Viktig norsk innsats i Afghanistan
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Forsvarsdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 13.05.2013
Av: Tidligere statssekretær Torgeir Larsen, Tidligere statssekretær Eirik Øwre Thorshaug
Norske soldater og norsk sivil innsats har bidratt til at afghanske myndigheter i dag er bedre i stand til å ivareta sikkerheten for egen befolkning.
Av statssekretær Torgeir Larsen (UD) og statssekretær Eirik Øwre Thorshaug (FD)
Norske soldater og norsk sivil innsats har bidratt til at afghanske myndigheter i dag er bedre i stand til å ivareta sikkerheten for egen befolkning.
Anders Sømme Hammer tar i sin kronikk for seg situasjonen i den afghanske provinsen Faryab. Han mener økningen i voldshendelser skyldes en feilslått militær strategi, og at Norge ikke etterlot seg varige strukturer. Det er feil. Da Norge forlot Faryab i fjor høst hadde provinsen flere soldater enn hele Nord- Afghanistan hadde i 2005.
Hammer har selvsagt rett i at Afghanistan har mange problemer, men analysen av Faryab som et fredelig hjørne inntil ISAF dukket opp er for enkel.
Etter Talibans fall i 2001 og til rundt 2006 var det relativt rolig i Faryab. Men i et lengre perspektiv har også Faryab vært preget av brutale krigshandlinger – ikke minst under borgerkrigen etter den sovjetiske okkupasjonen. Med ISAFs store styrkeoppbygging i de urolige delene av Sør-Afghanistan i 2008-09, flyttet som ventet Taliban og andre opprørsgrupper lengre mot nord og Faryab. Som resultat tiltok krigshandlingene også i denne provinsen.
Overføringen av sikkerhetsansvaret i Faryab til afghanske myndigheter ble ikke gjort fordi sikkerhetssituasjonen var perfekt. Det er den ikke. Ansvaret ble overført fordi de afghanske sikkerhetsstyrkene i dag kan håndtere utfordringene og fordi både afghanske myndigheter og ISAF-landene ønsket at ansvaret skulle overføres. Det vil alltid være et tidsvindu for internasjonale styrker i et fremmed land. Omfattende fremmed militært nærvær vil etter hvert skape flere problemer enn det løser. Vi skal heller ikke glemme bakgrunnen for at Norge og de øvrige ISAF-landene gikk inn i Afghanistan. Målet var å bekjempe internasjonal terrorisme – etter enstemmig vedtak i FNs sikkerhetsråd. Afghanistan er i dag ikke lenger utgangspunkt for internasjonal terrorisme.
De afghanske sikkerhetstyrkene vil fortsatt bli utfordret. Men de har så langt vist seg i stand til å møte utfordringene blant annet fordi Norge har vært med å bygge opp varige strukturer. Norge har trent og assistert afghanske soldater. Vi har bidratt til å utvikle sivile institusjoner, infrastruktur og lokal økonomi. Resultatet er at de afghanske sikkerhetsstyrkene i Faryab i dag opererer i langt høyere antall, uten assistanse og med større ferdigheter og bedre utstyr enn tidligere.
Det viktigste for en fredelig utvikling i både Faryab og i hele Afghanistan er en politisk løsning. De som i dag forsøker å nå sine mål gjennom selvmordsaksjoner må se seg tjent med å delta i en nasjonal dialog som inkluderer alle afghanske grupperinger. Norge har, i likhet med det øvrige internasjonale samfunn, forpliktet seg til å bistå Afghanistan i årene som kommer. Men den langsiktige politiske løsningen for Afghanistan er det bare afghanerne selv som kan finne.
Publisert i Aftenposten 11. mai 2013.