Forsvarsministerens innlegg om Afghanistan på Stortinget

Norske militære styrker har vært, og er fortsatt, en viktig bidragsyter i den internasjonale NATO-ledede innsatsen i Afghanistan, hvor 50 nasjoner fremdeles deltar. Gjennom vår mangeårige tilstedeværelse har vi gjort en betydelig innsats. Samtidig må vi erkjenne at det gjenstår utfordringer.

Norge har nå et begrenset, men svært viktig og etterspurt styrkebidrag. Vi utretter mye, takket være våre godt trente og dyktige soldater. Vi har stilt med etterspurte kapasiteter når ISAF og afghanske myndigheter har bedt om det. Vår støtte til det afghanske politi er et godt eksempel på det.

Som mange har sagt: Innsatsen gjennom årene har kostet oss dyrt. Ti norske soldater har mistet livet i kamphandlinger i Afghanistan. Pårørendereisen til Mazar-e Sharif i april i år var en sterk påminnelse om dette.

Stortingets samlede støtte til våre soldater, alle de soldatene som både har vært og er i Afghanistan, betyr svært mye, og også omtanken for familier og pårørende. Representanten Ellingsen nevnte en sak som jeg ofte møter igjen i debatter fordi debatten om Afghanistan ofte går rett inn i hele denne tidsperioden, og tar utgangspunkt i det, i stedet for å tenke på hvorfor vi egentlig gikk inn i Afghanistan. Og det er det som hele tiden må være vårt utgangspunkt for debattene.

Selv om det har vært ordskifter her hjemme, må vi aldri glemme at støtten til soldatene har vært stor, men det er klart at vi skulle ønske at alle faktisk opplevde den støtten.

Jeg har også lyst til å understreke at selv om vi i 20 år hadde soldater i UNIFIL, var det først etter 2005 at vi virkelig tok tak i arbeidet med å lage en veteranpolitikk. Vi har laget en omfattende veteranpolitikk som skal ivareta våre veteraner både før, under og etter operasjonen.

Enkelthistorier gjør inntrykk på oss alle. Her er jeg helt enig med representanten Staahle: Noen tilfeller er slik at man selvfølgelig ønsker at saksbehandlingen skal gå fortere. Vi skal jobbe med det. Vi må jobbe med å bli bedre.

Denne uken har jeg deltatt på NATOs forsvarsministermøte, hvor vi bl.a. drøftet ISAF-operasjonen og veien videre. Vi fikk en grundig oppdatering av alle aspekter ved ISAF-operasjonen. Senere denne måneden – som kjent for Stortinget – vil siste fase i overføringen av sikkerhetsansvaret fra ISAF til afghanske myndigheter begynne. Dette betyr at ISAFs hovedoppgave fram mot avslutningen går fra å drive operasjoner til å veilede og støtte de afghanske sikkerhetsstyrkene. Styrkingen av kapasiteten til de afghanske sikkerhetsstyrkene har vært, og er, forutsetningen for at afghanske myndigheter kan overta sikkerhetsansvaret. Dette arbeidet er nå langt på vei gjennomført. Afghanerne selv leder nå de fleste operasjonene.

Det har i den senere tid vært fokus på den urovekkende sikkerhetssituasjonen i Faryab. Det er riktig at Faryab provins fortsatt står overfor en lang rekke utfordringer. Årsakene til denne situasjonen er komplekse. Hovedutfordringen på sikkerhetssiden fortsetter å være konflikter mellom lokale maktpersoner, opprørere og kriminelle nettverk. Det var aldri ansett som realistisk at ISAF kunne fjerne alle disse tradisjonelle motsetningene. Det må afghanerne selv håndtere. Sikkerhetssituasjonen er skjør, og uroligheter vil vedvare. De afghanske sikkerhetsstyrkene vil bli testet igjen.

Overføringen av sikkerhetsansvaret ble ikke gjort fordi sikkerhetssituasjonen var perfekt. Vi og ISAF forlot provinsen i forvissning om at de afghanske sikkerhetsstyrkene holdt et tilstrekkelig høyt nivå, og vi brøt opp fra leiren i Meymaneh fordi både afghanske myndigheter og ISAF ønsket dette.

