Særfradrag for store sykdomsutgifter

Særfradrag for store sykdomsutgifter

Jeg viser til deres henvendelser på e-post av 26. og 27. november 2006, samt tidligere møte og korrespondanse om ligningsbehandlingen knyttet til særfradrag for store sykdomsutgifter for personer med diabetes.

I forbindelse med ligningsbehandlingen for 2005 er det avdekket forskjellsbehandling av krav om særfradrag for store sykdomsutgifter for personer med diabetes. Som fremhevet av finansministeren på møtet med Norges Diabetesforbund er dette uheldig. Finansdepartementet har derfor fulgt opp saken overfor skatteetaten, slik at vi kan sikre en mest mulig lik og rettferdig behandling av krav om særfradrag ved ligningsbehandlingen for 2006 og fremtidige ligningsår.

Når det gjelder merutgifter til kosthold som følge av diabetes, følger det av brevet fra Helse- og Sosialdirektoratet av 21. november 2006 som dere henviser til, at det er ekstra viktig for personer med diabetes å følge anbefalingene for sunt kosthold. Hvor store merutgifter dette vil medføre for den enkelte diabetiker, vil variere i hvert enkelt tilfelle. Hvis skattyter sannsynliggjør/dokumenterer å ha hatt merutgifter til kost på grunn av diabetessykdommen, skal en ha rett til særfradrag, så fremt de øvrige vilkårene er oppfylt. Det er også viktig at sannsynliggjøringen av de faktiske merutgiftene skjer på en praktisk og hensiktsmessig måte for både skattyter og ligningskontorene.

På bakgrunn av det ovenstående, har Skattedirektoratet utarbeidet en ny omtale i Lignings-ABC 2006 om retten til særfradrag for store sykdomsutgifter for personer med diabetes. Det har vært dialog med Finansdepartementet om denne omtalen. Det vil her fremgå hvilke kostnader som kan være knyttet til diabetessykdommen, og hvordan disse skal sannsynliggjøres/dokumenteres. Denne kommende omtalen i Lignings-ABC 2006 følger vedlagt.

Omtalen i Lignings-ABC innebærer at det skal være likebehandling mellom diabetikere og andre sykdomsgrupper. Kravene til dokumentasjon/sannsynliggjøring av merkostnader knyttet til diabetes skal altså være de samme som for andre skattytere som krever særfradrag for store sykdomsutgifter. Det må kunne legges frem kvitteringer på merkostnader som lett lar seg dokumentere, for eksempel egenandeler, mens tilbakevendende merkostnader som vanskelig lar seg dokumentere, som for eksempel merutgifter til kost, kan sannsynliggjøres gjennom en oversikt over merkostnadene for en sammenhengende, representativ periode i løpet av inntektsåret. Hvis skattyter ikke kan sannsynliggjøre sine faktiske merutgifter til kost, kan merutgiftene sjablonmessig settes til 4000 kroner for hele inntektsåret, som en overgangsregel for 2006. For senere inntektsår vil det ikke være aktuelt med en slik sjablonmessig fastsettelse av merutgifter til kost. Fradrag for merutgifter til kost forutsetter imidlertid at skattyter dokumenterer behovet for særlig kost med legeattest, uavhengig av om merutgiftene settes til faktiske sannsynliggjorte utgifter, eller om man benytter kostsjablonen. Skattedirektoratet vil i brev til ligningskontorene gi beskjed om at kostsjablonen også kan legges til grunn i forbindelse med klagebehandlingen for ligningen for 2005.

For å sikre at diabetikere nå får en lik og rettferdig ligningsbehandling, og således får særfradrag for store sykdomsutgifter når vilkårene for dette er oppfylt, er det viktig med tilfredsstillende informasjon om regelverket og hvilke krav som stilles til skattyter i forbindelse med sannsynliggjøring/dokumentasjon av sykdomsutgiftene. Det er i den forbindelse viktig at Skattedirektoratet og Norges Diabetesforbund har en god dialog, slik at informasjonen kan formidles på en hensiktsmessig måte overfor skattyterne. Når det gjelder hvilke tiltak som vil bli gjennomført for å sikre slik informasjon, viser jeg til mitt brev til Norges Diabetesforbund av 15. november 2006.

Norges Diabetesforbund har i henvendelsen av 26. november 2006 også stilt enkelte spørsmål knyttet til finansministerens svar på spørsmål 320 fra Fremskrittspartiet i forbindelse med statsbudsjettet for 2007.

Det er riktig som det påpekes i henvendelsen at det etter dagens regler er et formelt krav til sannsynliggjøring av utgiftene. Selv om det gjennom kravet til sannsynliggjøring ikke har vært stilt et absolutt krav til dokumentasjon, vil likevel dokumentasjon utgjøre den sikreste form for sannsynliggjøring av utgiften. Når det i ligningspraksis er forutsatt at det er tilstrekkelig med en sannsynliggjøring av utgiftene, gjelder dette utgifter som det kan være vanskelig å fremskaffe en eksakt dokumentasjon for. For flere typer utgifter antas det at nødvendig dokumentasjon relativt lett kan fremlegges. Kravet til sannsynliggjøring/dokumentasjon innebærer således ikke at skattyterne må fremlegge bilag for alle aktuelle utgiftstyper ved levering av selvangivelsen, slik det også følger av det vedlagte utkastet til Lignings-ABC. Men dersom det under ligningsbehandlingen oppstår usikkerhet eller uklarheter vedrørende kravet om fradrag, må skattyter være beredt til å gi en nærmere redegjørelse for sitt fradragsførte utgiftsbeløp.

