Tale ved kransenedleggelse i Minnelunden, 8. mai, fra forsvarsministeren

*Sjekkes mot fremføring*

Veteraner,

Kjære alle sammen,

Minnesmerkene her på Akershus festning forteller om norske kvinner og menn som har påtatt seg viktige oppdrag i fredens tjeneste.

Minnesmerkene vi bekranser i dag står her som minne om mot, overlevelse og kameratskap.

Og de minner oss om soldater der livet fikk en brå og tragisk utgang.

På vakt for Konge og fedreland.  

 

Minnesmerkene er ikke prangende eller dominerende. De roper ikke til oss. 

De står her i all sin enkelhet.

Handlingene de representerer, er derimot overveldende.

De er høydramatiske. 

Det gjelder dem som tilhørte 333 Skvadronens dristige piloter i krigsårene.

Her har også de som falt for Norge i den norske brigaden i Skottland under krigen en naturlig plass. 

Det gjelder alle som har falt i Flyvåpenets tjeneste.

Like viktig er minnesmerket over Kompani Linge og Shetlandsgjengen.

De mer enn 100 falne fra polititroppene har fått en selvskreven plass.

For motet og kampviljen er Max Manus hedret.

Det er også dem som falt på oppdrag i Tysklandsbrigaden.

Og sist, men like viktig, er minnesmerket over alle norske kvinner og menn i fredens tjeneste. 

 

Når vi dag bekranser hver og en av disse, ser vi sammenhenger.

Vi ser hvordan skjebner veves sammen.

Vi ser et Norge bak oss. Vi har et Norge med oss og et Norge foran oss.

Tvers gjennom tiden står våre soldater i stram giv akt. 

Fortellingen om offer og selvoppofrelse deler de.

Soldatyrket ble deres valg.

Å si ja til tjeneste for Forsvaret er å vise vilje til å forsvare verdier som er større enn oss selv.

Det er å fatte et valg som i ytterste konsekvens kan sette ditt eget liv i fare.

 

Våre kvinner og menn i uniform har valgt å gjøre en innsats for å sikre vårt lands trygghet.

På øvelser og under trening her hjemme.

På oppdrag for FN og NATO der ute.  

De er det vern vi trenger.

For at freden skal trygges.

For at våre verdier og vårt fellesskap skal vokse, ikke forvitre.

For at våre barn skal oppleve den samme trygghet og velstand som vi har i dag.

For at morgendagen ikke bringer krig og uro.  

En slik oppgave er det gitt Forsvaret å ivareta.

Jens Christian Hauge sa det slik: «Det er dyrt å bygge opp et forsvar. Men det er en trygdepremie og vi kan og vi må tåle det fordi det er nødvendig.»

Han har rett. Forsvaret er vårt samfunns tidløse behov.

 

Disse minnesmerkene gir rom for ettertanke og refleksjon.

Minnelundene er et sted vi kan oppleve nærhet til vår egen historie.

Historien må holdes levende. 

Som samfunn må vi åpne opp for veteranenes fortellinger.

Vi må lytte til historiene om da ufred hjemsøkte vårt land.

Og at det har kostet menneskers innbitte kamp og menneskers liv å oppnå dette.

 

Akershus festning valfartes særlig på denne tiden av skoleklasser fra nær og fjern.

Nysgjerrig og kunnskapstørst ungdom.

De ønsker å vite mer.

De vil forstå sammenhenger.

Her på festningen får historiebøkene et ansikt.

Historien om et fritt Norge åpner seg.

 

Snart vil et nytt minnesmerke bli reist på festningsområdet.

Det nasjonale veteranmonumentet vil få sin rettmessige plass.

Et monument over alle dem som etter krigen har vært ute i tjeneste for Norge.

En anerkjennelse til våre voktere og våre veteraner.

Et fastpunkt for å se de lange linjene og viktige sammenhenger.

I kampen for en tryggere og mer anstendig verden. 

 

Jeg vil med disse ord legge ned krans på minnesmerkene her i Minnelunden.