- Kongsvinger: En levende by og en levende festning

Kongsvinger festning, 13. august,
åpningstale ved statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen

Fylkesmann, ordfører, fylkesordfører, kommandant, Forsvarsbyggs ledelse,
Venner av Kongsvinger festning,

Kjære alle sammen,

Det er alltid godt å komme hit til Kongsvinger festning. Det er godt å komme til en levende by og en like levende festning. Her har jeg vært tidligere. Jeg ble fra første stund fascinert både av det kompakte stjerneformede bygningsverket og den vakre, men strategiske plasseringen for å sikre viktige ferdselsårer og grensen mot Sverige.

For en som har investert mye politisk arbeid i Forsvarets kulturvirksomhet, er dette en dag jeg har sett fram til.

Jeg ble tidlig klar over verdien av våre nasjonale festningsverk og Forsvaret som kulturbærer. Og her på Kongsvinger var det ikke vanskelig å la seg begeistre over gode ideer og utviklingsmuligheter av denne unike festningen for bevaring gjennom bruk.

Med Stortingsmelding 33 «Kultur og forsvare» lyktes vi med å gi en samlet framstilling av Forsvarets kulturvirksomhet. Det var i 2009.

Jeg tror mange, selv på Stortinget, ble overrasket over omfanget.

Jeg er i hvert fall trygg på at meldingen bidro til økt bevissthet om bevaring og vedlikehold.

Og at det følger behov for tydelige økonomiske prioriteringer og valg.

I min sektor har vi fem profesjonelle korps, sju museer og 14 nasjonale festningsverk.

Vi er en vesentlig aktør i kultur-Norge, også som tilrettelegger for andre kulturformidlere.

Fortsatt liker jeg å minne om at jeg har gleden av å bestyre det som også er Norges nest største kulturdepartement! I Forsvaret har vi en stor kulturarv å forvalte.

I dag står jeg her, i morgen har jeg gleden av å åpne operaen «Elskovsdrikken» på Oscarsborg. Det vil jeg kalle en god uke for en forsvarsminister.

Men det er først og fremst en god uke fordi jeg kommer til Kongsvinger og ser resultatene av mål vi satte oss i 2009.

Jeg ser at beslutninger og bevilgninger omsettes til en ny og spennende fremtid for Kongsvinger festning og by.

Jeg ser at regjeringens visjon om å løfte fram og videreutvikle Forsvarets rolle som kulturbærer, kulturforvalter og kulturformidler blir ivaretatt.

Jeg ser at Forsvaret er med og bidrar til noe unikt positivt til samfunnet.

Og jeg ser at nye og viktige samarbeidsflater skapes mellom Forsvar, lokalt næringsliv og lokale myndigheter.

Vi bidrar til økt verdiskaping og vekst i sysselsetting.

Og vi holder festningene våre levende.

Festningene er vakre, men de er ingenting om de ikke er levende.

Festningene forteller en historie, men forblir tause om vi ikke evner å formidle denne i ny språkdrakt.

Festningene blir militærhistorisk kuriosa, om ikke vi nyttiggjør oss av disse til et bredere kulturtilbud.

Og endelig vil festningene forvitre og tape sin verdighet, hvis ingen tar ansvar for å fornye og vedlikeholde disse.

Fortellingen om våre nasjonale festningsverk handler om å spille på lag med kultur- og næringsaktører.

At vi sammen bidrar til økt og ny bruk gjennom fornying, utvikling og kreativitet.

Hele tiden med respekt for festningens historiske egenart og verdighet.

Det er kort og godt historien om våre 14 nasjonale festningsverk som strekker seg fra Vardø i nord til Møvik i sør.

I dette arbeidet ligger Kongsvinger festning helt i front.

 

Kongsvinger festning er et vakkert og storslått landskapsmerke. Et ruvende og solid plassert festningsanlegg tronende over mektige Glomma.

Et blikkfang som har skapt respekt og ærefrykt gjennom mange hundre år.

Slik har det nok også vært for skogens mann, for dikteren fra Eidskog, Hans Børli, da han kom hit.

I fortellingen «Det smalt et skot» hører vi om Anne og guttungen Nils som reiser inn til Kongsvinger for å selge multer.

