Forsvarsministerens redegjørelse om nordisk forsvarssamarbeid

Forsvarsministerens redegjørelse i Stortinget 30. april 2013. Sjekkes mot fremførelse.

NORDISK FORSVARSSAMARBEID

 President,

Jeg setter stor pris på denne anledningen til å informere om og diskutere det nordiske forsvarssamarbeidet. Vi ser positivt på initiativet fra Nordisk Råd om å gjennomføre debatter i de nordiske parlamentene om nordisk forsvars- og sikkerhetssamarbeid i løpet av 2013. Jeg håper denne redegjørelsen blir et godt utgangspunkt for debatt.

Det nordiske forsvarssamarbeidet holder et høyt aktivitetsnivå og er i stadig utvikling. Forsvarssamarbeidet har høy prioritet i alle de nordiske land.

Nordisk samarbeid har lange tradisjoner, så også innen forsvars- og sikkerhetspolitikken. I flere tiår har vårt forsvarssamarbeid omfattet alt fra deltakelse i FN-operasjoner rundt om i verden, via NATO-samarbeid på Balkan og Afghanistan, til mer hjemlig aktivitet knyttet til sikkerhetspolitisk dialog og materiell- og kapabilitetssamarbeid, herunder utdanning, trening og øving.

De siste årenes krevende økonomiske utvikling i verden og Europa har ikke gjort behovet for samarbeid mindre. Vi kan fortsatt konstatere at de fleste vestlige land gjennomfører betydelige kutt i forsvarsbudsjettene på samme tid som grenseoverskridende sikkerhetsutfordringer og kostnadene for høyteknologisk materiell øker. Mange av disse kuttene er allerede i ferd med å føre til at hele kapasiteter i forsvarsstrukturene forsvinner og ofte er dette strukturer som tidligere har inngått som deler av et lands internasjonale forpliktelser. For eksempel har Nederland valgt å fase ut sine maritime patruljefly, mens Danmark har fjernet u-båtvåpenet fra sin struktur.

I et forsøk på å bøte på dette har både NATO og EU igangsatt initiativene knyttet til henholdsvis «Smart Defence» og «Pooling and Sharing». Det nordiske samarbeidet er et godt eksempel på, eller en variant av, dette. Felles utfordringer gir et godt grunnlag for felles løsninger.

President,

I en tid der samarbeid selv innenfor det militære domenet ikke bare er viktig, men nødvendig, skal vi sette pris på vårt spesielle utgangspunkt i Norden. Det nordiske verdifellesskapet og vår felles historie, nokså jevnstore størrelse og geografiske nærhet, gjør det naturlig å samarbeide om sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål. Selv om vi har ulike sikkerhetspolitiske orienteringer ligger forholdene til rette for samarbeid og jeg mener det nordiske forsvarssamarbeidet med all tydelighet viser at vi utnytter stadig mer av potensialet vi har i regionen.

The Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO) ble etablert i 2009 og er et langsiktig samarbeid. NORDEFCO samlet og integrerte de mange samarbeidsordningene på forsvarssiden som allerede eksisterte, men som manglet et helhetlig rammeverk. Stoltenberg-rapporten fra samme år har dessuten bidratt til å styrke bevisstheten om potensialet som ligger i nordisk samarbeid, både på militær og ikke-militær side.

Hensikten med det nordiske forsvarssamarbeidet er styrket operativ effekt og evne til å løse Forsvarets oppgaver. Dette søkes oppnådd ved at Forsvaret får mer kapasitet til rådighet eller at vi kan få samme operative effekten til en lavere kostnad.

Dette får vi til gjennom en fleksibel organisering der hvert enkelt land selv bestemmer hvilke prosjekter de vil delta i. Alle samarbeidsområder er åpne for alle nordiske land og uttrykker ønsket om inkludering og åpenhet i aktivitetene vi deltar i.

