Tale ved Beredskapskonferansen, Stavanger, 29. mai 2013

Beredskapskonferansen, Stavanger, 29. mai 2013

Ved statssekretær Eirik Øwre Thorshaug (Ap)

*Sjekkes mot fremføring*

Forsvarets bidrag til en bedre nasjonal beredskap

 

Innledning

Hver kveld setter jeg en bok foran senga til datteren min.

Hun har fått køyeseng, med høy stige, og bruker hele senga når hun sover.

Beredskap handler mye om forebygging.

God beredskap er for det første, historien om det som ikke skjedde. Fordi det ble forhindret. Fordi det med enkle grep kunne forebygges.

Men verden er dessverre ikke så enkel at all risiko kan forebygges, forhindres, eller fjernes.

Så for det andre, og kanskje ennå viktigere: risiko må forstås og erkjennes.

Så man kunne gjøre noe med risikoen, forstå hva den består i, iverksette relevante tiltak, og forstå hvordan den utvikler seg.

Få kan det i flere detaljer og variasjoner enn akkurat dere som er samla her i dag.

Jeg har hatt gleden av å delta på denne konferansen. Jeg har deltatt på Stavangerkonferansen, både som rådgiver for tidligere justisminister, og som statssekretær i Justis- og politidepartementet, der jeg har fått jobbet med regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, og oppfølgingen etter 22. juli 2011.

La meg hilse dere alle fra forsvarsministeren som skulle stått her. Om fottur i fjellet var uten risiko. Etter et fall på fjelltur på vei ned fra Lyderhorn for litt over en uke siden, har det vært nødvendig å tilpasse reisevirksomheten. Heldigvis går det bra med statsråden. Heldigvis hadde hun folk i nærheten som kunne være den viktigste beredskapen og raskt gi og god hjelp.

La meg takke arrangørene. Dere skal ha særskilt takk. Fordi dere har vært blant dem som over mange år har satt store og viktige beredskapsspørsmål på dagsorden. Det er ikke tilfeldig at det er akkurat her i Stavanger - og knytta til offshore og petroleumsindustri. Det er godt å møte en bransje som har sikkerhet og beredskap godt forankret i organisasjonene.

Dere som ble brukt som eksempler, da landet har hatt en lang, omfattende og nødvendig debatt om beredskap og sikkerhet de siste to årene.

God beredskap omfatter mye. Det favner bredt. Det er vanskelig å komme utenom 22. juli kommisjonens rapport. Jeg har festa meg ved tre ting fra rapporten. Det er ikke det som er oftest sitert. Litt bortgjemt i Kapittel 19.2 står tre ting.

Der står det noe vesentlig om øvelser og tilsyn. Det står noe viktig om risikoerkjennelse. Og det står noe klokt om krisehåndtering.

Hvis jeg skal be dere huske bare en ting av det jeg har sagt her i dag er det dette - det er det jeg starter med og det er med det jeg skal slutte: vi må ha riktig risikoforståelse.

«Risikoforståelsen bestemmer om man øver, hva man øver på, og hva man lærer av øvelser.»

Mange av dere er fra petroleumssektoren. Jeg tror det er et av de beste eksemplene på en sektor som har vært gode på å erkjenne risiko, arbeide med den og lære av øvelser. Det gjelder å ha en beredskap for ulykker og naturkatastrofer, men også for sabotasje og terror.

Men også petroleumssektoren har med det grufulle terrorangrepet i In Amenas fortsatt beredskapsutfordringer. Slik det er kommet frem i evalueringene av den sentrale krisehåndteringen fra regjeringen, og i det interne arbeidet selskapet og sektoren selv har gjort og gjør med å evaluere og lære. Man kan aldri forutse alt, vi kan alltid trekke erfaring, alltid bli bedre på beredskap.

Beredskap favner vidt også i min sektor: forsvarssektoren. Vi er en stor beredskapsorganisasjon med mange ulike oppgaver. Men kanskje det som klarest kjennetegner Forsvaret er: Vi har mange relevante ressurser som kan yte støtte til det sivile samfunn når det trengs.

Terrorangrepene 22. juli, ekstremværet Dagmar på Vestlandet samme år, oljeutslippet fra Full City i 2009 eller tsunamien i Sørøst-Asia i 2004. Dette er bare noen få eksempler. Også ved terroraksjonen ved gassanlegget i In Amenas, hadde Forsvaret en rolle.  

