Historisk arkiv

Forsvarsministerens redegjørelse om Mali-bidrag

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Forsvarsdepartementet

Her er forsvarsministerens innlegg i Stortinget 14. juni 2013 om utviklingen i Sahel og Norges deltakelse i FN-operasjonen MINUSMA.

Utviklingen i Sahel og Norges deltakelse i FN-operasjonen MINUSMA. Forsvarsministerens innlegg i Stortinget 14. juni 2013 

Sjekkes mot fremføring

 

President,

FNs sikkerhetsråd anser situasjonen i Mali for å være en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. På denne bakgrunn vedtok Sikkerhetsrådet 25. april resolusjon 2100 som blant annet gir mandat til å opprette en FN-operasjon i Mali, United Nations Multidimensional Integrated Stabilization Mission in Mali (MINUSMA). 6. mai 2013 mottok Norge en formell henvendelse fra FN om å delta i operasjonen.

Som utenriksministeren allerede har redegjort for, vil MINUSMA være en flerdimen­sjonal integrert stabiliseringsoperasjon med et robust kapittel VII-mandat. Et kapittel VII-mandat betyr at styrken er autorisert for å benytte alle midler, begrenset av styrkens kapasiteter og geografiske plassering, til å oppfylle de oppgavene Sikkerhetsrådet har gitt i resolusjon 2100. Dette innebærer at styrken har rett til å engasjere seg i kamphandlinger dersom ledelsen for misjonen mener det er nødvendig for å oppfylle mandatet.

25. april 2013 overtok MINUSMA ansvaret for de oppgavene som inntil da ble ivaretatt av FNs poli­tiske kontor i Mali. Det planlegges med at FN overtar ansvaret for stabiliseringsoperasjonen fra den afrikanskledede AFISMA-styrken 1. juli i år. Dette blir FNs tredje største fredsoperasjon, og skal bestå av inntil 11 200 soldater og 1 440 politifolk, inkludert 320 individuelle politirådgivere, samt sivilt personell. Store deler av AFISMA-styrken skal overføres til MINUSMA som i tillegg vil bestå av styrker fra andre afrikanske land, flere asiatiske samt enkelte europeiske land.

Det er viktig både for operasjonens legitimitet og operative evne at vestlige land stiller opp med de spesialkapasiteter FN etterspør. Slike kapasiteter er en forutsetning for at operasjonen lykkes med å oppfylle sitt mandat.

President,
På militær side tilbyr vi FN inntil fem stabsoffiserer og inntil 15 personer til en informasjons- og analyseenhet. Begge bidragene er tilknyttet og samlokalisert med operasjonshovedkvarteret i Bamako. FN har spesifikt anmodet om denne type spesialkapasiteter for å kunne drive operasjonen effektivt. Et slik norsk bidrag vil kunne være svært viktig for å løse oppdraget. Det norske personellet vil rekrutteres fra ulike avdelinger i Forsvaret basert på frivillighet og kompetanse. Personellet til informasjons- og analyseenheten vil være på plass i takt med etableringen av enheten, rundt månedsskiftet august/september. De norske stabsoffiserene vil kunne være på plass tidligere.  

Det vil være avgjørende for MINUSMAs evne til å gjennomføre mandatet at operasjons­ledelsen har god situasjonsforståelse og kapasitet til å foreta tidsriktige og relevante vurderinger av sikkerhetssituasjonen. Den norske analyseenheten vil inngå i ”All Sources Information Fusion Unit”, hvor relevant informasjon sammenstilles og be­arbeides for å styrke operasjonens evne til å beskytte sivile og redusere risikoen for eget personell.

Det norske bidraget vil også imøtekomme FNs etterspørsel etter høyt kvalifisert fagpersonell. Regjeringene i Sverige og Tyskland har besluttet å sende transportfly til MINUSMA – Sverige ønsker i tillegg å tilby stabsoffiserer. Frankrike vil også stille personell til MINUSMA. Regjeringen er også kjent med at enkelte andre europeiske land er i dialog med FN om konkrete bidrag til MINUSMA. Det er ønskelig med et nordisk samarbeid om de militære bidragene, noe som også vil understøtte ambisjonen om felles nordiske bidrag i FN-operasjoner. Vi har hatt god dialog med alle de nordiske land i denne prosessen. Vi vil fortsette planleggingen med sikte på å finne nordiske løsninger knyttet til deployering, forsyning og samordning av innsatsen. 