Norge tillegger det nordiske forsvarssamarbeidet stor betydning som et viktig supplement til vårt NATO-medlemskap og samarbeid med nære allierte. De fleksible samarbeidsrammene som både NATO og EU har med ikke-medlemmer gjør det mulig å styrke det nordiske samarbeidet innenfor disse organisasjonene, både på militært og politisk nivå. Det velutviklede partnerskapssamarbeidet gjør at Sverige og Finland er nært tilknyttet NATO på en rekke områder, mens Norge har deltatt i EUs stridsgrupper og er aktivt medlem av kapabilitetssamarbeidet i EU gjennom European Defence Agency (EDA). I NATO arbeider Norge aktivt for at Sverige og Finland som betydelige troppebidragsytende land skal involveres tettere i NATOs planleggings- og beslutningsprosesser.

President,

Etter at jeg kom tilbake som forsvarsminister og kan jeg se en positiv utvikling i det nordiske forsvarssamarbeidet på en rekke områder. Jeg vil gjerne benytte denne anledningen til å illustrere hvor langt vi har kommet i dag. Nordisk forsvarssamarbeid er preget av høy aktivitet og er i riktig utvikling på alle nivåer. Samarbeidet har fått både større bredde og dybde gjennom kontinuerlige tiltak og initiativ ovenfra og nedenfra.

Vi legger hele tiden vekt på at den brede politiske tilslutningen i de nordiske land om forsvarssamarbeidet blir fulgt opp gjennom praktiske tiltak. Det at antall prosjekter og samarbeidsområder øker, viser at de nordiske regjeringene har satt handling bak sine ambisjoner.

Det nordiske forsvarssamarbeidet er i hovedsak delt inn i to områder; Det ene er sikkerhetspolitikk og operasjoner hvor politiske veivalg drøftes eller operasjonaliseres. Det andre er kapabilitetsutvikling, som omfatter samarbeid om materiell, logistikk, utdanning, trening og øving..

Først og fremst har vi i Norden en tett sikkerhetspolitisk dialog hvor vi der det er mulig søker å koordinere våre posisjoner om sikkerhetspolitiske problemstillinger på den internasjonale arena. Sammen drøfter vi ulike problemstillinger i NATO-samarbeidet, forsvars- og sikkerhetspolitisk utvikling i FN og EU, cybersikkerhet og utvikling, samt forholdet til Russland. Det felles nordiske utenriks- og forsvarsministermøtet i Bodø i september i fjor, som omhandlet både Nordområdespørsmål og aktuelle konfliktområder som Syria og Mali, illustrerer godt noe av den bredden og dybden den nordiske dialogen preges av i dag.

Det nordiske samarbeidet i internasjonale operasjoner har vært meget verdifullt. Samarbeidet i FN-operasjoner under den kalde krigen og erfaringen fra den nordisk-polske brigade i Bosnia på 1990-tallet har bidratt til å føre det operative samarbeidet dit det er i dag.

I nyere tid står det nordiske samarbeidet frem som et veldig godt eksempel på hvordan vi har klart å bringe felles ambisjoner og interesser ned på bakken i operasjoner i utlandet. Fra starten var det til og med snakk om å samle aktiviteten til alle de nordiske land i et område i Afghanistan, men Danmark valgte å engasjere seg i sør, mens Norge Sverige og Finland lenge konsentrerte sin aktivitet i nord. Erfaringene herfra virker positivt tilbake på alle nivå i de militære strukturene som vi er opptatt av å ta med oss videre når den militære aktiviteten i Afghanistan trappes ned.

Akkurat nå er vi i en løpende dialog om videreføring av vårt samarbeid i Afghanistan og hvordan vi kan rette mer oppmerksomhet mot trening og opplæring av politi og forsvar. Uavhengig av veien videre i Afghanistan har ISAF-operasjonen vist oss hvor krevende det er å starte et samarbeid etter at vi er på plass i et område. For fremtidig nordisk samarbeid i militære operasjoner trenger vi mer forutseende planlegging. Erfaringene fra tidligere og pågående operasjoner brukes nå aktivt i utformingen av løsninger som kan bedre vår evne til felles deployeringer eller samvirke i operasjoner. For å oppnå operasjonelle og kostnadseffektive gevinster er det avgjørende at vi så tidlig som mulig i planfasen kommer i dialog med hverandre.