Under flommen i Sør-Norge sist uke var Forsvaret i sving. Militære helikoptre ble brukt til transport i flomområdene i Gudbrandsdalen, og heimevernssoldater holdt vakt i farlige områder. Ikke alle ressurser Forsvaret hadde klargjort var relevante for sivile myndigheter - som hadde tilstrekkelig kapasitet til at man ikke ba om bistand.

Jeg er glad for at jeg er gitt denne anledningen til å snakke om den viktige støtterollen Forsvaret har overfor sivile myndigheter. Det er også en mulighet til å si litt om hvordan Forsvaret har bidratt til å styrke vår nasjonale beredskap etter 22. juli. 

Det andre viktige jeg fant - i underkapittel 19.2 av kommisjonsrapporten, og som også er relevant for Forsvaret:

«Godt forberedte øvelser, kan fungere som en dynamisk form for tilsyn. Etter øvelsen har aktørene praktiske erfaringer som gir en dypere innsikt i utfordringer og endringsbehov. Fundamentet for evnen til å håndtere kriser legges derfor i forberedelsene: planer, trening, øvelser, samhandling og tenkesett.»

Øvelse Gemini

La meg gå rett på. Øvelse Gemini pågår nå på kysten av Nordmøre. I går fikk forsvarsministeren og justis- og beredskapsministeren se øvelsen på nært hold, dere så det kanskje på Dagsrevyen. De var der sammen med forsvarssjefen, politidirektøren og politimesteren i Nordmøre og Romsdal.

Dette er en av Forsvarets årlige maritime kontraterrorøvelser. Der øves bekjemping av terror mot maritime og landbaserte objekter. Forsvaret og politiet har gjennomført denne øvelsen siden 1980-tallet.

For Forsvarets del handler det om å øve bistand til politiet i maritime kontraterroroperasjoner. Sammen med politiets beredskapstropp og lokalt politi er formålet å trene prosedyrer og samvirke i en situasjon der norsk sokkel er rammet av en terroraksjon. Det innebærer at Forsvaret stiller med mannskaper som utfører selvstendige kontraterroroperasjoner under overordnet ledelse av politimesteren.

Øvelse Gemini involverer også dere som kommer fra petroleumssektoren. Oljeselskaper, operatørselskaper og Petroleumstilsynet deltar sammen med PST, politiet og Forsvaret i planlegging og gjennomføring.

Vi øver altså ikke bare det taktiske og operasjonelle nivået, men hele beslutningskjeden. Det inkluderer det strategiske nivået, altså regjeringen, de berørte departementene og for vår del Forsvarsstaben. Dette gir oss en god mulighet til å gjennomgå prosedyrer og beslutningsmekanismer på alle nivå. La meg understreke også regjeringen øver. Det samme gjør det administrative myndighetsnivået - Kriserådet. Dette er viktig.

Gjensidig sivilt-militært samarbeid i totalforsvaret

Øvelse Gemini viser en liten, men viktig, del av det sivil-militære samspillet vi har i Norge.

Vi må bruke både våre sivile og militære kapasiteter når samfunnet blir satt på prøve. Det styrker norsk beredskap. Og dugnad - samvirket som redningstjenesten og mye av beredskapsarbeidet bygger på, er typisk norsk. Så om man skal snakke om en norsk modell det heldigvis er lite uklarhet om, som alle støtter, så er det denne. Det er det vi kaller totalforsvaret – en grunnstein i ivaretakelsen av norsk samfunnssikkerhet og statssikkerhet.

Forsvaret bistår sivile myndigheter ved kriser i fredstid. I en krigssituasjon er det Forsvaret som vil være avhengig av sivil støtte, blant annet forsyninger og transport. Støtten går begge veier (avhengig av krisens omfang og karakter).

Det har de siste årene vært mye fokus på Forsvarets bistand til det sivile samfunn. Det har vært nødvendig og nyttig. Samtidig har det for regjeringen vært viktig å minne om grunnen til at vi holder oss med et forsvar.

Den mest alvorlige risiko mot Norge er en sikkerhetspolitisk krise som kan utvikle seg til væpnet konflikt i vårt nærområde. Denne risikoen må vi også ta på alvor.

