Lanserte første manual i krigens folkerett

Forsvarets Stabsskole, 23. mai 2013
Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug

Sjekkes mot fremføring.

Forsvarssjef, sjef Forsvarets Høgskole, mine damer og herrer,

Dagen i dag er en milepæl innenfor krigens folkerett.

For fire år siden besluttet Forsvarsdepartementet at det skulle skrives en norsk manual i krigens folkerett som skulle gjengi innholdet i reglene i væpnet konflikt og norsk syn på tolkningen av disse.

Nå er den her.

I dag markerer vi at Norge er et av få land i verden som har en slik manual i krigens folkerett.

La meg starte med å takke. Vi bør være bedre på det. Å snakke om det gode arbeidet som er gjort.

Mange har gitt viktige bidrag.

Først: takk til juristene ved Forsvarets Stabsskole som har utarbeidet manualen.

For det andre: takk til juristene i Forsvarsdepartementet - som har gjennomgått innholdet.

Takk til viktige fagmiljøer som har gitt sine innspill. Derfor går den tredje takken til litt flere: er stor takk til Utenriksdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Norges Røde Kors, Generaladvokaten, og til alle i Forsvaret som har bidratt.

Gjennom deres innspill har manualen vi presenterer i dag blitt til det den er: et solid produkt som gjenspeiler norsk syn på viktige problemstillinger innen krigens folkerett.

På noen produkter står det «one size fits all». Alle som har prøvd slike vet følgende: Ofte er ikke det sant. Det er mer slik at «one size - fits nobody». Her tror jeg vi har et unntak: dette er en manual som faktisk kan passe alle. Den er et relevant verktøy for mange.

Manualen henvender seg til først og fremst til offiserer fra løytnant til oberstløytnant. Men alle med interesse for krigens folkerett kan ha nytte av den. Fra de som arbeider med konflikter eller konfliktstudier, og ikke minst vi som besluttende myndigheter.

Kanskje enda viktigere er det at vi gjennom en slik norsk manual viser at selv en liten stat som Norge kan spille en stor rolle i utviklingen av krigens folkerett. Dette er et viktig spørsmål om verdier.

Krigens folkerett er et rettsområde som i stor grad utvikles gjennom sedvanerett og statspraksis.

Denne manualen gir en norsk avdømming av viktige spørsmål som vi er berørt av og som angår Norge og det norske Forsvaret.

Som politisk ansvarlig i forsvarssektoren har et ansvar for at krigens folkerett etterleves. Først og fremst i Forsvaret og i de operasjonene Norge deltar i, men også mer generelt. Jeg brenner politisk for å øke fokuset på at det skal finnes regler i krig - at krigens folkerett respekteres. At det er avgjørende viktig at den etterleves, fordi det definerer oss som samfunn, hva vi bruker soldater og statens ytterste maktmiddel: Forsvaret til.

En vedvarende og styrket oppmerksomhet om krigens folkerett er påkrevd. Det er i norsk interesse. Vi må tilstrebe bred enighet om disse viktige prinsippene. Slik er det dessverre ikke alltid. I operasjonene Norge har deltatt i de siste ti år har vi sett en foruroligende tendens til at krigførende parter mangler respekt for de grunnleggende humanitærrettslige prinsippene. Det gjelder spesielt beskyttelse av sivile i væpnet konflikt. Akkurat nå pågår det en stor internasjonal konferanse her i Oslo om nettopp beskyttelsen av sivile i væpnet konflikt («Reclaiming the protection of civilians in armed conflict»). Regelverket brukes hver dag.

Som jeg var inne på - en ting er å enes om prinsippene. Noe annet er å anvende disse i praksis. Genève-konvensjonene ble vedtatt for over 60 år siden. Det er ennå lenger siden Henry Dunant så lidelsene i slaget ved Solferino. På det tidspunktet var konfliktbildet et annet enn dagens: i 1949 stod man først og fremst ovenfor tradisjonelle kriger mellom stater. I dag derimot er det i stor grad asymmetrisk krigføring som preger trusselbildet, og strid mellom stater og opprørsgrupper. Krigene og konfliktene har med andre ord endret seg.

Manualen tar for seg disse utfordringene. Den presenterer stoffet på en forståelig måte og tar hensyn til de som anvender reglene, nemlig soldaten og offiseren. Formuleringene og forklaringene er skrevet ut ifra hva de trenger å vite. Hvem er lovlig mål? Hvem kan jeg anholde? Hvilke rettigheter har krigsfanger?

For å sette det på spissen, slik Røde Kors gjorde i en kampanje som fortsatt sitter i mitt hode – og som viser noe av utfordringen satt på spissen: "Kan man bombe en skole etter skoletid?". "Er det lov å drepe sivile om man bare tar livet av en 10-12 stykker?".