De nordiske land har felles verdier. Dette kommer blant annet til uttrykk i hvordan vi møter nye og globale sikkerhetsutfordringer knyttet til kvinner, fred og sikkerhet.

I Norden står vi sammen om å vektlegge FNs betydning for en internasjonal rettsorden og Norges ambisjon om økt satsing på FN-operasjoner ligger fast. Vi fortsetter arbeidet med å styrke FNs fredsoperative innsats og det er svært viktig at vestlige land stiller opp med spesialkapasitetene FN etterspør på militær side, som for eksempel ingeniører, samband og moderne feltsykehus. Disse kapasitetene er en forutsetning for at operasjoner kan gjennomføres.

Samtidig opplever vi at økonomiske nedgangstider utfordrer den politiske viljen og evnen i mange europeiske land til å bidra til internasjonal fred og stabilitet. Flere FN-operasjoner er trolig på vei ned i styrketall, bl.a. grunnet press om å redusere kostnader.

De nordiske land har i mange år hatt en felles ambisjon om å stille et felles bidrag til en FN-ledet operasjon. Vi er i dag kommet langt i å identifisere og beskrive mulige kapasiteter som kan være aktuelle for et mulig felles FN-bidrag. Det er enighet i Norden om at nedtrekket av militære styrkebidrag i Afghanistan kan gi nytt rom for å virkeliggjøre denne ambisjonen. Vi ønsker å komme i en tettere dialog med FNs avdeling for fredsbevarende operasjoner i New York for å bli en mer forutsigbar og relevant aktør med en stadig mer samlet nordisk stemme. I den sammenheng er det viktig for meg å understreke at når vi beskriver et mulig nordisk samarbeid i internasjonale operasjoner så utelukker ikke det deltakelse fra andre land og det betinger ikke at alle de nordiske land må være med.

De nordiske land deler bekymringen over situasjonen i Mali, og spesielt i Syria. Dersom en FN-operasjon i disse landene skulle bli aktuelt vil operasjonsområdene være meget krevende, og om vi engasjerer oss militært, må vi være forberedt på innsats over lang tid.

President,

De nordiske lands evne til å operere sammen henger i stor grad sammen med hvordan vi utvikler våre styrker og kapasiteter. For å kunne operere mest mulig effektivt sammen, må vårt personell trene og øve sammen, og våpen og materiell må være mest mulig likt eller i stand til å fungere sammen. Dette er en av grunnene til at kapabilitetssamarbeidet er gitt en sentral rolle i det nordiske forsvarssamarbeidet.

Gjennom å samarbeide om forskning og utvikling, anskaffelser, drift og vedlikehold av materiell, utdanning av personell og trening og øving utnytter vi også landenes samlede ressurser mer effektivt og vi oppnår større operativ effekt og evne enn vi ville gjort hver for oss. 

Vi samarbeider derfor stadig tettere på alle disse områdene. Samarbeidet mellom de nordiske forskningsinstitutter i forsvarssektoren er godt og økende på mange fagfelt. Dette arbeidet er blant annet med på å bidra til å skape handlingsrom og legge premissene for etterfølgende samarbeid om valg av teknologiske løsninger og anskaffelser av materiell.  Materiellsamarbeidets målsetting er å oppnå størst mulig systemlikhet gjennom felles anskaffelser, drift, vedlikehold og oppgraderinger i materiellets levetid for på den måten å nå besparelser og sikre evnen til operativt samvirke.

Samarbeidet har så langt gitt en rekke gode resultater og flere nye muligheter er under utredning. Blant disse vil jeg trekke fram vårt samarbeid med Sverige om anskaffelse av artilleri, lastevogner og panserforsterkede kjøretøyer. Norge oppgraderer og supplerer gjennom nyanskaffelser Hærens beholdning av den svenske kampvognen CV 90 og Finland har kjøpt det norske bakkebasert luftvernsystemet NASAMS til erstatning for sitt nåværende luftvern. Anskaffelsene ledsages i betydelig grad av samarbeid om hele bredden av styrkeproduksjon av denne kapasiteten. Prosjektene medfører også en betydelig industriell deltakelse og verdiskapning.