Forsvarets oppgaver

Vi har vært tydelig på å si at Forsvarets primæroppgave er å hevde Norges suverenitet og norske suverene rettigheter, og forsvare landet mot ytre press eller angrep. På land, i luften og til sjøs. Dette gjelder først og fremst dersom det er en annen nasjon som står bak - altså sikkerhetspolitisk krise og i verste fall væpnet konflikt.

Det gjelder også dersom vi rammes av et terrorangrep som er så alvorlig at det i henhold til folkeretten kan anses som et væpnet angrep på nasjonen. Da er det Forsvaret, og ikke politiet, som er ansvarlig for håndteringen. I slike situasjoner kan det også være aktuelt å be om bistand fra NATO.

På tilsvarende måte har vi forpliktet oss til å bistå i forsvaret av allierte land, og må ha et forsvar som også er innrettet mot slike oppgaver.

Historien viser at en krise ikke nødvendigvis begynner ved Norges grense. Derfor er det i Norges interesse å bidra til internasjonal fred og stabilitet. Å bidra til en fredeligere verden er å bidra til et fredeligere Norge.

Forsvaret har også oppgaver rettet utover alliansens territorium. Med de kapasitetene vi innehar, kan vi også gjøre en innsats i internasjonalt samarbeid langt utenfor vårt og NATOs nærområde.

Forsvaret har også en viktig oppgave med å støtte det sivile samfunn. Alle Forsvarets tilgjengelige ressurser kan i utgangspunktet stilles til rådighet for å ivareta samfunnssikkerheten ved naturkatastrofer, ulykker og terrorhandlinger. Det avgjørende er sivile myndigheters behov, og om bistanden er innenfor reglene i bistandsinstruksen.

I tillegg til Forsvarets bistand når det oppstår kriser, har flere av kapasitetene i Forsvaret også løpende sivile oppgaver som en vesentlig del av sin portefølje. Viktige eksempler på dette er Kystvakten med myndighetsutøvelse og ressurskontroll, Grensevakten med grenseovervåking, Hans Majestet Kongens Garde med vakthold av kongehuset og Etterretningstjenesten med informasjon til en rekke offentlige instanser. På disse områdene bidrar Forsvaret på daglig basis med betydelig støtte til det sivile samfunn.

La meg si noen ord om Kystvakten. Den er havets vokter. I tillegg til sine militære oppgaver med suverenitetshevdelse og hevdelse av suverene rettigheter, utfører den oppgaver for en rekke sivile etater. Fiskerioppsyn, miljøoppsyn og tolloppsyn. For å kunne utføre disse oppgavene har Kystvakten begrenset politimyndighet. Den bidrar i redningsaksjoner og opprydding etter oljeutslipp. Sist med å rydde farled for både større fartøy og småbåter i Drammensfjorden etter flommen.

På en måte er et kystvaktfartøy havets brannbil, sykebil og politibil på en gang. Bare i fjor bistod Kystvakten med 30 oppdrag av medisinsk assistanse, 48 dykke-, 47 slepe- og 184 søk- og redningsoppdrag. Med sin kompetanse og tilstedeværelse utgjør de en vesentlig beredskapsressurs som svært ofte blir utpekt som stedlig koordinator av Hovedredningssentralen.

Vi har satt i gang et arbeid for å erstatte de tre helikopterbærende fartøyene i Nordkappklassen samt KV Ålesund. De nye fartøyene vil bli sentrale når Kystvakten de neste 30-40 årene skal takle nye og fremtidige utfordringer i blant annet nordområdene og arktiske strøk. 

Det kan synes som et langt sprang å gå fra Kystvaktens oppgaver til de grufulle hendelsene som inntraff 22. juli 2011. Det handler likevel om det samme, om Forsvarets bistand til sivile myndigheter i kriser.

Videreutvikling og styrking av Forsvarets bistand til sivile myndigheter etter 22. juli

Regjeringen tok tidlig initiativ for å få en full gjennomgang av alt som skjedde. Få fakta på bordet uten filter. Hva skjedde? Hvordan kunne det skje? Og hva skal vi lære? 22. juli-kommisjonens rapport var grundig og konkret. Regjeringen fikk rapporten den ba om.

Forbedring av terrorberedskapen har siden 22. juli vært en av regjeringens aller høyest prioriterte oppgaver. Vi vil lære av de feil og mangler som er avdekket. Vi handler for å gjøre samfunnet tryggere.

