidsplasser. Forsvarsdepartementet arbeider i tillegg aktivt med å sikre industriavtaler knyttet til den store investeringen i nye kampfly. 

Konkurransen om forsvarsmateriell er imidlertid vanskelig og i liten grad reell, fordi mange land aktivt beskytter sin egen forsvarsindustri. Norsk forsvarsindustri får derfor færre kontrakter enn det både kvalitet og pris skulle tilsi. Et mottrekk mot manglende konkurransemuligheter har vært å forlange såkalt gjenkjøp ved store anskaffelser. Gjennom gjenkjøpsordningen forplikter utenlandske leverandører seg til å kjøpe varer og tjenester fra norske leverandører. Gjenkjøpsordningen har åpenbart hatt positiv effekt særlig for mindre norske selskaper landet over.

Våre allierte i Europa står i en alvorlig økonomisk krise. Når mange land kutter i sine forsvarsbudsjetter stiller dette både forsvarspolitikken og industrien overfor utfordringer. Det nye direktivet for forsvarsindustrien medfører blant annet at mulighetene for å kreve gjenkjøp fra land innenfor EØS-området begrenses når anskaffelsene gjøres etter bestemmelsene i direktivet. Formålet er å legge til rette for mer konkurranse, men det er samtidig tatt hensyn til saker som angår nasjonal sikkerhet og forsyningssikkerhet. Direktivet er vurdert som EØS-relevant, og vil derfor bli implementert i norsk rett.

Vi vil følge utviklingen i Europa svært nøye, Europakommisjonen har en stor og reell utfordring med å lykkes med å åpne et marked som gjennom mange år i stor grad har vært lukket for norsk forsvarsindustri. EØS-avtalen er uendret og gir oss derfor rom for å verne industri som er avgjørende for nasjonal sikkerhet. 

Vi har en liten og nisjepreget forsvarsindustri som er konkurransedyktig, som omstiller seg og som leverer teknologiske løsninger helt i front av markedsutviklingen. Et velfungerende forsvarsdirektiv vil være positivt for norsk forsvarsindustri, og det ligger store muligheter for industrien om man lykkes i Europa. Den grunnleggende utfordringen er at norsk forsvarsindustri sikres tilgang til det europeiske forsvarsmarkedet. Jeg er enig med Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSi) om at direktivet på sikt vil kunne ha positive følger for norsk forsvarsindustri. Det avgjørende er om industrien reelt sikres markedsadgang.

Gjenkjøp og industrisamarbeid i lang tid har vært brukt som strategisk redskap for å gjøre norsk forsvarsindustri enda bedre og mer konkurransedyktig. Siden 2005 har eksport av norsk forsvarsmateriell økt fra 2,8 milliarder kroner til 3,8 milliarder kroner i 2011. Politikken som har vært ført på dette området har bidratt til at norsk industri samlet sett er godt rustet til å konkurrere i internasjonale markeder, også det europeiske. Vår aktive forsvarsindustripolitikk ligger fast. Den skal bidra til å sikre norske arbeidsplasser og vår nasjonale forsvarsevne.

Dette innlegget sto på trykk i Nationen i august 2013.