Norsk skatterett og EØS-avtalen - endret rettsoppfatning

Vi viser til departementets brev av 23. desember 2004 om norsk skatterett og EØS-avtalen, og av 6. mars 2006 om trekking av anken i Fokus Bank-saken.

I Skattedirektoratets brev av 28. januar 2004 til fylkesskattekontorene og ligningskontorene ble det gitt retningslinjer for behandlingen av skattesaker der skattyteren anfører at norsk skattelovgivning er eller praktiseres i strid med EØS-retten. I henhold til disse retningslinjene skal etaten legge til grunn at norsk skatterett gjelder, slik den følger av skattelovgivningen, med mindre noe annet følger av rettskraftig dom.

Retningslinjene innebar at skattelovgivningen skulle legges til grunn uavhengig av om det anses avklart eller uavklart om den aktuelle skattebestemmelse er i strid med den EØS-rettslige bestemmelse som anføres. I vårt brev av 23. desember 2004, ba vi om at etaten videreførte den praksis som fulgte av retningslinjene.

Dette legges nå om. I departementets brev av 6. mars i år til Skattedirektoratet heter det bl.a. følgende:

”Finansdepartementet aksepterer nå lagmannsrettens rettsoppfatning med hensyn til EØS-rettens gjennomslagskraft i forhold til reglene om kildeskatt på utbytte fra norsk selskap til utenlandsk aksjonær hjemmehørende i EØS-området. Departementet legger videre til grunn at rettsoppfatningen også må få virkning for saker som gjelder skatt på utbytte fra utenlandsk selskap hjemmehørende i EØS-området til norsk aksjonær.”

I dette ligger en endret rettsoppfatning fra statens side gjennom en erkjennelse av at Norges forpliktelser etter EØS-avtalen er gjennomført (inkorporert) i norsk rett gjennom EØS-loven på en slik måte at de har gjennomslagskraft i forhold til norsk skatterett. Videre innebærer uttalelsen at det erkjennes at de tidligere reglene om beskatning av grenseoverskridende utbytter innenfor EØS-området var i strid med disse forpliktelsene.

Departementets endrede rettsoppfatning mht. forholdet mellom EØS-loven og skattelovgivningen gjelder generelt. Det vil si at dersom det konstateres motstrid mellom EØS-retten og en det som følger av skattelovgivningen, må skattelovgivningen stå tilbake for den EØS-rettslige forpliktelsen så langt den rekker. Fordi det er ønskelig med samordning av skatteetatens håndtering av nye anførsler om slik tilsidesettelse, forutsetter departementet likevel visse særlige behandlingsrutiner i etaten på dette område.

Departementet legger således til grunn at det bare er i de tilfellene det er avklart at en skatteregel er i strid med EØS-retten, enten ved rettskraftig dom eller ved uttalelse fra Finansdepartementet eller Skattedirektoratet, at den lokale ligningsbehandlingen skal baseres på tilsidesettelse av skattelovgivningen som nevnt.

I andre tilfeller, der det ikke er avklart gjennom dom eller sentral uttalelse at det foreligger motstrid, forutsetter departementet at etaten fortsatt baserer skattleggingen fullt ut på skattelovgivningen ved ligningsbehandlingen. Spørsmål om holdbarheten av eventuelle EØS-anførsler som reises under ligningsbehandlingen, og som ikke er åpenbart ubegrunnede, forelegges da Skattedirektoratet, som avgjør spørsmålet i samråd med Finansdepartementet.

Dette vil gi den ønskelige samordning, samtidig som mulige EØS-forpliktelser ivaretas og avklares på generelt grunnlag. Videre vil departementet gjennom denne ordningen kunne få nyttige innspill til den løpende vurdering av behovet for skattelovsendringer m.v. som følge av EØS-forpliktelsene. Det er en langsiktig målsetting at lovgivningen tilpasses disse forpliktelsene, slik at tilfellene med tilsidesettelse på grunn av EØS-loven blir få og midlertidige. På aksjebeskatningens område er denne målsettingen som kjent allerede ivaretatt gjennom nye, interne skatteregler.

For øvrig opprettholdes inntil videre overføringen av partsstillingen i rettssaker med EØS-anførsler, slik det følger av departementets brev av 23. desember 2004.

Vi ber om at dette gjøres kjent for etaten.

Med hilsen

Thorbjørn Gjølstad e.f.
ekspedisjonssjef

Knut Erik Omholt
avdelingsdirektør