Soldatundersøkelsen 2013, innlegg av forsvarsministeren

Innlegg av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen under fremleggingen av Soldatundersøkelsen 2013 hos Norges Røde Kors, 2. oktober 2013.

*Sjekkes mot fremføring*

Jeg vil først takke Røde Kors for muligheten til å komme her i dag.  Det er tredje gang vi har en slik undersøkelse. Foruten å belyse soldatenes kunnskaper i faget, belyser den også det tette samarbeidet vi har med Norges Røde Kors.

I 2006 inngikk Forsvarsdepartementet og Norges Røde Kors en samarbeidsavtale om internasjonal humanitær rett. Formålet med avtalen er å bidra til at Forsvarets personell får økt kunnskap om reglene i krig. Dette er et veldig viktig arbeid.  Samarbeidet dreier seg først og fremst  om opplæring og utdanning i krigens folkerett under vanlig tjeneste, på øvelser og i forbindelse med deployering til internasjonale operasjoner.

Soldatundersøkelsen 2013 føyer seg i rekken av prosjekter Forsvarsdepartementet, herunder Forsvaret, og Norges Røde Kors samarbeider om. Av andre aktuelle tiltak kan nevnes manualen i krigens folkerett som ble utgitt tidligere i år og der Norges Røde Kors var en viktig høringsinstans. Vi gjennomførte også en rundebordskonferanse om sivil-militær samhandling i Afghanistan i vår.

Krigens folkerett er dagsaktuelt. Regelverket berører i aller høyeste grad nordmenn i konfliktområder spesielt og det norske samfunn i sin alminnelighet. Det benyttes daglig av våre soldater i operasjoner både hjemme og ute. Våre soldater blir stilt overfor vanskelige valg, i pressede situasjoner, og må reagere raskt. Da er det viktig å ha reglene i ryggmargen og at kunnskapen og riktige holdninger sitter. Forsvaret jobber kontinuerlig med dette og soldatundersøkelsen blir et viktig mål på om det vi gjør på denne fronten lykkes.

Den første soldatundersøkelsen ble altså for første gang gjennomført i 2004.

2004-undersøkelsen viste manglende og for dårlig opplæring i krigens folkerett. Den resulterte i en grundig gjennomgang av alle deler av utdanningen i krigens folkerett i Forsvaret,  implementering av nye utdanningsprogrammer og en styrket koordinering av faget ved Forsvarets stabsskole. I 2009 så vi betydelig bedring siden 2004. Det samme kan sies i år: kunnskapsnivået er betydelig styrket  siden sist.

I år valgte vi å utvide soldatundersøkelsen. I tillegg til å ha med avdelinger fra Hæren, har vi også inkludert Sjø- og Luftforsvaret. Dette har gitt oss et bedre inntrykk av hvordan kunnskapsnivået er i hele Forsvaret. Takk til Telemark Bataljon, Panserbataljonen, Kystjegerkommandoen og Baseforsvarsstridsgruppen ved 138. Luftving for å ha stilt opp og prioritert undersøkelsen i en ellers hektisk hverdag.

En ytterligere forskjell fra 2004 og 2009 er at vi har skilt mellom vernepliktige, vervede og befal. På denne måten har vi kunnet sammenligne forsvarsgrenene og ikke minst de ulike nivåer. Dette har gitt svært interessante resultater, som blant annet vil brukes i det videre arbeidet med undervisningen i krigens folkerett.

Jeg vil nå trekke frem viktige hovedfunn fra årets besvarelse.

I 2009 svarte 66 % at bruk av kjemiske våpen er forbudt- i år ligger prosentandelen på 84. Dette er en økning på 18 % og en betydelig forbedring. Det er viktig at vi er tydelige på lovligheten omkring bruken av våpen, ikke minst i lys av hendelsene i Syria de siste månedene.

På spørsmål om det er lovlig å angripe fiendens stridende i befolkede landsbyer når man vet at sivile også vil bli drept, nevner 8 av 10 befal proporsjonalitetsprinsippet og militær gevinst som eksempler på situasjoner der dette vil være tillatt. Dette vitner om forståelse for to av grunnprinsippene i krigens folkerett og også av deres anvendelsesrom. I 2009-undersøkelsen var det kun halvparten som nevnte disse prinsippene. Årets resultat er derfor veldig gledelig.

Et annet interessant aspekt undersøkelsen har bidratt til å tydeliggjøre er verdien som ligger i å ha veteraner med praktisk erfaring i krigens folkerett. Vi ser på enkelte av spørsmålene at veteranene utviser stor modenhet i faget. Et eksempel som illustrerer dette er spørsmålet om man ville skutt en av fiendens stridende som hadde drept en nærstående for så å overgi seg. Her svarer 10% av de vernepliktige «ja», mot kun 2% av soldatene med erfaring fra internasjonale operasjoner. Dette viser at veteranene forstår krigens dynamikk og foretar valg basert på hva som er lov, og ikke ut ifra følelser eller hevngjerrighet.  

Den praktiske erfaringen med krigens folkerett viser også hvor vanskelig det kan være å forene teorien i Genève-konvensjonene med den praktiske gjennomføringen av denne i en væpnet konflikt. På spørsmål om det er lov å utsette fanger for tortur, svarer 96% nei. Samtidig svarer nesten en tredjedel (28%) av veteranene at de hadde overlevert en tilfangetatt til lokale myndigheter selv med viten om at det var en reell risiko for mishandling hos disse. Her er det absolutt rom for forbedringer. Vi ser at krigens virkelighet stiller utfordringer til etterfølgelsen av lovens ord. Dette viser hvor viktig arbeid Røde Kors og andre gjør rundt kunnskapsarbeidet om krigens folkerett.

FD har allerede vært i dialog med Forsvarets Høgskole som har fagansvaret for undervisningen i krigens folkerett i Forsvaret. Vi skal foreta en grundig gjennomgang av dagens undervisningssystem. Selv om årets resultater er veldig gode, er det alltid rom for fortsatt forbedring.

Takk for oppmerksomheten.