Historisk arkiv

Medaljeseremoni, Tactical Air Detatchment, 28. august

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Forsvarsdepartementet

Ved statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen, Gardermoen.

Ved statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen, Gardermoen.

*sjekkes mot fremføring*

Soldater,

Kjære alle sammen!

Det er veldig godt å se dere her i dag.

Medaljeseremonier som dette er viktige. Det gir oss mulighet til å uttrykke vår takknemlighet, og at vi kan dele den glede og stolthet vi føler sammen med dere soldater.

Det varmer å se mange av dere som har tatt tørnen hjemme mens våre soldater har vært ute. Ektefeller og kjærester, barn og foreldre, søsken og nære venner – dere har vært berørt av oppdraget.

Det er dere som har kjent mest på savnet, uroen og engstelsen. I dag vil jeg takke dere for den støtten dere har gitt våre soldater mens de har vært ute. Det betyr uendelig mye.

 «Å være forberedt på alt – er alt», skriver Shakespeare. Dere soldater har levd og arbeidet med en slik innstilling.

I de månedene dere har gjennomført oppdrag i Afghanistan, har ingen oppgave vært for stor, ingen oppgave for liten. Dere har vært forberedt på alt.  

I størrelse, i antall soldater og fly stiller vi i andre rekke. I forhold til hva vi klarer å levere, er dette oppdraget likevel ganske så unikt.     

Tenk bare på følgende. I løpet av ni måneder har vår Tactical Air Detachment transportert i alt 9500 passasjerer og 1.5 millioner kilo gods.

Det gir omtrent 35 passasjerer hver eneste dag. Og med seg – har de hatt en ganske stor oppakning. Ja, faktisk mer enn fem og et halvt tonn hver.

Jeg møtte flere av dere i Kabul i april. I sol og klarvær fløy vi fra Kabul og til Mazar-e Sharif.  I et av våre nye Hercules fly. Slett ikke uten risiko, men likevel en av de enkle turene forsto jeg.

Jeg fikk høre om turer som ikke var som denne. Om de gangene dere landet og lettet fra usikrede flyplasser i Afghanistan nattestid. Om lasting inn og ut av flyet med nattoptikk og motorene i gang. Og om da tiden har vært avgjørende.

Det fortalte meg mye om mot og selvoppofrelse. Om det omfattende og velsmurte apparatet som må være der skal oppdrag som dette løses. Og om all trening som gjøres i forkant for at alt skal fungere når det virkelig trengs.

Besetningsmedlemmer og teknikere, bakkepersonell og støtteapparat. Hver og en holder dere et høyt nivå på deres fagfelt. Ja, vi har topp moderne fly, men vi kommer ingen veg uten de rette og kompetente menneskene.

Det har også våre allierte lagt merke til.

ISAF69 har ikke bare vært deres kallesignal. Det har vært ensbetydende med pålitelighet og profesjonalitet. Det har vært visshet om at jobben utføres og at et norsk transportfly er på vingene.

Takket være dere høster Norge lovord internasjonalt. Vårt omdømme blant våre allierte er godt. Og Forsvarets omdømme her hjemme er solid.

Jeg er stolt av et Luftforsvar som gang etter gang leverer kvalitet, ute når det trengs og hver dag her hjemme.

Og jeg er imponert over hvordan miljøet rundt 335-skvadronen på Gardermoen har reist seg etter den tragiske ulykken som i fjor vinter tok livet av fem nære og gode kolleger. Det vitner om et helt unikt avdelingssamhold.   

Dere kommer hjem til nye utfordringer og nye oppgaver for Luftforsvaret. Dere skal være med på en stor omstilling.

Dere går i gang med dette i visshet om at oppdraget i Afghanistan er løst på en fremragende måte. Med avslutningen på dette bidraget, rykker vi også nærmere det tidspunktet da ISAF-operasjonen er over.

Selv om vi står overfor et land der utsiktene til varig fred og stabilitet, tidvis kan synes små, vil jeg dere på en dag som dette skal huske følgende: 

For mer enn ti år siden gikk vi inn i Afghanistan med enstemmig mandat fra FNs sikkerhetsråd.

Vi gjorde det for å hindre at landet igjen skulle bli et arnested for internasjonal terrorisme.

Vi sa ja til å ta vår del av ansvaret.

Det har vi gjort gjennom å styrke afghanernes evne til selv å ta vare på sikkerheten i eget land.

Gjennom det bidrar vi også til sikkerhet her hjemme.

Oppdraget har handlet om mer enn det. Det har handlet om å skape et bedre liv for folk i Afghanistan.

Det handler om å bidra til demokrati og utvikling.

Innsatsen for demokrati og utvikling lykkes best med sikkerhet og stabilitet.

Det er vårt oppdrag. Det er dette som gir engasjementet mening.

Dere har vært en del av det oppdraget.

Jeg ønsker at dere på en dag som dette er stolte av dere selv og hverandre – for det er nemlig vi. Ta vare på det gode kameratskapet og de mange minnene.

I dag vil jeg på vegne av regjeringen takke hver enkelt av dere for den innsatsen dere har gjort, for mennesker der ute og for oss her hjemme. Den innsatsen betyr mye.

Velkommen hjem og lykke til videre!