Tale ved seminaret om Forsvarets felles integrerte forvaltningssystem (FIF), 14. mai 2013, Ridehuset

LOS-programmet arrangerte 13-14 mai et seminar om Forsvarets felles integrerte forvaltningssystem (FIF) med over 230 deltakere fra Forsvaret. Her er forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsens tale ved seminaret.

«Sjekkes mot fremføring»

Kjære alle sammen,

Tusen takk for invitasjonen hit i dag.

Jeg vil begynne med å gratulere med dette seminaret.

I løpet av disse to dagene setter kanskje tidens viktigste spørsmål på dagsorden i forsvarssammenheng.

Ja, det er få andre ting som opptar meg mer enn det å få mest mulig forsvar ut av hver krone.

Det har vært en forutsetning i alle de tre langtidsperiodene vi har bak oss. Og det har vært en av driverne i den lange fortellingen om Forsvarets omstilling.

Det er også formålet med den Langtidsplanen vi nå arbeider innenfor.

Vi skal flytte penger fra mindre prioriterte til mer prioriterte oppgaver.

Vi skal gjøre ting på en mer fornuftig og rasjonell måte.

Det betyr å ta i bruk ny og bedre teknologi.

Og det er å utnytte teknologiens muligheter til å gjøre tingene mer effektivt i vid økonomisk forstand.

Vi vet at målrettet bruk av IKT vil være avgjørende for framtidig sysselsetting og økonomisk vekst.

Ja, i følge en studie kan 50 % av produktivitetsveksten i Europa tilskrives bruk av IKT og internett.

Vi må derfor ikke forledes til å tro at det er oljen eller gassen som er Norges framtidige gullreserve.

Det er derimot satsningen på human kapital og arbeidskraft.  Investering i IKT og kompetanse er noe av det viktigste vi kan gjøre for å legge til rette for effektiv ytelse av vår viktigste ressurs, menneskene.

Derfor gjennomfører denne regjeringen en historisk satsning på IKT i offentlig sektor. Gjennom innføring av nye digitale verktøy og målrettet utdannelse innen IKT. 

Slik oppfyller vi målsettingen om å gjøre Norge enklere og slik sikrer vi en fornyelse av staten.

Forsvaret befinner seg helt i front av denne satsningen.  

I forrige langtidsperiode lykkes forsvarssektoren å frigjøre én milliard gjennom interneffektivisering.   

Og vi har satt oss klare fremtidige innsparingsmål. Innen 2016 skal sektoren frigjøre minimum 640 millioner 2012-kroner.  

Det er penger som forblir i sektoren og som flyttes til annen type virksomhet – øvelser, trening, anskaffelser.

Til økt operativ evne og videre fornyelsen av Forsvaret.

Dette er en av de helt sentrale arbeidsoppgavene både for FD og Forsvaret.

Det er å være moderne, rasjonell og fremtidsorientert i bruken av tildelte midler.

Noe annet er også svært viktig. Vi har gjort massive investeringer i nytt materiell. Vi har etablert rasjonell basestruktur med framtiden foran seg.

Nå står vi foran en ny stor og avgjørende omstilling: Kompetanse- og personellreformen.

Forsvarets prinsipale utfordring i dag er ikke mangel på penger eller hjemler.

Det viktige nå er at vi klarer å rekruttere og beholde det riktige personellet i et moderne og høyteknologisk forsvar.

Her har HRM-prosjektet en særlig viktig oppgave.  

Et viktig løft for et nytt forsvar

Jeg har sagt det før, men jeg gjentar det gjerne: Det å komme tilbake til denne sektoren har vært en god opplevelse.

Det er godt å komme til et forsvar med en rasjonell struktur og med høy operativ evne.

Og det er godt å se gevinstene av vanskelige valg gjøre seg mer og mer gjeldende.

Det forteller meg at upopulære beslutninger noen ganger må fattes.

Og at en tøff linje i det lange løp svarer seg.

Det er de langsiktig og omfattende løsningene som over tid gir resultater.

Det har vi god empiri på. Ikke minst når det gjelder forvaltning og økonomistyring i Forsvaret.    