Fremover vil vi blant annet vurdere om det finnes muligheter for å etablere nordisk samarbeid om anskaffelse av luftovervåkningssensorer, mineryddingsfartøyer, langtrekkende missiler mot land- og sjømål, felles basesett for internasjonale operasjoner og felles systemer for deteksjon og bekjempelse av improviserte sprengladninger. I den pågående utredningen av alternativer for fremtidig ubåtkapasitet ser vi på samarbeidsmuligheter med flere andre land, herunder om et nordisk samarbeid kan tilfredsstille våre behov. Målsettingen vil i hvert enkelt tilfelle være å oppnå størst mulig grad av felles eller samordnet utdannelse, trening, drift, vedlikehold, videreutvikling og operativ utnyttelse av de materielle kapasitetene.  

Vi ser også på hvordan vi kan utnytte de styrker og kapasiteter vi allerede har hver for oss på en samlet sett bedre og mer effektiv måte gjennom pool-løsninger. Samarbeidet mellom våre lands taktiske lufttransportkapasiteter (for Norge: C130J Hercules) vil fungere som en prøve på hvilke effekter og gevinster vi kan oppnå ved å samordne operativ utnyttelse, drift og vedlikehold, og eventuelt også ved å etablere en felles lufttransportkommando.    

Samtidig som vi ser god progresjon på flere felter, står vi også overfor utfordringer i kapabilitetssamarbeidet. Nasjonale forskjeller i militær tradisjon, sikkerhetspolitisk orientering, organisering, planlegging, industripolitiske vurderinger, regelverk og praksis for anskaffelser av forsvarsmateriell er blant de faktorer som utfordrer vår evne til å finne frem til gode samarbeidsløsninger. Dette gir seg for eksempel utslag i revideringen av den nordiske industrisamarbeidsavtalen der landene har ulike syn på hvor langt man ønsker å gå i samarbeidet. Vi stiller også fra norsk side krav om at vi i de områdene der samarbeidet innebærer delt lagring, drift eller vedlikehold, så skal vi være sikre på at alle kapasiteter Norge har i sin militære verktøykasse er tilgjengelige til enhver tid – uavhengig av om våre naboland er med i aktiviteten eller ikke. Dette handler om hvor langt landene er villige til å integrere og forplikte seg. Pragmatisme og kompromissvilje er derfor nøkkelord for en fortsatt god utvikling i samarbeidet.

Militær trening og øving med flernasjonal deltakelse fra Norden foregår i all hovedsak innenfor rammen av større internasjonale øvelser. For Norges del kommer dette primært til uttrykk gjennom inkludering av Sverige og Finland i NATO-øvelser på norsk jord, der Cold Response er den mest omfattende. Gjennom NATOs initiativer knyttet til Smart Defence og det såkalte Connected Forces Initiative, går Norge i spissen for at de aktive partnerlandene kan få en full rolle i samarbeidet. Det innebærer at de i enda større utstrekning enn tidligere kan delta på treninger og øvelser i NATO-regi også etter at vårt samarbeid i Afghanistan trappes ned. På sikt betyr dette at mye nordisk forsvarsaktivitet kan skje i en NATO-ramme og da med mulighet for deltakelse av andre allierte.

I tillegg har vi i dag god erfaring med den grenseoverskridende kampflytreningen i de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland. Vi trener sammen mer eller mindre ukentlig og landenes luftvinger kan operere variert og med stor kompleksitet i et stort luft- og landterritorium. Dette gir verdifull operativ og multinasjonal erfaring uten at det koster oss noe mer enn om vi skulle trene alene i Norge.

Inkluderingen av Sverige og Finland i treningsdelen av NATOs luftovervåkning over Island under norsk rotasjon i 2014 vil ytterligere styrke det nordiske samarbeidet. Dette vil innebære en videreutvikling av den grenseoverskridende kampflytreningen der Sverige og Finland vil stasjonere sitt materiell og personell på Island under treningsperioden og oppnå ytterligere interoperabilitet med Norge og NATO.

