Møte med krigsseilere og pårørende, Risør, 3. august 2013 - Lunsjtale

Ærede krigsseilere, kjære familie av krigsseilere, kjære alle sammen,

Vi er i konvoibyen Risør. Selve symbolet på anerkjennelsen av våre krigsseilere.

Else og Leif Heimstad visste hva de ville. De ville skape en fredfull havn og et møtested for dem som opplevde krigens grufullhet på et opprørt hav.

Samvær med dem som har delt samme skjebne vet vi har stor betydning når sterke opplevelser skal bearbeides.

Noe annet er samfunnets respekt og anerkjennelse for det man har vært med på.

Her i Risør har dere gjennom mange år fått begge deler.

Lang er navnelisten over dem som har opplevd ekteparet Heimstads bunnløse raushet og omsorg.

Vi er mange som i dag ønsker å uttrykke vår takknemlighet for disse varme og driftige hender.

Våre krigsseilere søkte hyre på et skip som ble satt til oppgaver dere var uvitende om.

Kong Neptun skulle det vise seg, var ikke den største faren.

Fortellingene fra denne tiden er sterke og levende. De er brutale og høydramatiske.

Jeg er trygg på at krigsseilernes unike historie er godt bevart for fremtidige generasjoner.

Det er fordi disse ramsalte og dramatiske historiene engasjerer. Mange unge har hatt besteforeldre som seilte under krigen. De ønsker å vite mer.

Om mot og store heltedåder.

Og om kamp, smerte og lidelser - under og etter krigen.

Dette angår oss. Det er vår nære historie.

Takket være dagboknotater, brev og øyenvitneskildringer, sjøsetter Jon Michelet et stort og viktig romanepos. Med sin unike formidlingsevne og innsikt i sjømannslivet, gir han sjøens helter et ansikt for lesere i alle aldre.

En annen er Oddvar Schjølberg. Gjennom flere bøker har han lånt sin skarpe og gode penn til krigsseilere. Det er spennende og medrivende.

Boken som nå gis ut, om Trygve Laheim Johansen, krigsseileren fra Stallogargo, er akkurat slik. Ekte, sterk og hjerteskjærende.

Jeg vil også takke Aktive fredsreiser som lar unge mennesker lære om tiden da ufrihet og urett rammet vårt land. Dere viser dem krigens pris. Og dere gir ungdom tro på at konflikter kan løses og at fred kan skapes.

Historien om krigsseilerne, kan ikke skrives uten å ha med familiene. Også de fortjener den største heder.

Få i dag forstår hvilken påkjenning det må ha vært å ha sine kjære ute på utrygt hav. Vi aner kun de stunder med uvisshet og fortvilelse.

Det var dere, de pårørende, Erik Bye tenkte på da han skrev:

Godt det finnes folk iblant oss
Som er skapt for våkenetter.
Du som rår, hold hånden over
Alle dem som ikke sover

Jeg ønsker dere alle en riktig hyggelig dag og en god lunsj.

Skål!