Jeg husker godt hvordan jeg ble introdusert for dette tilbake i 2005-06. Vi kom fra en svært uoversiktlig situasjon.

Bak oss hadde vi store overskridelser. Golf-programmet var etablert, men kom for sent til å rette opp svakhetene. 

Riksrevisjonens dom var nådeløs.

Viktige avdelinger i Forsvaret manglet styring, oversikt og sporbarhet.

LOS-programmet har bragt oss et langt skritt videre, men ikke nok.

Vi er i gang med å erstatte 80 av 124 ulike systemer innen forvaltningsområdet med et Fellesintegrert Forvaltningssystem (FIF).  

En meget omfattende reform. Mot en rimeligere, enklere og mer oversiktlig drift. 

Siden 2006 har vi brukt 2 milliarder på å innføre FIF 2.0.

Det sier seg selv at det ikke har vært en enkel ting å gjøre.

Be om store bevilgninger for å oppnå innsparinger.

Til et gedigent statlig IT-prosjekt. 

Ja, brukere av SAP fant ikke akkurat fram champagne og feiret dette systemet da det kom.

Det var vel heller slik at mange pådro seg noen ekstra grå hår.     

Ja, jeg kan love dere at det heller ikke var en organisasjon, en forsvarsforening, eller et parti som gikk i tog utenfor FD og ropte «FIF 2.0 nå», «FIF 2.0 nå».

Nei, det var ikke krav om et nytt forvaltningssystem vi hørte. Det var mer til Heimevernet, mer til øvelser og mer til mitt fartøy og min greie.

Vi valgte likevel å ta utfordringen. Fordi vi skjønte at nøkkelen til mer seiling, mer øving og aktivitet lå i mer effektiv forvaltning.

Vi bestemte oss for å få på plass FIF 2.0.

Vi gikk gjennom et omfattende arbeid opp mot Riksrevisjonen, som jo helt riktig påpekte at vi den gangen manglet full oversikt.

Vi valgte å gjøre noe som alltid har vært en mangel i Forsvaret. I stedet for mange forskjellige systemer, etablerte vi et system med en sentral oversikt.

Vi erstattet mange grenspesifikke systemer for hva Forsvaret hadde av utstyr og deler.

Det ga oss en helt annen oversikt. Og en helt annen mulighet til å styre økonomien.

Og minst like viktig - det sørget for at reservedeler kom til Afghanistan eller til Libya i tide, fordi man visste hvor den er.

Det ga oss simpelthen et bedre forsvar hjemme og ute.

Tenk også på etableringen av Forsvarets Lønnsadministrasjon og Forsvarets Regningsadministrasjon.

Før hadde vi mange av disse. Vi hadde mange ulike praksiser og individuelle løsninger.

Når har vi samlet disse.

Det har ført til at de riktige menneskene får lønn.

Det har gitt oss et mer standardisert regnskap.

Det har gitt bedre økonomistyring og sporbarhet.

Og det har gitt store innsparinger og mer effekt.

Med denne omleggingen sparte vi 100 millioner årlig.

Også Riksrevisjonen har merket seg disse endringene. Da jeg kom til FD i 2005, kunne ikke Riksrevisjonen godkjenne Forsvarets regnskaper. Nå gjør de det.

Vi har likevel mer å utrette.

Ja, de anmerkningene vi nå får skyldes ikke FIF, men mangel på FIF – og forvaltningskompetanse.

Derfor må arbeidet fortsette. Mot et FIF 3.0 og mot styrket kompetanse. 

Arbeidet fortsetter – innføringen av FIF 3.0

I dag nyter arbeidet Forsvaret gjør stor tillit. På Stortinget og i opinionen. Fordi vi anvender bevilgningene våre rasjonelt og effektivt.

Det er ikke mye jeg er mer opptatt av enn at vi skal ha en trygg og effektiv forvaltning.

Dette handler om Forsvarets omdømme og troverdighet.

At vi som en stor samfunnsaktør ikke gjør oss bort med skattebetalernes penger.

At vi har systemer som sikrer oss best mulig forutsetninger for å gjøre det Forsvaret er ment å gjøre.

Selv om vi har oppnådd mye, vet vi at vi ikke kan hvile på våre laurbær.