Politikken for å styrke terrorberedskapen er lagt frem for Stortinget gjennom tre viktige dokumenter. Ny langtidsplan for forsvarssektoren, to stortingsmeldinger om samfunnssikkerhet og terrorberedskap.

En viktig del er Forsvarets evne til å bistå det sivile samfunn i krisesituasjoner. Bistanden skal skje på en smidig og effektiv måte.

Derfor er et betydelig arbeid igangsatt for å forbedre vår nasjonale beredskap mot anslag som kan true vår samfunnssikkerhet. Dette omfatter blant annet planer, regelverk, lokalisering, utrustning, beredskapstid, opplæring og øving samt tiltak for samvirke med aktører i det sivile samfunn.

La meg gå litt dypere ned i de rettslige rammene for samhandling.

Regjeringen mener rammene for bistand fra Forsvaret til politiet er klart definert. Et smidig og effektivt juridisk rammeverk som regulerer samarbeidet mellom Forsvaret og politiet er grunnleggende.

Mange spør oss politikere, når vi sier det jeg nettopp sa. Ja, men statssekretær: hva har regjeringen gjort konkret? La meg være konkret.

Vi har revidert instruksen om Forsvarets bistand til politiet. Det har vi gjort for å gjøre samarbeidet mer effektivt. For å redusere risikoen for eventuell forsinkelse i saksbehandlingen. Samtidig som etablert ansvar og gjeldende juridiske rammer ivaretas.

Det er i bistandsinstruksen lagt vekt på forbedret samhandling mellom Forsvaret og politiet. Det er stilt krav om øvelser fra departementsnivå og nedover. Videre er tidlig varsling og forberedelser tydeliggjort, prosedyrer for hastetilfeller er klargjort og bistandsformene er forenklet.

Målet med dette er: Selve beslutningsprosessen skal ikke hindre tidsriktig operativ innsats. Løpende informasjonsutveksling mellom alle parter og operative forberedelser skal foregå parallelt med beslutningsprosessen.

Prosedyrene nedfelt i instruksen, øves nå under Gemini – på alle nivå, gjennom hele beslutningskjeden. Det er den som skal sikre at politiet får de etterspurte ressursene i tide. Og den skal bidra til at ressursene finner hverandre.

Det må ikke kunne reises tvil omkring de juridiske rammene for Forsvarets bistand. Jeg er derfor glad for at vi etter 22. juli har klart å holde fast ved det viktige prinsipielle skillet mellom politi og forsvar. Det har vi gjort i visshet om at det er et fornuftig prinsipp. Og vi har gjort det i en tid da enkelte har ivret for en mer aktiv rolle for Forsvaret i det som tradisjonelt har vært forbeholdt sivil side.  

Det er reist spørsmål rundt grunnlovsstrid. La meg si det enkelt: det er ønskelig at en så viktig oppgave som bistand til politiet reguleres i lov. Regjeringen har i et års tid nå arbeidet med en ny lov om Forsvarets bistand til politiet. Forsvarsdepartementet tar sikte på å sende høringsnotat med lovforslag på alminnelig høring før sommeren.

Regjeringen sørget i fjor også for en sektorovergripende regulering av politiets og Forsvarets sikring av objekter ved bruk av sikringsstyrker. Dette gjelder blant annet de to etatenes sikring av viktige olje- og gassinstallasjoner.

Denne nye instruksen tydeliggjør ansvarsforholdene, og den stiller krav til koordinering og samarbeid mellom de to etatene. Det pågår nå arbeid i politiet og Forsvaret om å følge opp instruksen ved oppdatering av avtaler og konkrete objektsikringsplaner.

Regjeringen utarbeider også nå en ny instruks om Forsvarets bistand til andre sivile myndigheter enn politiet. Forsvaret har ytt slik bistand lenge, til helsemyndighetene og til myndigheter med ansvar for akutt forurensning. En ny egen instruks vil snart komme på plass. Den vil være klargjørende for alle som trenger slik bistand.

Det er likevel noen av Forsvarets kapasiteter som er særlig relevante og spesielt forberedt på å yte bistand.

Heimevernet - finnes over hele landet, og er særlig relevant for bistand til politiet og andre sivile myndigheter.

22. juli-kommisjonen peker på Heimevernet som en nøkkelressurs for å støtte politiets vakthold og sikring av viktige objekter. Det samme gjør utvalget som i april leverte sin anbefaling i en NOU om fremtiden for Heimevernet, Sivilforsvaret og politireserven. De anbefaler en tydeligere bruk av Heimevernet til slike formål. 