Akkurat her mener jeg mye av manualens verdi ligger. Det er våre soldater som til sist står ansikt til ansikt med krigens mange dilemma. De er de som anvender krigens folkerett på bakken. Her har manualen sin styrke. Den forklarer innholdet i jussen på en forståelig måte. Den gjør faget tilgjengelig for brukerne. Akkurat dette er avgjørende.

Det er viktig fordi krigens folkerett er et rettsområde som byr på meget vanskelige etiske vurderinger. Satt på spissen hva veier tyngst: militær nødvendighet eller beskyttelsen av sivile? Det ligger et stort ansvar på våre soldater til å foreta riktig valg i slike situasjoner.

I dagens asymmetriske konfliktbilde er vi blitt vant med å forholde oss til en motstander som ikke selv alltid følger reglene for krigføring. Hva gjøre det med oss? Det kan få en til å spørre hvorfor vi da skal følge reglene selv.

Men reglene er viktige i seg selv.

La meg på vegne av regjeringen - og med krigens folkerett sold i ryggen - være klinkende klar. Det at fienden ikke følger reglene for krig utfordrer ikke reglene i seg selv. De bygger ikke på gjensidighet. Det at fienden bryter dem fritar ikke oss fra å følge dem.

Dette er mitt viktigste budskap i dag: Vi er forpliktet til å kjempe etter krigens regler fordi disse reglene til sist er det eneste som gir både soldater og sivile beskyttelse i krig og væpnet konflikt.

Ved å kjempe etter krigens regler sikrer vi og en annen essensiell standard: det gir legitimitet til bruk av makt. Få om noen ting er viktigere for Forsvaret oppfattes som en legitim og troverdig aktør. Vi bygger tillitt overfor sivilsamfunnet, men også til verdenssamfunnet for øvrig. Det er legitimiteten som avgjør samfunnets syn på operasjonene i Libya. På vår innsats i Afghanistan. Det er nettopp når fienden velger å ty til ulovlige midler at vi må fremstå som et godt eksempel.

Forsvaret består av meget profesjonelle og dyktige soldater som handler innenfor de rettslige rammene. Dette skal vi fortsatt kjennetegnes av.

Krigens folkerett er aktuelt for Forsvaret, hver eneste dag. Ikke minst ute. Vi blir stilt overfor vanskelige valg, i pressede situasjoner, og må reagere raskt. Da er det viktig å ha reglene i ryggmargen og at kunnskapen og riktige holdninger sitter. Denne manualen i krigens folkerett gir grunnlag for å bygge kunnskap og de rette holdninger. Den sikrer at våre styrker er utrustet med den riktige vurderingsevnen og dømmekraften.

Forsvarsdepartementet og Forsvaret satser stort på å bygge kunnskap om krigens folkerett.

(For tiden pågår «Soldatundersøkelsen». En spørreundersøkelse av soldaters kunnskaper og holdninger til krigens folkerett. Vi gjennomfører den hvert fjerde år sammen med Røde Kors. Resultatene sist gang viste en tydelig forbedring fra 2004 til 2009. Vi forventer også gode resultater denne gangen. I år utvides undersøkelsen til også å omfatte befal, og alle forsvarsgrener.

Det satses betydelig på undervisning: alle vernepliktige har fire timer obligatorisk undervisning i krigens folkerett under førstegangstjenesten. De får også tilbud om ytterligere undervisning med mulighet for å avlegge eksamen og få studiepoeng).

Med et slikt solid grunnlag mener jeg våre soldater er godt rustet til å foreta de riktige vurderinger i tøffe situasjoner. Manualen vil være ytterligere et hjelpemiddel til at vi også på dette området fortsetter å være blant de beste i verden.

Som statssekretær er det mitt håp at manualen vil være til hjelp og bli et godt benyttet verktøy ved planleggingen av operasjoner og oppdrag.

I en kronikk i Dagbladet 8. mai 2003, noen år før han gikk bort skrev tidligere Generalmajor, veteran og president i Norges Røde Kors, Bjørn Egge at Norge må beskytte krigens folkerett med alle de midler og den tyngde vi har.

Få kan understreke viktigheten av at krigens regler etterleves bedre enn de som var og er levende bevis at også i krig finnes regler.

Egge hadde en enkel begrunnelse – jeg vil gjerne avslutte med hans kloke ord: "dersom vi begynner å tilpasse reglene til situasjonen, har vi ingen regler lenger". Derfor er dagen i dag en viktig merkedag.

Les mer:
Manualen kan lastes ned her: http://hogskolene.forsvaret.no/forsvarets-hogskole/Sider/manual-i-krigens-folkerett.aspx