President,

Personelldimensjonen er en viktig del av det nordiske samarbeidet. Den første nordiske veterankonferansen ble arrangert i Oslo sist høst. Dette var en unik arena for informasjonsdeling og utvikling av «best practice» hva gjelder ivaretakelse, anerkjennelse og oppfølging av veteraner. Både nordiske og baltiske land var godt representert på konferansen. Det er spesielt gledelig for meg å se at veteransatsingen til Regjeringen vekker stor interesse blant våre naboer og vi har i dag et aktivt samarbeid på alle nivåer.

Foruten veteransamarbeid ser vi allerede i dag en bred nordisk kursportefølje for utdanning, kompetanseheving og sertifisering av personell i de fleste kategorier i Forsvaret. I denne forbindelse har alle de nordiske land hvert sitt kompetansesenter som tilbyr sine tjenester til alle de nordiske land og ofte også til land utenfor regionen. Et slikt bredt og omfattende tilbud til personellet gir en betydelig effektiviseringsgevinst for det nordiske forsvarssamarbeidet som vi ønsker å videreutvikle.

President,

De nordiske landene har sammen med våre baltiske naboer et godt etablert samarbeid om forsvarsrettet sikkerhetsreform (FSSR). Denne typen samarbeid og støtte er meget etterspurt i både FN, NATO og EU. Som tidligere mottakere av FSSR-støtte bidrar de baltiske land med viktige erfaringer for det nordisk-baltiske samarbeidet. Symboleffekten ved at tidligere mottaker-land av FSSR-støtte kan eksportere sine erfaringer i andre regioner er også viktig.

I dag retter samarbeidet sine prosjekter bl.a. mot omskolering av overtallig militært personell, støtte til oppbygging av regionale kompetansesentre, kapasitetsbygging i forsvarsdepartementer og administrasjonsreform. Gjennom dette arbeidet innen sikkerhetssektorreform bidrar nordiske land på Vest-Balkan, i Ukraina og i Georgia.

De baltiske land har over tid signalisert vilje og ønske om et tettere samarbeid med de nordiske land. Nordisk-baltisk samarbeid har vist seg som en suksess i flere internasjonale operasjoner og i særdeleshet i Afghanistan. Potensialet for tettere samarbeid om utdanning, trening og øvelser er lovende og vårt eksisterende samarbeid innen veteranspørsmål er i god utvikling. Det er også viktig for de nordiske land å være beredt til å bistå med kompetanse om FN og FN-operasjoner nå når også de baltiske land får frigjort ressurser på grunn av nedtrekk i Afghanistan.

President,

Nordisk forsvarssamarbeid nyter godt av bred politisk oppslutning i de nordiske land. Samtidig er det viktig å erkjenne forskjellene mellom oss hva gjelder alliansetilknytning, beslutningsmekanismer i regjeringer og parlament, industripolitisk orientering og vår respektive forsvarsstruktur og materiellbeholdning.

Pågående debatter i de nordiske land om nordisk forsvarssamarbeid, NATO-spørsmålet og saker knyttet til omstilling av forsvarsstrukturer er også med på å vise de ulikhetene vi har mellom oss som er mer og mindre fremtredende i våre samarbeidsområder.

Denne vinteren har diskusjoner om hvorvidt nordiske land kommer hverandre til unnsetning dersom et land skulle bli utsatt for en militær aggresjon vært fremtredende i flere land og særlig i Sverige. Det er for det første vanskelig å forestille seg hvordan en eksistensiell krise skulle arte seg i Norden i dag. I slike tenkte situasjoner er det viktig å ha med seg at internasjonale politiske og diplomatiske løsninger vil være det primære siktemålet og ikke bare enkeltland, men internasjonale organisasjoner vil bli tungt involvert. Skulle slike tiltak vise seg ikke å være tilstrekkelige vil situasjonen kunne få en militær dimensjon. Som både jeg, utenriksministeren og min svenske og finske kollega har sagt flere ganger så er det vanskelig å tenke seg at en sikkerhetspolitisk situasjon i et land i Norden vil kunne utvikle seg uten at det påvirker sine naboer. Likevel er det for meg viktig å minne om at det er et godt stykke derfra til å kunne garantere militær støtte. Det nordiske forsvarssamarbeidet gir ingen sikkerhetspolitiske garantier og for Norge ligger NATOs gjensidige forsvarsgaranti i bunn.