Allerede i langtidsplanen for Forsvaret, som ble lagt frem for et år siden, la regjeringen til grunn at Heimevernet skal ha et tydeligere fokus på vakthold og sikring. Dette gjelder både militær sikring mot væpnet angrep, og bistand til politiets sikring mot terror og annen kriminalitet.

Heimevernet har blitt systematisk bygget opp med mer trening, øving og utrustning de siste årene. Dette videreføres i år, der Heimevernets budsjett først ble styrket med 20 millioner, og nå med ytterligere 60 millioner i revidert nasjonalbudsjett.

Dette vil bidra til styrket beredskap for flere sektorer. Det gjelder også petroleumssektoren, siden Heimevernet øver jevnlig på sikring av viktige olje- og gassanlegg på land.

Det trengs mange soldater for å sikre store og komplekse objekter. For eksempel var hele 400 heimevernssoldater i aksjon da det i april i år ble øvd sikring av Statoils anlegg på Melkøya. 

Tilsvarende ønsker vi å sikre en best mulig operativ effekt av Forsvarets spesialstyrker. Vi har spesialstyrker i absolutt verdensklasse. Det vil være svært lite effektiv bruk av samfunnets ressurser å ikke benytte disse til støtte for det sivile samfunn.

Fra før har Forsvarets spesialkommando hatt et dedikert oppdrag om å bistå politiet i forbindelse med kontra-terroroperasjoner til havs. Dette har særlig vært aktuelt ved anslag mot olje- og gassinstallasjoner på norsk sokkel.

Fra 1. august i år settes også våre spesialstyrker fra Marinejegerkommandoen på beredskap for å kunne bistå politiet i kontraterror.

Denne beredskapen tar først og fremst utgangspunkt i Marinejegerkommandoens maritime spesialkompetanse. Alle spesialstyrker kan imidlertid også bistå politiet på landobjekter.

Marinejegerkommandoens beredskap skal ivaretas fra Bergen og kommer i tillegg til beredskapen som Forsvarets spesialkommando ivaretar fra Rena. Slik styrker vi Forsvarets evne til å bistå politiet, og dermed også den nasjonale beredskapen. Særlig på Vestlandet.

Regjeringen har foreslått å etablere en felles ledelse for spesialstyrkene. Det vil gi oss bedre mulighet til å få mer effekt ut av trening og øvelser. Vi vil få en mer rasjonell ressursanvendelse og prioritering.

Rekkevidde og rask respons er også noe vi har jobbet med på luftsiden. For hele landet og for hele kysten. Det er gitt nye retningslinjer for bruk av redningshelikoptrene til støtte for politiet.

Når det gjelder Forsvarets Bell-helikoptre, så ble den militære helikopterberedskapen på Rygge reetablert allerede i september 2011. Fra januar 2013 ble denne utvidet til å omfatte håndhevelsesbistand. Dette innebærer at Forsvaret vil kunne gi helikopterbistand til politiet i skarpe situasjoner.

Nylig besluttet vi også å etablere militær helikopterberedskap på Bardufoss i Nord-Norge. Denne helikopterberedskapen kan på anmodning bidra til forflytning og om nødvendig kraftsamling av politistyrker.

Samvirke og øvelser

Vi skal ha tilgjengelige ressurser. God beredskap handler likevel om hvordan disse ressursene skal anvendes og samvirker ved krisehåndtering i fred, og i verste fall væpnet konflikt. Ressursene må finne hverandre når det gjelder som mest. Det er avgjørende å forstå roller, oppgaver og ansvar. Derfor er gode og oppdaterte planverk som øves og trenes påkrevd.

Vi må også ha kunnskap om det totale bildet av beredskapsressurser og -systemer. Vi må vite hvem vi kan få støtte fra, hvilke kapasiteter de kan tilby og hvordan disse kan skaffes.

Forsvaret har et utstrakt samarbeid med sivile myndigheter, og yter daglig bistand. Forsvarets bistandsrolle øves regelmessig. Øvelse Gemini er nevnt. La meg også nevne at det øves jevnlig på regionalt og lokalt nivå blant mellom Heimevernet og lokalt politi.

For oss i Forsvarsdepartementet er det likevel viktig at det øves mer målrettet og at erfaringslæring bidrar til videreutvikling av det sivil-militære samarbeidet.