MINUSMA er gitt et mandat for 12 måneder. Det er likevel klart at FN ser for seg et langsiktig engasjement i Mali. Det norske bidraget planlegges for en periode på 12 måneder.

På grunn av misjonens kompleksitet og antallet aktører, legges det i operasjons­konseptet for MINUSMA stor vekt på god koordinering og tett samarbeid med de andre pågående operasjonene i Mali, og mellom MINUSMA og FN-operasjonene i Liberia og Elfenbenskysten. MINUSMA skal også etablere militære liaisonfunksjoner med den maliske hæren. Det legges også stor vekt på sivilt-militært samarbeid med hensyn til en helhetlig tilnærming til informasjonsinnsamling, overvåking, verifikasjon og tidlig varsling. Jeg vil understreke at operasjonskonseptet fremdeles er under utarbeidelse, og at det kan komme endringer frem mot endelig godkjennelse. Det er forventet at operasjonskonseptet vil være godkjent innen få uker.

President,

På vanlig måte er det er utpekt en spesialrepresentant som sjef for misjonen, som på vegne av FNs generalsekretær er ansvarlig for implementeringen av mandatet, og er øverste leder av misjonens sivile og militære komponenter. På militær side ledes operasjonen av en styrkesjef som rapporterer til spesialrepresentanten og utøver operasjonell kontroll over alt militært personell tilhørende MINUSMA. Norsk personell som deltar i operasjonen vil være avgitt til MINUSMA, og står under kommando av styrkesjefen. En norsk offiser vil bli utpekt som senior norsk representant og vil ivareta kontakt og rapportering til Forsvaret hjemme. Seniorrepresentanten vil ha de nød­vendige fullmakter til å bidra til å ivareta det norske personellets sikkerhet i operasjonen.

De franske styrkene i Mali vil ikke være en del av MINUSMA, men vil videreføre sine antiterroroperasjoner på grunnlag av en bilateral avtale med maliske myndigheter. De franske styrkenes nærvær og kapasitet er en forutsetning for at MINUSMA skal kunne ivareta sine oppgaver i en innledende fase.

Nedtrapping av den franske operasjonen er i gang. Mye tyder på at 2 000 franske soldater blir værende i Mali inntil videre. Sikkerhetsrådsresolusjon 2100 gir den franske styrken i Mali mandat til å gripe inn dersom personell fra MINUSMA utsettes for overhengende, alvorlige trusler. For dette formålet vil Frankrike også kunne benytte seg av andre franske styrker og militære kapasiteter i regionen, dersom situasjonen skulle kreve det. Frankrike tar også sikte på å stille personell til sentrale stillinger i MINUSMAs hovedkvarter for å bidra til god koordinering og et avklart ansvarsforhold mellom de to operasjonene. Det pågår nå forhandlinger mellom FN og Frankrike om en avtale som skal regulere arbeidsdeling og koordinering mellom MINUSMA og franske styrker. MINUSMA vil også samarbeide med EUs treningsmisjon (EUTM), som vil fortsette å støtte maliske forsvars- og sikkerhets­styrker med opplæring og rådgivning.

President,
Avslutningsvis vil jeg understreke at sikkerhetssituasjonen i Mali vil være krevende spesielt i form av såkalte asymmetriske trusler. Det er imidlertid tegn til forbedring de siste måneder etter den franske styrkens inngripen, og utplassering av AFISMA og EUs treningsmisjon. Opprørsgruppene er svekket og maliske myndigheter har gjenetablert kontroll over det meste av territoriet.

Det er for tiden ingen indikasjoner på at aktører i Mali har intensjoner om å ramme norske interesser spesifikt. Vurderingen er imidlertid at dette vil kunne endres ved en norsk militær deployering. Vi legger stor vekt på at norsk personells sikkerhet ivaretas på en tilfredsstillende måte. Tilfredsstillende styrkebeskyttelse, sanitetsdekning og medisinsk evakuering er viktig i denne sammenheng.