Rask og effektiv støtte fra Forsvaret

Vi kan komme i situasjoner der samfunnet må ty til sine sterkeste maktmidler for å stoppe en terroraksjon. I ytterste konsekvens vil dette kunne innebære bruk av Forsvarets helikopter, med skarpskytter i helikopteret mot egne borgere.

Kronikken sto på trykk i Aftenposten 24. juli 2013.

Angrepene på Utøya og regjeringskvartalet for to år siden satte et sterkt fokus på vår evne til å møte terror i Norge i situasjoner der bistand er tidskritisk. Forsvarsdepartementets forslag til ny bistandslov er et viktig rettslig element for å bedre denne beredskapsevnen. Forsvaret skal kunne gi politiet rask og effektiv bistand når politiet spør. En ny bistandslov vil fjerne en hver tvil om at Forsvarets bistand til politiet er i overensstemmelse med Grunnloven. Det er viktig at Forsvaret med sine betydelige beredskapsressurser skal kunne bistå politiet når de ber om det. Det er stor politisk enighet om at vi trenger en slik lov.

I dag reguleres Forsvarets bistand til politiet i bistandsinstruksen fra 2012. Bistandsinstruksen øves og trenes og brukes jevnlig i praksis.

Det er tidligere reist spørsmål fra juridisk hold om bistand fra Forsvaret til politiet ikke burde være hjemlet i en egen lov for ikke å være i strid med Grunnlovens § 99. Dette er en viktig prinsipiell debatt, som igjen ble reist i etterkant av 22. juli 2011. Vi kan komme i situasjoner der samfunnet må ty til sine sterkeste maktmidler for å stoppe en terroraksjon. I ytterste konsekvens vil dette kunne innebære bruk av Forsvarets helikopter, med skarpskytter i helikopteret mot egne borgere. Det er et svært prinsipielt spørsmål om maktbruk og ansvar for slik bruk av dødelig makt. Det er lang og fast praksis, og dermed etter vårt syn sedvanerett, for at dagens former for bistand er i tråd med Grunnloven og at lov ikke har vært nødvendig. Selv om vi ikke anser lovforankring som nødvendig, ser vi det likevel som ønskelig å forankre en så viktig oppgave i formell norsk lov. Og vi ønsker at rammeverket skal være krystallklart. Forsvarsdepartementet har derfor nå sendt på høring forslag til en egen bistandslov.

22. juli-kommisjonen var klar i sin anbefaling; Forsvaret skal kunne gi politiet rask og effektiv bistand når politiet ber om dette. For å få til dette må Forsvaret ha beredskapsordninger som gjør at man kan stille på kort varsel. Forsvaret gjenopprettet derfor høsten 2011 helikopterberedskap på Rygge. Fra 1. januar 2013 kunne de samme helikoptrene også benyttes i forbindelse med håndhevelsesbistand, det vil si i forbindelse med typisk terrorsituasjoner og at helikopteret for eksempel brukes som en skarpskytterplattform. I vår etablerte vi helikopterberedskap som kan gi transportstøtte til politiet i Nord-Norge på Bardufoss. Dette betyr at Forsvaret kan stille med helikopterstøtte til politiet på svært kort varsel når politiet spør. Også våre Sea King redningshelikopter inngår i denne beredskapen.

Godkjenning av bistand til politiet må formelt sett gjennom flere ledd. For alminnelig bistand, typisk transport av politiet fra A til B og som altså ikke innebærer militær maktbruk, avklares bistanden mellom anmodende politimester og Forsvarets operative hovedkvarter. For håndhevelsesbistand, som i de fleste tilfeller vil innebære bruk av makt, er det behov for større grad av politisk kontroll og anmodningen fra politimesteren skal gjennom Politidirektoratet og deretter besluttes endelig i Justis- og beredskapsdepartementet, som eventuelt sender anmodning til Forsvarsdepartementet for vurdering og beslutning. Selv om dette er flere ledd tar det sjelden lang tid, og i hastetilfeller skjer dette på telefon i løpet av svært kort tid. Hvordan dette fungerte 22. juli 2011 er grundig beskrevet i rapporten fra 22.-julikommisjonen der behandlingstiden var mellom 17 og 74 minutter. Dette er et tungt ansvar som må forankres hos den ansvarlige statsråd – slik sikrer man politisk kontroll med statens ytterste maktmidler. Vi har imidlertid jobbet hardt for å sikre oss at denne godkjenningen ikke tar lengre tid enn absolutt nødvendig.

I tillegg – og det er kanskje det viktigste – hverken politiet eller Forsvaret skal vente på en slik godkjenning før de kan starte forberedelsene. Tvert i mot er det slik at det skal opprettes direkte kontakt mellom politiet og Forsvaret «uten opphold» og så raskt som mulig når en situasjon oppstår som kan kreve bistand fra Forsvaret. Plikten er gjensidig. Forsvaret vil da gjøre alle forberedelser slik at aktuell bistandsenhet i størst mulig er klar til innsats når godkjenningen gis. Forsvarets beredskapshelikoptre står klare på to timers beredskap, men responstiden er oftest raskere.

Både godkjenningsprosedyrene og den praktiske støtten må øves og drilles. Det gjør vi både for å få dette til å fungere best mulig, men også for å avdekke svakheter eller mangler. Det er i hovedsak to årlige øvelser som har hovedfokus på bistand - «Tyr» og «Gemini». Den siste Gemini-øvelsen ble holdt i mai i år og erfaringene gir grunnlag for optimisme. Behandlingstiden på bistandsanmodninger var kort og samarbeidet mellom forsvar og politi fungerte godt. Det er ingen tvil om at vi i dag har en bedre terrorberedskap enn vi hadde for to år siden.

Gjennom tett og godt samarbeid med politiet jobber vi målrettet for å bedre beredskapen, slik at bistand fra Forsvaret til politiet når det gjelder skal kunne skje raskt og effektivt. Folk skal vite at gjennomføring av tiltak for å bedre beredskapen er en oppgave regjeringen tar på det største alvor.