En organisasjon som ikke hele tiden fornyer seg og finner bedre løsninger, vil stagnere og til slutt forvitre.

Vi har viktige og utfordrende oppgaver foran oss. Her er LOS-programmet og videreføring av FIF en viktig nøkkel til fortsatt suksess.

Med innføring av FIF 3.0 – med HRM- og Logistikkprosjektet – faller viktige brikker på plass. Med dette forvaltningssystemet vil også personellsiden og resten av logistikken følge etter.

Og det vil gi ytterligere store innsparinger. I fremtiden anslår vi at logistikkprosjektet og HRM-prosjektet vil kunne gi over 600 millioner i årlig innsparing. Men det krever at alle i Forsvaret er med på omstillingen og benytter det nye systemet som forutsatt.

To ting er samtidig ganske sikkert. Det første er at all endring, genererer motstand.

Og dernest, at all endring generer behov for ny kompetanse.

Dere som er her i dag er blant de viktigste endringsagentene i vårt videre arbeid.

Dere har mye kompetanse og dere vil trenge mer av dette i tiden framover. Etterutdanning er derfor viktig. Og det vil være behov for å tiltrekke de flinke hodene til Forsvaret.

Kompetanse- og personellreformen vi skal gjennomføre avhenger dessuten av at HRM-prosjektet lykkes. HRM-prosjektet avhenger på sin side av styrket kompetanse innenfor personellforvaltningen i Forsvaret, og det avhenger av en betydelig effektivisering av den samme forvaltningen.

Jeg minner om at forbedringer sjelden kommer av tekniske verktøy alene, men av summen av teknologi, prosessforbedringer og organisasjonsendringer. Alt dette krever ledere med fokus og kompetanse.

At vi dessuten styrer, forvalter og utvikler vårt personell på en moderne og profesjonell måte, er i høyeste grad viktig for å vinne kampen om de flinke nyutdannede. 

Også dette handler om Forsvarets omdømme. At vi fremstår profesjonelle og som et interessant og meningsfylt sted å jobbe.

Til alle dere med en lederfunksjon har jeg et viktig budskap: Min forventning til ledere på alle nivå er at dere stiller bak innføringen av FIF 3.0. 

Ikke ved å se dere tilbake. Ikke ved å børste støvet av rekken av gamle system.

Men gjennom å sikre at vi får færre antall systemer som må driftes og dermed færre grensesnitt som må etableres.

Gjennom å arbeide lojalt mot ett og samme mål.  

Og gjennom å bidra til et forsvar med en mer samlet rasjonell drift og bedre ytelser for mindre penger.

Fordi dette er den løsningen vi har valgt.

Fordi dette er den eneste måten å forvalte Forsvaret på.

Og fordi det er kun gjennom dette vi vil nå målene om interneffektivisering. 

Kort sagt - dette er vårt Altinn!

Når Altinn er nevnt, er det vel også grunn til å peke på problemene vi har støtt på.

For det har ikke vært enkelt og vi står i dag fortsatt overfor utfordringer spesielt på leverandørsiden.

Størrelsen og kompleksiteten ved innføringen av FIF og SAP gjør det vanskelig å forutse den endelige løsningen.

At en så omfattende prosess ville by på utfordringer vi ikke kunne se alle ringvirkninger av, er nærmest naturgitt. 

Og så er det gjerne slik at når såpass store ressurser anvendes, er det lett miste av syne hvilke muligheter dette unike systemet har gitt oss til bedre styring og kontroll.

I dag vet vi mer.

Jeg er overbevist om at det har vært rett og jeg tror bort i mot alle som har fulgt forsvarsomstillingen stiller seg bak dette.

I dag er Forsvaret rollemodell for omstilling i stor skala i offentlig sektor.

Som statsministeren sa det: Se til Forsvaret. Reis til Rena – eller til Reitan, Bergen og Bardufoss – og bli inspirert.

Som ansatte i Forsvaret har dere lov til å være stolte.

Dere har vært og vil fortsatt være en helt nødvendig del av den videre moderniseringen av Forsvaret. 

Med så mange dyktige medarbeidere er jeg trygg på å komme i havn i tråd med det videre arbeidet.

Takk for meg og lykke til videre.