Uttrekningen av ISAF-styrkene medførte at opprørerne har utfordret ANSF for å utvide sin geografiske innflytelse. Målestokken på suksess er således ikke om Faryab er blitt en fredelig provins, men hvorvidt de afghanske sikkerhetsstyrkene er i stand til å håndtere de situasjonene som oppstår. Vår vurdering er at de gjør det i dag.

Så er det flere som har vært inne på noe veldig vesentlig: Den militære innsatsen er én ting, men skal man klare å etablere stabilitet og fred i Afghanistan, er det sivil innsats og politisk innsats som må til.

I samsvar med de endrede operative behov og prioriteringer er samtlige ISAF-nasjoner i ferd med å redusere sine styrkebidrag og tilpasse bidragene til afghansk ledelse av ansvaret. Det norske styrkebidraget har derfor blitt redusert, omorganisert og tilpasset de behovene som har vært prioritert. Rådgivning og opplæring i Mazar-e Sharif og Kabul er nå hovedoppgaven. I tillegg stiller Norge fremdeles med instruktører og mentorer til korpshovedkvarter og ulike utdanningsinstitusjoner for den afghanske hæren samt stabsoffiserer til ISAFs hovedkvarter. Det samlede norske styrkebidraget er redusert…

Det samlede norske styrkebidrag er redusert fra 560 personer i oktober 2012 til 270 personer nå, og det vil bli ytterligere reduksjoner når C-130J-bidraget 1. juli er avsluttet.

Det norske spesialstyrkebidraget for rådgivning av det afghanske spesialpolitiet Crisis Response Unit i Kabul er besluttet videreført til utgangen av 2014. Dette er en meget viktig spesialpolitienhet som har vært benyttet under flere større og komplekse angrep mot vestlige og afghanske mål i Kabul. Det norske spesialstyrkebidraget har høstet stor anerkjennelse for måten de har løst og løser dette krevende oppdraget på, fra både ISAF og afghanske myndigheter. En videreføring av dette bidraget innebærer at Norge opprettholder et viktig og høyt profilert bidrag.

I tillegg til dette viderefører vi mentoreringen i Mazar-e Sharif til midten av neste år.

Avslutningen av ISAF-operasjonen betyr ikke at den NATO-ledede innsatsen i Afghanistan avsluttes. Planleggingen av operasjon Resolute Support er allerede i gang. På forsvarsministermøtet i NATO i går godkjente vi konseptet og rammene for denne operasjonen. De militære planleggerne vil nå starte utarbeidelsen av den mer detaljerte operasjonsplanen. Denne operasjonen vil ikke bli en videreføring av ISAF-operasjonen, men en mindre og helt annerledes operasjon. Det vil ikke bli en kampoperasjon, men i stedet vil man fokusere på rådgivning og opplæring av departementer og sentrale institusjoner. Rådgivning av de afghanske sikkerhetsstyrkene vil være avgrenset til korpsnivå. Planleggingsgrunnlaget for den internasjonale styrken – og da vil jeg understreke at det er planleggingsgrunnlaget – vil være mellom 8 000 og 12 000 personer fordelt på fem regionale hovedbaser. Innsatsen vil gradvis bli konsentrert til Kabul-området.

Norge vil også bidra i operasjon Resolute Support, og regjeringen tar sikte på å vurdere omfanget og innretningen av det norske bidraget i løpet av høsten.

De afghanske sikkerhetsstyrkene holder et godt nivå. De blir stadig bedre. De er selvsagt ikke som norske eller allierte styrker hva angår teknologi og støttekapasiteter. Det har heller aldri vært målsettingen. Vår målsetting har derimot vært å bygge en afghansk egenkapasitet og terskel mot uro og en hær og et politi som er utgått fra og styrt av afghanske valgte myndigheter. Dette er et ansvar som de afghanske myndighetene også må ta.

Det Afghanistan vi ser i dag – og som mange har vært inne på, og beskrevet – er et ganske annet enn det som i sin tid var et oppmarsjområde for internasjonal terrorisme. Det gjenstår fortsatt utfordringer, og vi har forpliktet oss til å støtte Afghanistan videre. Mer enn ti års omfattende internasjonal innsats vil være over når ISAF-operasjonen avsluttes ved slutten av 2014, men det internasjonale samfunnets bidrag til Afghanistan vil fortsette også etter 2014, og Norge vil være en del av denne innsatsen.