Om indeksobligasjoner og banksparing med aksjeindeksert avkastning - skattemessig behandling utenfor virksomhet

Om indeksobligasjoner og banksparing med aksjeindeksert avkastning - skattemessig behandling utenfor virksomhet

Vi viser til Deres brev av 15. november 2005 og av 21. februar 2006.

I Finansdepartementets brev til Skattedirektoratet av 14. september 2005 er det gitt anvisning på at avbruddsgebyr ved førtidig innløsning av banksparing med aksjeindeksert avkastning og aksjeindeksobligasjoner skal behandles som et tap ved innløsningen, og ikke som en kostnad til å skaffe inntekter. For ordens skyld presiseres at det herunder er lagt til grunn at førtidig innløsning innebærer realisasjon av den fordring produktene representerer. I brevet er det også uttalt at den indekserte avkastningen knyttet til indeksobligasjoner og banksparing med aksjeindeksert avkastning er skattepliktig som renter.

Departementet holder fast ved at avbruddsgebyr ved førtidig innløsning av spareformer som nevnt skal behandles som et tap ved innløsningen. Dette betyr at avbruddsgebyret ikke er fradragsberettiget, med mindre fordringen er i næring eller er knyttet til et mengdegjeldsbrev. Som avbruddsgebyr anses en positiv differanse mellom bankinnskuddets/indeksobligasjonens pålydende og det tilbakebetalingsbeløp som ytes av banken (mindreutbetaling).

Departementet holder videre fast ved at den indekserte avkastningen knyttet til indeksobligasjoner og banksparing med indeksert avkastning er skattepliktig som renter. Dette innebærer at en eventuell negativ differanse mellom bankinnskuddets/indeksobligasjonens pålydende og det tilbakebetalingsbeløp som ytes av banken ved førtidig innløsning skal innberettes som skattepliktige renter (merutbetaling).

Det ligger ingen inkonsekvens i å anse en mindreutbetaling som tap ved realisering (innløsningen) av sparerens fordring, mens en merutbetaling anses som renter, istedenfor som gevinst ved realiseringen. En mindreutbetaling i form av trekk for avbruddsgebyr er direkte forårsaket av realiseringen (avbruddet), og ville ikke inntre ved overholdelse av full løpetid for spareformen. Realiteten er da at sparerens innskudd (fordringen) har sunket i verdi, og klassifisering av tilfellet som tap blir prinsipielt korrekt. En merutbetaling dreier seg derimot om oppgjør av (del av) den tilsiktede, løpende avkastning av spareformen fram til innløsningstidspunktet. Selve fordringen har ikke steget i verdi på grunn av denne avkastningen. Det er derfor ikke holdbart når banken har hevdet at en mindreutbetaling ikke kan regnes som realisasjonstap, når en merutbetaling ikke regnes som realisasjonsgevinst.

I departementets løsning ligger det en viss forenkling, med avvik fra det prinsipielle, for tilfeller av at det ved den førtidige innløsning foreligger både positiv avkastning og grunnlag for helt eller delvis gebyr for å komme ut av den indekserte spareformen. Departementet aksepterer her at disse to størrelser (avkastningen og gebyret) kan motregnes ut fra et nettosynspunkt. Det avgjørende blir altså om størrelsene samlet sett leder til merutbetaling eller mindreutbetaling som nevnt. Avviket fra det prinsipielle ligger her i at det kan bli effektivt fradrag for avbruddsgebyr dekket av avkastning, selv om man en utenfor det område der tap gir fradragsrett. Denne forenklingen innebærer imidlertid ikke noen svekkelse av riktigheten av det prinsipielle utgangspunkt.

Dersom det i forbindelse med førtidig innløsning av en indeksobligasjon eller et bankinnskudd med indeksert avkastning belastes et administrasjonsgebyr til dekning av debitors kostnader ved den førtidige innløsningen, må dette gebyret anses som en realisasjonskostnad for fordringshaveren, og kommer derfor bare til fradrag dersom fordringen er i næring eller er knyttet til et mengdegjeldsbrev. Administrasjonsgebyret kan ikke redusere en eventuell skattepliktig indeksert avkastning.

Når det gjelder begrepet ”mengdegjeldsbrev”, legger departementet til grunn at innholdet i begrepet for skatteformål skal avklares med bakgrunn i følgende, jf. forarbeidene til skatteloven § 9-3 første ledd bokstav c og § 14-23, jf. Ot.prp. nr. 11 (1990-1991) og Ot.prp. nr. 1 (1999-2000): ”Med mengdegjeldsbrev menes norske og utenlandske obligasjoner som er gjenstand for omsetning i organiserte markeder, dvs. ihendehaverobligasjoner, konvertible obligasjoner og andre omsetningsgjeldsbrev, hvorav det utstedes eller registreres mange i sammenheng og med lik tekst. Mengdegjeldsbrev omfatter også obligasjoner med kortere løpetid enn 12 måneder (sertifikater).”

Departementet antar at indeksobligasjoner som er registreringspliktige etter verdipapirregistreringsloven § 1-2 vil tilfredsstille kravet om at de er utstedt eller registrert mange i sammenheng og med lik tekst. Både for slike og øvrige obligasjoner som tilfredsstiller sistnevnte kriterium, antas imidlertid at kravet om omsetning i organiserte markeder bare vil være oppfylt for obligasjoner som er tatt opp til notering og handel på børs eller andre autoriserte markedsplasser, jf. børsloven kapittel 6.

Med hilsen

Kopi til: Skattedirektoratet