Vi må tørre å innse at vi ikke klarer å samarbeide om alt og at vi på enkelte områder må bli flinkere til å se forbi våre egne interesser og begrensninger og heller se på felles muligheter som på lengre sikt kan gi bedre resultater. Dette er «Smart Defence» eller «Pooling and Sharing» i praksis.

Innenfor rammen av NORDEFCO foretar vi nå en gjennomgang av styringslinjene i strukturen for å sikre en mest mulig effektiv omgjøring av politiske målsetninger til konkrete resultater.

Under det nordiske forsvarsministermøte i Rovaniemi i forrige måned startet vi arbeidet med å forsøke å formulere en felles visjon for det nordiske forsvarssamarbeidet. Selv om vi er enige om de positive sidene ved samarbeidet er det å definere hva dette egentlig handler om en krevende øvelse. De siste måneders forsvars- og sikkerhetspolitiske debatter i Sverige og Finland tydeliggjør at det kan være ulik vektlegging av formålet med deler av samarbeidet vårt. Jeg oppfatter ikke dette som et problem for det nordiske forsvarssamarbeidet. Jeg ser tvert i mot dynamikken som sunn og nødvendig. Gjennom diskusjoner om en felles visjon utfordrer vi oss selv og hverandre, noe som forhåpentligvis vil lede samarbeidet enda et steg videre.

Uansett er det viktig for meg å bidra til at jeg, mine utenriks- og forsvarsministerkolleger og våre departementer og etater vedlikeholder ryggmargsrefleksen som ser til Norden når forsvars- og sikkerhetspolitikk diskuteres internasjonalt. Slike prosesser blir viktigere for Norge å ta med seg videre når vi til neste år overtar formannskapet i NORDEFCO.

Interessen for nordisk sikkerhets- og forsvarssamarbeid er økende, både nasjonalt og internasjonalt. Dette er både et utrykk for at temaet er politisk viktig, men også at vi har utviklet et velfungerende samarbeid som interesserer utover det forsvars- og utenrikspolitiske området. Vi må derfor både bevare og videreutvikle det fleksible samarbeidet vi har etablert i NORDEFCO. Jeg setter pris på den fleksible og uformelle dialogen det nordiske forsvarssamarbeidet i dag har med Nordisk Råd, og jeg håper vi sammen kan videreutvikle denne på en praktisk og hensiktsmessig måte.

President,

Og la meg gjenta dette nok en gang; flernasjonalt samarbeid er nødvendig for å løse dagens og morgendagens forsvarsutfordringer. Dette skyldes ikke bare økonomiske begrensninger, men også knapphet på høykompetent personell i et presset arbeidsmarked for viktige personellkategorier. Alle europeiske land er nødt til å samarbeide mer innen forsvarssektoren for å unngå dramatiske kutt i styrkestrukturen og redusert evne til å møte nasjonale og internasjonale forpliktelser. I denne sammenhengen vil Norge fortsette å være pragmatiske og resultatorienterte og søke samarbeid der vi finner det hensiktsmessig. Det være seg i NATO, FN, EU eller andre strukturer som NORDEFCO og andre flernasjonale initiativ.

President,

I Norden er vi heldige. Vi har helt spesielle forutsetninger for samarbeid som vi bare er i begynnelsen av å finne potensialet av. Med et felles politisk, geografisk, historisk, kulturelt og språklig fundament er vi godt rustet til sammen å møte en krevende fremtid hvor militære kapasiteter fortsatt vil være etterspurt i den politiske verktøykassen.