Veien videre i Afghanistan

Nå har afghanske styrker overtatt ansvaret for sikkerheten i hele landet. Afghanerne har ansvaret, men internasjonale styrker skal fortsatt støtte dem.

Av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap)

Afghanistans president Hamid Karzai kunngjorde 18. juni at sikkerheten i alle landets provinser og distrikter fra nå vil ledes av landets egne styrker. Dette er et ledd i overføringen av sikkerhetsansvaret fra NATO til afghanske myndigheter. Ved utgangen av 2014 vil det hele og fulle ansvaret ligge hos landet selv. Det er en merkedag for Afghanistan, og en viktig dag for alle landene, inkludert Norge, som har bidratt med opplæring og trening av den afghanske hæren og det afghanske politiet.

Arbeidet er fortsatt ikke fullført. I den offentlige debatten kan det høres ut som de vestlige landene er på vei hjem og vil avslutte all støtte til Afghanistan.  ISAF-operasjonen er riktig nok ved veis ende ved utgangen av 2014. Det er likevel ikke slik at afghanerne står helt alene om halvannet år. På NATOs forsvarsministermøte i juni ble rammene for en NATO-ledet operasjon etter 2014 vedtatt. Denne vil være langt mindre enn dagens ISAF-operasjon.

Planleggingen av den nye operasjonen, Resolute Support, er altså godt i gang. Denne skal ikke være en videreføring av ISAF, men mindre og helt annerledes. Det vil ikke være en kampoperasjon. I stedet skal vekten legges på rådgivning og opplæring av departementer og sentrale insti­tusjoner.

Til neste år skal norske styrker fortsette å drive rådgivning av afghansk politi, både i Mazar-e Sharif og i Kabul. De militære bidragene etter 2014 er ikke bestemt. I tillegg vil  Norge videreføre sin betydelige økonomiske støtte, med 750 millioner kroner i bistand hvert år frem til 2017 og 60 millioner kroner årlig til oppbygging av den afghanske Hæren.

Det Afghanistan vi ser i dag er et ganske annet enn det som i sin tid var et oppmarsjområde for internasjonal terrorisme. På mange områder har landet gått i riktig retning: Sikkerhetsstyrkene er langt mer robuste, og det er bygget infrastruktur, skoler og helseinstitusjoner. Det gjenstår fortsatt ut­fordringer både når det gjelder sikkerhet og styring. Tilsvarende gjør korrupsjon seg fortsatt sterkt gjeldende og kvinners rettigheter står svakt.  Dette er utfordringer som verken Norge eller det internasjonale samfunn vil kunne løse. Dette må afghanerne selv ta tak i. Det betyr ikke at det internasjonale samfunn trekker seg tilbake. Vi vil se til at afghanerne etterlever sine forpliktelser på samme måte som vi har forpliktet oss til å hjelpe landet i årene som kommer. Norge vil ta sin del av ansvaret.

(Publisert i lokalaviser juni 2013)