De etablerte liaisonordningene mellom Forsvaret og politiet er svært viktige. Kontaktfora og nettverk må også brukes aktivt. Dere kjenner foraene: Sentralt totalforsvarsforum, fylkesberedskapsrådene, kystvaktrådet og møter på ulike nivå mellom Forsvaret, politiet og andre sivile myndigheter – er alle viktige.

Vi må være fleksible, og tilpasse oss når trusselbildet endrer seg.

Nytt risikobilde – trusler i det digitale rom

Vi trenger derfor å bli flinkere på å erkjenne, og å forstå, hvilken risiko vi faktisk er utsatt for. Identifisering av risiko er utgangspunktet for alt sikkerhetsarbeid.

Olje- og gass-virksomhet er kjennetegnet ved mange risikofaktorer, og har et potensial for storulykker. Jeg vet derfor at risikoerkjennelse og evne til å håndtere risiko, er grunnleggende forutsetninger for petroleumssektoren.

Dette kommer ikke av seg selv. Sikkerhetskulturen i petroleumssektoren er et resultat av en langvarig prosess hvor bevisst og systematisk arbeid har skapt en risikobevisst og sikkerhetsorientert kultur.

Jeg mener dette treffer alle som har beredskap som virkefelt. Vi må i vårt forebyggende arbeid, beredskapstiltak og øvelser, holde følge med risikoutviklingen.  Vi må forberede oss på det utenkelige, og hele tiden vurdere om vår beredskap er i samsvar med risikobildet.

Trusler i det digitale rom, eller cyberspace, er en ny og voksende risiko. Et stort og velorganisert cyberangrep kan ramme oss brått og ha omfattende konsekvenser. Nesten daglig opplever Forsvaret forsøk på inntrenging i sine nettverk og systemer.

Vi tar denne trusselen på stort alvor i forsvarssektoren. Jeg er derfor glad for at direktør Kjetil Nilsen i Nasjonal sikkerhetsmyndighet og sjef for Cyberforsvaret generalmajor Roar Sundseth, står på programmet senere i dag. De vil gå mer i detalj om risiko og beredskap på dette området.

Vi trenger å styrke det sivil-militære samarbeidet også mot trusler i det digitale rom. Den enkelte virksomhet har et ansvar for å beskytte seg selv. Håndtering av kriminelle handlinger i det digitale rom er et politiansvar.

Forsvarets ansvar er primært å beskytte seg selv, samt å håndtere digitale angrep som er så alvorlige at de krysser terskelen for et væpnet angrep mot riket. Forsvaret kan også her ha en bistandsrolle, etter de samme prinsipper og regler som for annen militær bistand til samfunnssikkerhet. Forsvarets rolle kan blant annet være faglig rådgivning og støtte fra enheter med særskilt kompetanse og materiell.

Alle har vi et ansvar

Vi står foran en tid der det vil bli mer, ikke mindre behov for samvirke og samarbeid mellom Forsvaret og sivil sektor. Sårbarhet som følge av ny teknologi er nevnt. Terrorisme er blitt en vedvarende trussel. Vi er også sårbare som følge av de klimatiske endringene. I denne forsamlingen trenger jeg neppe å minne om den risiko som er knyttet til økt skipstrafikk og aktivitet særlig i nordområdene.

Folk har behov for å vite at beredskapsetatene er tilgjengelige, at de er i nærheten. Følelsen av trygghet er også det å vite at hjelp er tilgjengelig.

Beredskap handler om at vi evner å utnytte samfunnets samlede ressurser. Vi har alle et ansvar for dette. Derfor er denne konferansen så viktig.

Jeg vil avslutte der jeg startet. Med risikoerkjennelse, øvelser og tilsyn, og viktigheten av de forberedelsene man gjør.

Derfor går det en linje i beredskapsarbeidet fra boka jeg som far setter opp i køyesenga der datteren min sover, til den skarpeste terrorberedskapen vi nå øver utenfor kysten av Nordmøre. Det bringer meg til slutt til det det tredje og siste poenget jeg festa meg ved i underkapittel 19.2 i 22. juli kommisjonens rapport:

«Når det haster med å handle og mange ting skjer samtidig, blir man sjelden bedre enn forberedelsene tilsier. Selve krisehåndteringen er en indikasjon på hvor godt forberedt man er».