Norges vilje og evne til å bidra i NATO

Torsdag startet et viktig forsvarsministermøte i NATO. Finanskrisen med tilhørende reduserte forsvarsbudsjetter utgjør en alvorlig utfordring for NATO-alliansen og dermed også for Norge. Finanskrisen er derfor et naturlig tema for denne ukens forsvarsministermøte i Brussel. Norge bruker mest på forsvar per innbygger i Europa. 

Per Olav Ødegård understreker et viktig poeng i sin kommentar i VG 13. februar der han trekker frem den økende skjevheten i byrdefordelingen mellom USA og de øvrige medlemslandene i NATO.

Alvorlig utvikling

De store utfordringer mange europeiske land i dag har med å prioritere forsvaret og den økende skjevfordelingen mellom europeiske medlemsland og USA gir absolutt grunn til bekymring. Det er således viktigere enn noen gang at Norge fortsatt styrker sitt forsvarsbudsjett.

"Smart forsvar" i NATO

Det er viktig at medlemsland bruker NATO for å møte de økonomiske utfordringene på en måte som sikrer Alliansens evne til å ivareta sine oppgaver. I den grad kutt fortas er det viktig at dette skjer på en koordinert måte, for å unngå utilsiktede konsekvenser. Økt press på forsvarsbudsjettene innebærer også et forsterket behov for at land søker sammen i nye og «smartere» fellesløsninger. NATOs «Smart Defence»-initiativ har nettopp dette formålet; å legge til rette for styrket flernasjonalt samarbeid for å fremskaffe viktige kapasiteter.  Flernasjonalt samarbeid er viktig for å motvirke konsekvensene av kutt i europeiske forsvarsbudsjetter. Norge og andre europeiske allierte må i fremtiden bære et større ansvar for felles sikkerhet enn tidligere. Takket være omstillingen som har blitt gjennomført i den norske forsvarsektoren, er vi i stand til nettopp det.

Styrket forsvarsbudsjett

Norge er et av svært få land i NATO og Europa som styrker forsvarsbudsjettet, og Norge er det landet som bruker mest på forsvar per innbygger i Europa. Også det faktum at Norge med sine 5 millioner innbyggere har det desidert største forsvarsbudsjettet i Norden, viser en betydelig satsning på forsvar. Norges forsvarsbudsjett er foran flertallet av allierte i NATO. Ødegård hevder i sin kommentar at Norge i 2005 anvendte 1,9 % av BNP på forsvar mot 1,59 % i dag. Dette er ikke riktig. Andelen var og er på om lag 1,6 %. BNP-andelen har dermed holdt seg noenlunde stabil over de siste åtte årene. Dette til tross for en betydelig BNP-vekst over den samme perioden, som Ødegård også påpeker.

Evne og vilje til å bidra i NATO

Våre allierte skal fortsatt være trygge på Norges vilje og evne til å bidra inn. Dette sikrer vi gjennom å følge opp moderniseringen av Forsvaret med nødvendige ressurser og styrke budsjettene i en tid hvor mange allierte kutter. Ved å bruke mest per innbygger i Europa på forsvar, og med det klart største forsvarsbudsjettet i Norden, viser Norge både evne og vilje til å bidra mye til kollektiv sikkerhet. Her påhviler alle Nato-allierte i Europa et felles ansvar.

Kronikk fra forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen som sto på trykk i VG 23. februar om Norge og NATO.