Det fremgår av svaret fra finansministeren at det ikke er gitt nærmere instrukser fra Skattedirektoratet eller annen overordnet myndighet som pålegger ligningskontorene å ta opp igjen ligninger hvor særfradrag er innvilget uten tilstrekkelig sannsynliggjøring/dokumentasjon av sykdomsutgiftene. Dette er bekreftet av Skattedirektoratet, også overfor Norges Diabetesforbund i møtet i direktoratet 24. november 2006. Brevet fra Skattedirektoratet til ligningskontorene og fylkesskattekontorene av 7. september 2006 angår etatens behandling av klager i forbindelse med ligningen for 2005, uten å gi noen nærmere instruksjon om evt. fornyet behandling av ligninger hvor kravene til sannsynliggjøring/dokumentasjon ikke er tilfredsstilt. Ligningskontorene har dermed anledning til å gjøre en fri vurdering av slike spørsmål, innenfor de lovbestemte rammer for fornyet behandling (endring av ligning). Jeg viser i denne forbindelse særlig til ligningsloven § 9-5 nr. 7 om å vurdere om det er grunn til endring av ligning under hensyn til blant annet spørsmålets betydning, skattyterens forhold, sakens opplysning og den tid som er gått. Med et så skjønnsmessig utgangspunkt i loven ville det trolig heller ikke passe med en bastant, sentral instruks i den ene eller annen retning

Med hilsen
Geir Axelsen

Kopi: Skattedirektoratet

Vedlegg

Legeattest

Skattyter har plikt til hvert år å legge legeattest ved selvangivelsen når han krever fradrag for sykdomskostnader, jf. § 3 i forskrift av 5. mars 1984 nr. 1255 om plikt til å gi ytterligere opplysninger og legitimasjon for bestemte poster i vedlegg til selvangivelsen (lignl.).

Skattytere som har fremlagt legeattest hvor det fremgår at sykdommen er kronisk, behøver likevel ikke å fremlegge legeattest hvert år.

1.4 Sannsynliggjøring/dokumentasjon av kostnadene

Det er ikke gitt særskilte regler om krav for sannsynliggjøring av kostnadene i forhold til reglene om særfradrag. Men også her må de alminnelige prinsipper om dokumentasjon/sannsynliggjøring som gjelder generelt under ligningsbehandlingen legges til grunn. Se f.eks. LRD av 9. september 1998 (Gulating) i Utv. 1998/1299.

Kravet til dokumentasjon bør ikke settes så strengt at skattytere nektes fradrag for vesentlige merutgifter som skattyter overveiende sannsynlig har hatt selv om disse ikke kan dokumenteres. Kravet til slik sannsynliggjøring må vurderes blant annet ut fra hva kostnaden gjelder, størrelsen av kostnadene, hvor lett kostnadene lar seg dokumentere, hvilken forutsetning skattyter har hatt for å ta vare på dokumentasjon og hvilke oppfordringer skattyter har hatt til dette. Se URD av 27. juni 2000 (Bergen byrett) i Utv. 2000/1226.

Skjema utarbeidet av interesseorganisasjon ved spesifikasjon av ekstra kostnader som følge av varig sykdom/svakhet, er ikke uten videre tilstrekkelig for å dokumentere/sannsynliggjøre kostnadene. Slikt skjema kan imidlertid gi en viss rettledning ift kostnad som direkte eller indirekte kan knyttes til sykdommen.

For tilbakevendende merkostnader ved sykdommen som vanskelig lar seg dokumentere, kan sannsynliggjøring av merkostnadene for en sammenhengende, representativ periode i løpet av inntektsåret (minst en måned) være tilstrekkelig sannsynliggjøring av sykdomsutgiftene for hele inntektsåret.

3. Diverse spørsmål

3.13 Diabetes (sukkersyke)

Aktuelle merkostnader knyttet til diabetes, kan for eksempel være hjelpemidler og utstyr til behandling, medisiner, følingsmat, merutgifter til kost, herunder spesiell diett, ekstra slitasje på klær og sengetøy, fysioterapi, ekstra kostnader til tannbehandling, fotbehandling, reiseutgifter i forbindelse med behandling, forhøyet forsikringspremie mv..

Kravene til dokumentasjon/sannsynliggjøring av merkostnader knyttet til diabetes, er de samme som for andre skattytere som krever særfradrag for store sykdomsutgifter, se punkt 1.4 over. Dette innebærer at merkostnader som lett lar seg dokumentere med kvittering, må kunne framlegges på forespørsel fra ligningskontoret. Eksempel på slike kostnader vil være kostnader til ekstra legebesøk, egenandeler, hjelpemidler og utstyr. Kreves særfradrag for merutgifter til kost, må dette kunne dokumenteres med legeattest. Det er tilstrekkelig at kvitteringer over utgiftene knyttet til innkjøp av slike matvarer i en sammenhengende periode på minst en måned i inntektsåret, kan legges fram. Hvis skattyter ikke kan sannsynliggjøre faktiske merutgifter til kost, kan merutgiftene sjablonmessig settes til 4000 kroner for hele inntektsåret, som en overgangsregel for 2006.