Tale ved Nordisk Råds rundebordskonferanse i Helsingfors, 30. september

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen deltok på Nordisk Råds rundebordskonferanse 30. september 2013 i Helsinki, hvor hun holdt denne talen.

*Sjekkes mot fremføring*

Takk for invitasjonen til å delta på denne konferansen. Det er alltid en glede for meg å diskutere det nordiske forsvarssamarbeidet. Jeg setter særlig stor pris på Nordisk Råds økende interesse for det nordiske forsvarssamarbeidet, som var emnet for Rådets temasesjon i Stockholm i april i år, og som igjen er satt på dagsordenen i dag. I den videre utviklingen av samarbeidet er det viktig å lytte til nordiske parlamentarikeres tanker og synspunkter.

Jeg vil i det følgende kort redegjøre for Norges syn på det nordiske forsvarssamarbeidet, og hvorfor vi synes samarbeidet er et viktig bidrag til norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Deretter vil jeg si noen ord i forbindelse med at Norge kommer til å lede det nordiske forsvarssamarbeidet i 2014.

Det er særlig to saksfelt hvor nordisk samarbeid peker seg ut som særlig fruktbart og som jeg skal knytte noen kommentarer til.  Det ene er innen sikkerhetspolitikk og operasjoner, hvor politiske emner og spørsmål drøftes mellom nasjonene våre, og i noen tilfeller leder til beslutning om felles standpunkter og felles innsats, for eksempel i internasjonale operasjoner.  Det andre emnet er kapabiliteter, som omfatter samarbeid om strukturutvikling, materiell, logistikk, trening og øving.

Innen det første saksfeltet; sikkerhetspolitisk dialog og samarbeid i internasjonale operasjoner, har vi stor fordel av den etablerte nordiske tradisjonen for nær kontakt, utveksling av synspunkter og vilje til å finne felles løsninger der det er hensiktsmessig.  Sammen drøfter vi forsvars- og sikkerhetspolitisk utvikling i NATO og EU, cybersikkerhet, og forholdet til Russland. Bredden i dialogen vises ved å se på sakskartet ved det felles nordiske forsvars- og utenriksministermøtet i Bodø i september i fjor, hvor vi behandlet emner som spente fra nordområdespørsmål til felles nordisk deltagelse i FN-operasjonen i Mali.  Vi har stort utbytte av det nordiske samarbeidet i internasjonale operasjoner. Samarbeid i FN-operasjoner og erfaringen fra den nordisk-polske brigaden i Bosnia på 1990-tallet har bidratt til å føre det nordiske samarbeidet der det er i dag. Vi har også funnet gode samarbeidsformer i ISAF mellom de nordiske landene som har styrker i nordlige deler av Afghanistan. Erfaringer fra disse tidligere og pågående operasjoner brukes nå i utforming av løsninger som kan bedre vår evne til felles utplassering og samvirke i fremtidige operasjoner.

Også innen kapabilitetssamarbeidet har vi oppnådd konkrete resultater.  Ved å samarbeide om forskning, utvikling, anskaffelser, drift, vedlikehold og oppgradering av materiell, og om utdanning, trening og øving av personell, oppnår vi bedre utnyttelse av landenes budsjetter og ressurser enn vi ville gjort hver for oss.  Derfor har vi et stadig tettere samarbeid innen alle disse områdene.  Nordiske lands forskningsmiljøer samarbeider stadig tettere med sikte på å oppnå størst mulig systemlikhet gjennom felles anskaffelse, drift og oppdatering av materiell. Slik oppnår vi besparelser og bedre utnyttelse av materiellet enn vi ville oppnådd hver for oss. Samarbeidet har allerede gitt resultater, og flere spennende prosjekt er under oppseiling.  For Norges del vil jeg særlig holde frem vårt samarbeid med Sverige om anskaffelse av lastevogner og panserforsterkede kjøretøy, og Finlands kjøp av norske luftvernsystemer. I tiden fremover vil vi blant annet se på muligheten for samarbeid om anskaffelse av luftovervåkningssensorer, mineryddingsfartøyer, undervannsbåter og drift og vedlikehold av transportfly.

En annen spennende side ved forsvarssamarbeidet er trening og øving.  For Norges del betyr dette blant annet at vi søker å inkludere Sverige og Finland mest mulig i NATO-øvelser, både i Norge og i andre allierte sammenhenger.  Det hjelper godt i denne sammenhengen at begge land er vel ansett i alliansen som såkalte partnerland til NATO. Den såkalte cross-border training mellom det norske, svenske og finske kampfly i nord gjør oss i stand til å gjennomføre felles øvelser nesten hver uke. Dette er langt mer utfordrende og dermed mer lærerikt enn landene ville klart hver for seg med de samme ressursene. 

For meg er det nordiske forsvarssamarbeidet er vellykket på bakgrunn av følgende faktorer. Først og fremst vil jeg understreke betydningen av likheten mellom landene våre.  Dette har vært en betingelse for suksess innen alle våre samarbeidsfelt, inkludert forsvarssamarbeidet.  Vi har en stor felles arv innen språk og historie, vi deler en tradisjon for demokrati og fredelig samkvem, og landene våre er om lag like store.  Fremfor alt har landene våre lenge sett at pragmatisk samarbeid på tvers av grensene er nødvendig, inkludert innen forsvarssektoren.

En annen vellykket side ved det nordiske forsvarssamarbeidet, og helt i tråd med vår tradisjon for pragmatiske løsninger, er samarbeidets organisering.  NORDEFCO har ingen permanente strukturer.  Det er en møtestruktur hvor representanter fra de nordiske landene møtes regelmessig på alle nivåer, inkludert på forsvarsministernivå.  Relevante saker og problemstillinger løftes over i de nasjonale organisasjonene for videre behandling.  På denne måten får vi en rimelig og effektiv drift av samarbeidet, med minimal administrasjon, og uten at det dannes parallelle strukturer som søker samarbeid for samarbeidets egen skyld.

For det tredje vil jeg understreke realismen i det nordiske forsvarssamarbeidet som en vesentlig faktor for dets suksess.  Landene våre har tatt ulike sikkerhetspolitiske retningsvalg og samarbeidet vitner om det.  For Norge, Danmark og Island er NATO-pakten og de gjensidige forsvarsforpliktelsene mellom medlemslandene hjørnesteinen i sikkerhetspolitikken. Sverige og Finland har valgt en annen tilknytning.  Skulle vi forsøkt å samordne sikkerhets- og forsvarspolitikken fullt ut gjennom NORDEFCO, ville disse ulikhetene raskt trådt frem. Det er på de områder der de nordiske land ser at de best kan realisere nasjonale interesser gjennom samarbeid at det nordiske forsvarssamarbeidet har størst potensiale.

Norge overtar formannskapet i NORDEFCO i 2014, og dermed blir det min etterfølger som skal orientere Nordisk råd om statusen for det nordiske forsvarssamarbeidet neste høst.  Min etterfølger vil også måtte bestemme anslaget for Norges formannskap, men det er all grunn til å tro at Norge fortsatt vil vurdere NORDEFCO som et verdifullt forum for sikkerhetspolitisk dialog mellom de nordiske landene, og som et viktig samarbeidsorgan for å oppnå størst mulig operativ evne for våre lands væpnede styrker.

Tusen takk for denne anledningen til å henvende meg til de nordiske parlamentarikere, og til deres kolleger fra Færøyene, Grønland og Åland!