Fond for urealiserte gevinster – enkelte avklaringer

Det vises til e-post 25. januar 2005 fra KPMG med spørsmål knyttet til anvendelsen av den nye bestemmelsen i aksjeloven og allmennaksjeloven § 3-3 a om avsetning til fond for urealiserte gevinster. Det vises også til artikkelen i Dagens Næringsliv den 23. januar om dette som bygger på vurderingene til fagdirektør Jan Aastveit og partner Arne Dyrkorn i KPMG. Artikkelen tar opp den omfattende utdelingen av ekstraordinære utbytter fra aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper i fjor og muligheten for at mange av disse kan være utdelt i strid med den nevnte bestemmelsen. KPMG har også oversendt Finansdepartementet utkast til en fagartikkel om avsetningskravet skrevet av revisorene Aastveit og Dyrkorn.

For det første bør skattereglene som har hindret såkalt godtgjøringsfradrag for ulovlig utdelt utbytte være godt kjent i næringslivet. Godtgjøringsfradrag var nødvendig for at utdelt utbytte skulle være skattefritt på aksjonærens hånd. Fra i år er som kjent reglene om beskatning av utbytte lagt om. Selskaper er fritatt for beskatning av lovlig utdelt utbytte. Personlige aksjonærer får redusert utbyttebeskatningen med et skjermingsfradrag, forutsatt at utbyttet er lovlig utdelt.

Det nye avsetningskravet i aksjelovene - fond for urealiserte gevinster - begrenser adgangen til å dele ut utbytte. Bestemmelsen gjelder for alle aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, men kravet retter seg i første rekke mot selskaper som benytter den adgangen som ble innført fra regnskapsåret 2005 til å utarbeide regnskap etter internasjonale regnskapsstandarder (International Financial Reporting Standards - IFRS). Det må kunne antas at de selskapene som har valgt å gå over til IFRS allerede fra 2005 grundig har vurdert de selskapsrettslige og skattemessige konsekvensene av dette, inkludert kravet om avsetning til fond for urealiserte gevinster.

I lovforarbeidene til bestemmelsen er det, under henvisning til de lovfestede unntakene fra avsetningskravet, lagt til grunn at avsetningskravet ikke vil ha betydning for selskaper som fortsatt fører selskapsregnskap etter regnskapsloven. Etter KPMGs vurdering er ikke denne intensjonen fullt ut oppnådd.

Ut fra tidligere erfaringer har departementet vært oppmerksom på at det kan oppstå kompliserte spørsmål og uforutsette effekter i tilknytning til avsetningskrav (Ot.prp. nr. 39 - 2004-2005 s. 166). Departementet tar derfor sikte på å fastsette en forskrift som presiserer avsetningskravet og fastsetter ytterligere unntak fra avsetningskravet innen utgangen av 2006. De omfattende vurderingene til revisorene Dyrkorn og Aastveit vil være et verdifullt innspill i arbeidet med forskriften. Det har ikke vært mulig å fastsette forskrifter som kan få anvendelse på utdelinger i 2005 og 2006. Det har likevel vært helt nødvendig å sette lovreglene i kraft, nettopp for å sikre at selskaper som følger IFRS ikke kan få et vesentlig høyere utbyttegrunnlag enn andre selskaper og for å sikre et forsvarlig utbyttegrunnlag for alle selskaper.

I tilfeller der det isolert sett kan være uklart hvilket resultat anvendelsen av avsetningskravet på enkelte poster i balansen vil gi, legger departementet til grunn at det bl.a. må legges vekt på den nevnte forutsetningen i Ot.prp. nr. 39 - 2004-2005 (s. 165) om at ” Bestemmelsen vil etter forslaget ha betydning for selskaper som fører selskapsregnskap i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder [...]. Avsetningskravet vil etter forslaget ikke ha betydning for selskaper som fortsatt fører selskapsregnskap etter de øvrige bestemmelsene i regnskapsloven, jf. omtalen nedenfor av bestemmelsens annet ledd”.

KPMG ber spesielt om en avklaring av håndteringen av avsetninger til fondet på grunnlag av eldre oppskrivninger. Dette er også omtalt særskilt i artikkelen i Dagens Næringsliv. Adgangen til oppskrivning ble ved regnskapsloven av 1998 fjernet fra 1999. Oppskrivningsbeløpet har hele tiden vært bundet egenkapital. Før 1999 ble oppskrivninger ført mot et eget oppskrivningsfond. For oppskrivninger foretatt før 1999 følger det av overgangsbestemmelsen i regnskapsloven § 10-3 annet ledd at avsetningene skal videreføres i selskapenes overkursfond. Avsetningskravet i aksjeloven og allmennaksjeloven § 3-3 a avgrenser ikke særskilt mot slike oppskrivninger. Finansdepartementet legger vekt på at bestemmelsene om avsetning av oppskrivningsbeløp til overkursfond og om fond for urealiserte gevinster sett i sammenheng ikke naturlig kan forstås som et krav om å avsette for oppskrivnings­beløpet både til overkursfondet og oppskrivningsfondet. Departementet legger ut fra dette til grunn at reglene om avsetning til fond for urealiserte gevinster ikke medfører økte krav til fondsavsetning for eldre oppskrivninger. Departementet anser at det vil være en forsvarlig praksis å videreføre avsetningen i overkursfondet.

Med hilsen