Kjønnsnøytral verneplikt: En milepæl for Forsvaret

Av Anne-Grete Strøm-Erichsen (A), forsvarsminister

Fredag 14. juni behandlet Stortinget innføring av kjønnsnøytral verneplikt i Norge. Det vil være et av de viktigste likestillingspolitiske tiltakene siden kvinner fikk stemmerett i 1913.

Innføring av stemmerett for kvinner for nøyaktig hundre år siden var en historisk milepæl og et vendepunkt for kvinners frihet og rett til innflytelse. Siden den gang har Norge kommet langt innen likestilling.

Forsvaret leder an i offentlig sektor når det gjelder tenkningen omkring kompetanse og mangfold. En ny kompetansereform er i gang i forsvarssektoren nå, og grunnlaget ble lagt i stortingsmeldingen «Kompetanse for en ny tid» som regjeringen la fram i februar.

Likestilling, mangfold og nye former for kompetanse er nødvendig for å øke den operative evnen i et forsvar som har fått nye og mer komplekse oppgaver. Vi må lete etter de best egnede og mest motiverte i hele befolkningen, ikke bare i en del av den. Det vil alltid være behov for den tradisjonelle soldaten; mennesker med gode fysiske og militære ferdigheter som kan utøve Forsvarets kjerneoppgaver i felt. Men Forsvaret trenger også flere medarbeidere med spisskompetanse innen områder som logistikk, teknologi og ledelse, som kan analysere, se helhet og som er gode på kommunikasjon. Ulikhet gir kreativ tenkning og nye måter å løse oppgaver på. Selv om vi har ansatte med høy kompetanse i dag, er dette kvaliteter som Forsvaret har stadig større behov for.

Derfor trenger Forsvaret flere kvinner. Og for å få til det, trenger vi nye og kraftfulle virkemidler.

Vi satte oss et mål; 20 prosent kvinner i militære stillinger innen 2020 ble vurdert som realistisk. I 2012 var den på 8,5 prosent.

Dette er ikke godt nok.

Til tross for at flere regjeringer har forsøkt å få flere jenter til å velge Forsvaret, er andelen knapt økende. Blant elever som ble tatt opp til grunnleggende befalsutdanning i 2012 var 15 prosent kvinner. Av de som møtte til førstegangstjeneste var 10 prosent kvinner,  og av de som deltok i internasjonale operasjoner var i underkant 9 prosent kvinner. 

Dette kan vi ikke leve med, dersom vi skal ha et forsvar som er på topp også i tiårene framover. Og la det være helt klart: Det er ikke kvinnene som skal forandre seg. Det er Forsvaret som skal utvikle seg. Derfor er vedtaket om å innføre kjønnsnøytral verneplikt historisk.

Regjeringen tar sikte på å ha et lovutkast klart for høring i løpet av 2013, og å legge frem en lovproposisjon om kjønnsnøytral verneplikt våren 2014. Målet er at lovendringen trer i kraft i 2015.

Flere kvinner vil gi Forsvaret større bredde, flere gode hoder og økt operativ evne. Kvinner gjør kort og godt Forsvaret bedre. Innføring av kjønnsnøytral verneplikt er derfor en seier for likestilling generelt og for Forsvaret spesielt. Det bringer oss et langt skritt videre i arbeidet med å sikre et forsvar for en ny tid.

(Publisert i ulike lokalaviser, juni 2013)