Møtet med festningen bringer fram fortellinger om da bestefar ble skutt på av svenskene ved Lierskansen. Om svenskene som aldri klarte å innta Kongsvinger festning. Ja, sier Anne, de svenskene må være noen store naut, for der oppe på festningen sto kanoner med løp så grove som ovnsrøret hjemme.

Mange har som Børli latt seg fascinere av festningen i stein og mørtel med himmelen som tak. Og de har latt seg skremme av kanonene.

Königs Winger vet vi, ble betegnelsen på kongens grunn og festning da den ble grunnlagt i her på slutten av 1600-talet.

I starten var den som en utpost å regne. Etter hvert opplevde festningen stor tilvekst og i 1703 åpnes tre vertshus i leiren.

Sakte, men sikkert springer det ut et liv fra festningen. Slik vi har sett mange andre steder, skaper en militær fortifikasjon grunnlaget for handel, befolkningsvekst og bosetting.

Glomma som transportveg spilte nok også inn.

I 1854 får tettstedet rundt festningen status som kjøpstad og tar navnet Kongsvinger.

Siden den gang har det vært tette forbindelser mellom festning og by. En gjensidighet og et fellesskap, men også med klare skiller.

Festningene ble bygget for å holde folk ute. Det satte nok også sine begrensinger på «vingersfolk» sin befatning med det som var bak murene.

Portene til festningen er heldigvis for lengst åpnet.

Og festningen som aldri er blitt beleiret eller erobret, er i ferd med å erobre stadig flere hjerter.

Det er fordi vi har en levende festning.

I dag markerer vi en ny og viktig milepæl.

For i dag tar Kongsvingers handelsstand plass der hvor festningskommandanten en gang var nærmest enerådende.

Der kommandanten holdt hus inntil 2005, rykker de beste kokker og kjøkkensjefer inn og gir oss en restaurant i toppklasse.

Der i kasernen hvor soldatene fikk nødvendig ro og hvile, er nå velutstyrte hotellrom med myke senger.

Vi har et festningshotell i helt unike omgivelser.

Derfor er dette en merkedag for Kongsvinger by og hele Hedmark fylke.

 

På en dag som dette har mange grunn til å være stolte og glade.

Det gjelder ikke minst alle dem som har vært med å gjøre dette mulig.

Flere gode krefter har trukket sammen.

Kommune og fylkeskommune bør nevnes. Det bør også riksantikvar i tillegg til Kongsvinger Festnings Venner og lokalt næringsliv

Forsvarsbygg gjennom Nasjonale festningsverk og Utvikling har hatt en særlig viktig rolle.

Deres oppdrag er både bevaring og nyskapning. Bevare festningene etter antikvariske prinsipper.

Og nyskapende i publikums møte og opplevelser med festningene i samarbeid med eksterne aktører.

Slik sikrer Forsvarsbygg oss levende og åpne festninger.

Dette gjelder alle våre 14 nasjonale festningsverk.

Her på Kongsvinger festning ser jeg begge deler.

Jeg ser en vedlikeholdt og rehabilitert festning. Det er jeg trygg på at også Riksantikvaren ser.

Jeg ser flere og nye spennende leietakere og næringsaktører som nå utøver sitt virke her.

Og jeg ser gamle leietakere som Kongsvinger Festningsmuseum få selskap av viktige kulturinstitusjoner som Norsk Fengselsmuseum og Hedmark Fylkesmuseum

Summen av dette er at det skapes liv på festningen. Liv som igjen gir gode ringvirkninger i lokalsamfunnet.

Det er en by i utvikling med Kongsvinger festning i sentrum.

Selv uten skarpt i kanoene, er jeg derfor trygg på at stattholder Gyldenløwe, festningens grunnlegger, ville smilt med oss i dag.

 

Kjære alle sammen,

Vi tiltrekkes av festninger som holder de historiske tradisjonene i hevd. Vi lar oss lokke når artister og kunstnere får opptre i skikkelige omgivelser. Og vi lar oss friste av god mat og et overnattingsopphold med et unikt historisk sus.

Kongsvinger festning gir oss alt dette.

Gratulerer med dagen!