Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) 10 år, 11. juni 2013

*sjekkes mot fremføring*

 

Aller først: Gratulerer til Nasjonal Sikkerhetsmyndighet!

Ti år er slett ingen alder. I hvert fall ikke for et direktorat. Sine unge år til tross, har vi et NSM med en tydelig og gjenkjennelig stemme i den norske sikkerhetsdebatten.

Det skal godt gjøres på ti år. Og det skal godt gjøres for et direktorat som fikk i oppgave å arbeide med både militær og sivil sektor. Dere har støtt på kulturforskjeller. Dere har navigert i et til tider vanskelig og raskt omskiftelig farvann.

For endringene de siste 10 årene har vært omfattende. Som ansatte i NSM har dere stått midt i disse.

 

Ta informasjonsteknologien. 10 år er egentlig fryktelig lenge. Tenk bare på de sosiale mediene som mange av oss i dag bruker med største selvfølge. 

Vi har lett for å glemme at da NSM ble etablert satt en ukjent Mark Zuckerberg fortsatt på gutterommet på Harvard og holdt på med det han da kalte Facemash.

Og vi vi skal huske at da Twitter så dagens lys, hadde NSM alt virket i tre år.   

I dag har Facebook mer enn 800 millioner brukere. Twitter nærmer seg 200 millioner.

Til glede for mange av oss. Og viktig for et levende demokrati og for ytringsfrihet.

Men samtidig også et bilde på noe annet. Nettets eksplosive tilgjengelighet, en grenseløs datatrafikk og et nettsamfunn med iboende sårbarheter.

For det er også slik at begreper som «trojanske hester» eller «phishing» for ti år siden i beste fall fremkalte et skuldertrekk.

Vi snakket mest om datavirus fordi det kunne gjøre hjemme PC’en til tider ubrukelig.

I dag er dette rammet inn av et helt annet alvor.

Det har vært ti spennende og utfordrende år for NSM. La meg på en dag som dette fremheve tre ting.

 

Det handler for det første om tillit og tilgjengelighet.

Som forsvarsminister opplever jeg at NSM har tillitt. NSM blir lyttet til når det er tale om sikkerhetstilstanden i privat eller offentlig sektor.

NSM minner oss ofte om de ubehagelige sidene ved vårt moderne samfunn.

Det at det forebyggende sikkerhetsarbeidet må tilpasses et risikobilde i stadig utvikling. At gapet mellom truslene og sikkerhetstiltakene øker. Og at en god sikkerhetskultur er så å si skjelettet i en sunn organisasjon.  

Jeg vil gi NSM honnør for at dere skaper oppmerksomhet om en risiko som angår oss alle.

Dere gjør dere tilgjengelig for mange sivile aktører som trenger råd og kunnskap.

Jeg vil spesielt framheve de årlige sikkerhetskonferansene. De samler et bredt publikum. De setter en dagsorden for alle som har sikkerhet som ansvarsområde. Og de viser at alle har vi et ansvar.  

NSM har en åpen dør til samfunnet. Og dere inviterer til samarbeid.

 

Samarbeid. Det er mitt andre stikkord.

NSM er barn av et moderne ekteskap. Dere har to foresatte som ikke bor sammen. De har hver sin jobb de skal skjøtte. Like fullt, er det to foresatte som må jobbe tett sammen.  

Vi må samarbeide og vi må forstå sammenhenger.     

Da NSM så dagens lys, var dette medvirkende. Behovet for å kunne se sikkerhet i en bredere sammenheng. På tvers av sektorer.

Vi fikk en ny sikkerhetslov. Vi hadde med oss en Sårbarhetsmelding. Det var behov for å klargjøre roller og oppgaver. NSM som et eget direktorat var et svar på dette.

Et NSM som synliggjorde at sikkerhetsloven ikke bare gjaldt militæret, men også det sivile samfunnet.

Et NSM som med faglig autoritet og et tydelig mandat kunne utføre viktige kontroll- og tilsynsoppgaver.

Det var fornuftig den gang og det er bare enda mer relevant i dag.

Jeg er glad for at mange aktører NSM samarbeider med er her i dag. Fortsett med det.

Vi trenger helhet og oversikt fremfor mer fragmenterte miljøer. Vi trenger sektorovergripende tiltak. Vi trenger å samarbeide i møte et mer komplekst trusselbilde.

Og vi trenger kunnskap og kompetanse om hvordan man skal beskytte og sikre eiendom, bygg og anlegg mot spionasje, sabotasje, kriminalitet eller terrorhandlinger.

