FIFU-prinsippets rekkevidde i forhold til gavetilfeller

Vi viser til Deres brev av 17. januar 2006.

Ved skattereformen av 1992 erstattet FIFU-prinsippet den valgadgang som det i praksis ble lagt til grunn at skattyter hadde når det gjaldt spørsmålet om hvilke aksjer som skulle anses realisert. FIFU-prinsippet hindrer at skattyter velger å overdra de aksjene som har høyest inngangsverdi.

Selv om skatteloven § 10-36 ut fra sin ordlyd snakker om hvilke aksjer som må anses ”realisert” først, har det etter departementets oppfatning ikke vært meningen å begrense bestemmelsens anvendelse til de tilfeller hvor overdragelsen skjer ved realisasjon. FIFU-prinsippet må også gjelde ved andre former for overdragelse enn skattemessig realisasjon. FIFU-prinsippet gjelder blant annet ved innløsning av enkeltaksjer som ikke anses som realisasjon, jf. Utv. 1998 side 444. Det samme må gjelde ved gaveoverføringer. Giveren kan dermed ikke fritt velge å bli sittende igjen med de aksjene som har høyest inngangsverdi.

I følge kontinuitetsprinsippet i skatteloven § 10-33 skal gavemottakeren bl.a. tre inn i ”andre skatteposisjoner knyttet til aksjen”. Dette må blant annet gjelde aksjenes ervervstidspunkt i forhold til FIFU-prinsippet. Når giveren anses for å ha overført de aksjene som han ervervet først, vil erververen tre inn i skatteposisjonene på de aksjene som i samsvar med FIFU-prinsippet anses overdratt. Dette vil også gjelde ved beregningen av tillegg for latent tap på aksjene etter arveavgiftsloven § 14 femte ledd og ved beregningen av fradrag for latent skatt etter arveavgiftsloven § 14 sjette ledd.

Med hilsen

Jon Tingvold e.f.
avdelingsdirektør

Per Helge Stoveland
lovrådgiver