Historisk arkiv

God militær beredskap

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Forsvarsdepartementet

Innlegg fra forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen som sto på trykk i Aftenposten 25. juni 2013. Vi har god militær beredskap i Norge. Den er da også resultat av en forsvarsomstilling som alle forsvarssjefer over de siste 10 år har stilt seg bak.

Innlegg fra forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen som sto på trykk i Aftenposten 25. juni 2013.

GOD MILITÆR BEREDSKAP

Vi har god militær beredskap i Norge. Den er da også resultat av en forsvarsomstilling som alle forsvarssjefer over de siste 10 år har stilt seg bak.

Sverre Diesen setter 24. juni spørsmålstegn ved om Forsvarets operative evne samsvarer med det sikkerhetspolitiske risikobildet. Fra mitt ståsted har Forsvaret fortsatt noe å strekke seg etter, slik det alltid bør være, men i store trekk er den operative evnen god. Sett opp mot de hovedoppgaver regjering og storting har satt Forsvaret til å utføre, er det forsvarssjefens vurdering at den operative evnen varierer fra tilfredsstillende til meget tilfredsstillende.

Dette betyr ikke at alle norske kvinner og menn med militær utdanning står klar til å rykke ut i strid på noen døgns varsel. Isteden har vi en gradert militær beredskap. Stående militære avdelinger utgjør kjernen i denne, og de har høy beredskap til enhver tid, året rundt. Vi snakker om helprofesjonelle hæravdelinger, sjømilitære styrker, flyskvadroner, spesialstyrker, cyberforsvarsavdelinger, etterretnings- og overvåkingskapasiteter og flere andre høykompetente enheter som er tilgjengelige på meget kort varsel. Denne kjernekapasiteten kan både kobles raskt til allierte styrker i NATOs felleskommando og bygges ut ved innkalling av militært utdannet reservepersonell hvis behov – eksempelvis hvis en krisesituasjon skulle bli langvarig.

Denne graderte beredskapen samsvarer godt med det sammensatte sikkerhetspolitiske landskapet av i dag. Den sikrer en kjernekapasitet både i sør og nord, forsterket ved at også Panserbataljonen nå gjøres til stående avdeling, ved siden av Telemark bataljon. Sammen med stående allierte styrker utgjør denne kjernekapasiteten Norges terskelforsvar mot eventuelle overraskende militære anslag. Skulle en krise – hjemme eller ute – bli mer langvarig, kan kjernen bygges ut over tid. Det ville være dårlig forsvarsøkonomi og ganske unødvendig å sette alt vi har av kapasiteter og kompetanse «på krigsfot» i fredstid.