Forbedring av terrorberedskapen har siden 22. juli 2011 vært en av regjeringens aller høyest prioriterte oppgaver.

En styrking av NSM hører med til dette. Fordi NSM er en sentral del av den totale beredskapen, har regjeringen gitt NSMs budsjett et markant løft. I langtidsplanen for Forsvaret legges det opp til en gradvis økning av NSMs budsjett for hele tidsrommet 2013-16.

NSM har allerede et bredt mandat. Det skal videreutvikles. Med økte ressurser og mer tilpassede regelverk.

Mye har allerede skjedd.

NSM har styrket samarbeidet med PST og E-tjenesten. En samordnet trusselvurdering er kommet på plass. Den gir oss et mer utfyllende bilde av truslene vi står overfor. 

Den gjør det mulig å kunne erkjenne risiko, iverksette tiltak og samhandle bedre. 

NSM har også fått en styrket rolle innen sikring av kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner.

Og regjeringen har gitt et markant løft for den nasjonale CERT-funksjonen.

 

Mitt tredje og siste stikkord er rettet framover. Det er hvordan NSM skal utvikles de kommende ti årene.

Hva bør være viktige satsningsområder?

Hvordan skal NSM møte et endret trusselbilde?

Hvordan skal lovverket og regelverk utvikles? 

Vi ser det er behov for en mer helhetlig tilnærming til de ulike sikkerhetsutfordringene som samfunnet står overfor.

I vår tenkning og forebygging må vi bli flinkere til å løfte blikket. Vi må se sikkerhetsarbeidet på tvers av sektorene. Vi må ha grenseoverskridende tiltak. 

Den nasjonale strategien for informasjonssikkerhet er et slikt tiltak. Den angir en retning også for andre sikkerhetsrelaterte områder.   

I bunn og grunn er vi mennesker den største sikkerhetsutfordringen. Vi skaper sårbarhetene, og vi er nøkkelen til å lukke sikkerhetshullene.

NSM arbeider i en nisje som krever tung faglig kompetanse. Mennesker med sikkerhetskompetanse er ettertraktet i både offentlig og privat sektor, og vi kjemper om de samme kloke hodene. Også her må vi tenke grenseoverskridende.

I kompetansemeldingen for Forsvaret la vi stor vekt på behovet for kompetanseflyt og utveksling av kunnskap. Vi må bli flinkere til å hente inn kompetanse som er utviklet i andre sektorer. Og vi må søke samarbeid med sivile utdanningsinstitusjoner. 

Dette angår også NSM. Dere har allerede et godt samarbeid med sivile utdanningsmiljøer. Og dere fortsetter å tenke i de baner. Det er derfor svært gledelig at det nå etableres et forskningssenter i informasjonssikkerhet ved Høgskolen i Gjøvik.

Jeg vil gi honnør til Cyberforsvaret, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets forskningsinstitutt for dette. Det er tidsriktig og det er relevant for en bedre nasjonal sikkerhetstilstand.

Noe annet er sikkerhetsloven. Den er som kjent gjenstand for revisjon. Med NSM som viktig bidragsyter. Vi trenger en sikkerhetslov som reflekterer samfunnets enorme endringer det siste tiåret. Det gjelder ikke minst på det teknologiske området.   

Informasjonssikkerhet, sikkerhetsgraderte anskaffelser og personellsikkerhet – de berøres alle av dette.

Målet må dessuten være å skape et regelverk som i større grad står seg over tid gitt den teknologiske og samfunnsmessige utvikling.

Vi ønsker et NSM som kan fortsette å utøve sine oppgaver i takt med endringene rundt seg. Vi vil vite om dagens etatsstyringsmodell er riktig også i dag. Og vi vil vite om dagens innretning og oppgaver er levedyktig også i de kommende ti år.

Dette er blant spørsmålene vi vil få belyst i rapporten «Evaluering og videreutvikling av NSM». Den FD-ledede prosjektgruppens arbeid kommer på et gunstig tidspunkt. Jeg ser frem til å lese denne og anbefalinger som NSM kan bygge videre på i den neste 10-års perioden.

 

Gjennom 10 år har NSM evnet å fornye og tilpasse seg store endringer. Dere har tatt på dere nye oppgaver. Dere har påpekt behov for endringer. Og dere har fått gjennomslag for endringer.

Fordi dere ønsker å være i takt med tiden.  Og fordi dere vil verne som våre samfunnsverdier.

Det er for meg en tidløs og god visjon.  

Gratulerer med dagen!