Viktige beredskapsspørsmål på dagsorden

Denne kronikken fra statssekretær i Forsvarsdepartementet Eirik Øwre Thorshaug sto på trykk i Stavanger Aftenblad 29. mai 2013.

Forsvarets bistand til det sivile samfunn kan ta mange former. Senest under flommen i Sør-Norge sist uke var Forsvaret i sving. Militære helikoptre ble brukt til transport i flomområdene i Gudbrandsdalen, og heimevernssoldater holdt vakt i farlige områder.

Begynnelsen av denne uken har beredskap langs kysten og på norsk sokkel stått sentralt. I går besøkte forsvarsministeren og justisministeren øvelse Gemini, som for tiden pågår ved kysten av Nordmøre. Her øver Forsvaret og politiet sammen på bekjemping av terror mot olje- og gassinstallasjoner til havs og på land. I dag holder jeg et innlegg på en viktig beredskapskonferanse i regi av petroleumssektoren i Stavanger. Begge omhandler beredskap på norsk sokkel.

Forsvaret er en stor beredskapsorganisasjon med mange ulike oppgaver. Vi har også ressurser som kan yte støtte til det sivile samfunn når det trengs. Det er samfunnsøkonomisk riktig å unngå å duplisere strukturene. Vi må bruke både våre sivile og militære kapasiteter når samfunnet blir satt på prøve. Det er dette vi kaller totalforsvaret – en grunnstein i ivaretakelsen av norsk samfunnssikkerhet og statssikkerhet.

Forsvaret bistår sivile myndigheter ved kriser i fredstid. I en krigssituasjon er det Forsvaret som vil være avhengig av sivil støtte, blant annet forsyninger og transport. Støtten går med andre ord begge veier avhengig av krisens omfang og karakter.

Det har de siste årene vært mye fokus på Forsvarets bistand til det sivile samfunn. Det har vært nødvendig og nyttig. For meg er det likevel viktig å minne om grunnen til at vi holder oss med et forsvar.  Den mest alvorlige risiko mot Norge er en sikkerhetspolitisk krise som kan utvikle seg til væpnet konflikt i vårt nærområde. Denne risikoen må vi også ta på alvor.

Forvaret har også dedikerte ressurser som øver og trener på beskyttelse og sikring av land- og sjøbaserte objekter. Heimevernet har blitt systematisk bygget opp med mer trening, øving og utrustning de siste årene. Dette videreføres i år, der Heimevernets budsjett først ble styrket med 20 millioner, og nå med ytterligere 60 millioner i revidert nasjonalbudsjett.

Dette vil bidra til styrket beredskap for flere sektorer. Det gjelder også petroleumssektoren, siden Heimevernet øver jevnlig på sikring av viktige olje- og gassanlegg på land. Det trengs mange soldater for å sikre store og komplekse objekter. For eksempel var hele 400 heimevernssoldater i aksjon da det i april i år ble øvd sikring av Statoils anlegg på Melkøya. 

Tilsvarende ønsker vi å sikre en best mulig operativ effekt av Forsvarets spesialstyrker. Fra før har Forsvarets spesialkommando hatt et dedikert oppdrag om å bistå politiet i forbindelse med kontra-terroroperasjoner. Dette har særlig vært aktuelt ved anslag mot olje- og gassinstallasjoner på norsk sokkel. Fra 1. august i år settes også våre spesialstyrker fra Marinejegerkommandoen på beredskap for å kunne bistå politiet i kontraterror. Styrking av Forsvarets evne til å bistå politiet i denne oppgaven er således et godt eksempel på effektiv utnyttelse av statens nasjonale ressurser, på tvers av etatene.

Dette er bare noen eksempler. God beredskap omfatter mye. Det gjelder ikke minst for petroleumssektoren. Den beste beredskap oppnår vi når vi evner å utnytte samfunnets samlede ressurser. Vi må også ha kunnskap om det totale bildet av beredskapsressurser og -systemer. Vi har alle et ansvar for dette. Det er nettopp derfor vi nå øver utenfor kysten av Nordmøre. Og derfor er beredskapskonferansen i Stavanger så viktig.