Utenlandske aksjefond og fritaksmetoden

Vi viser til Deres brev av 25. oktober 2006.

For utenlandske enheter skjer gjennomføringen av fritak for norsk skatt på aksjeutbytte i henhold til fritaksmetoden hovedsakelig som et krav om refusjon av for mye betalt kildeskatt. I forbindelse med en søknad om refusjon av norsk kildeskatt kreves det dokumentasjon på at betingelsene for fritak etter skattelovens § 2-38 er oppfylt. I Deres brev tas det opp flere problemstillinger knyttet til de betingelsene som kreves dokumentert når et utenlandsk aksjefond søker om refusjon på dette grunnlaget.

Det fremgår av forarbeidene til den norske fritaksmetoden at fritaket ikke bør ha større omfang enn det som er nødvendig for å oppfylle de norske forpliktelsene etter EØS-avtalen. Den norske fritaksmetoden holder seg innenfor disse forpliktelsene dersom den holder seg innenfor EF-domstolens praksis om utbyttebeskatning basert på de fire friheter og bestemmelsene om ikke-transparente enheter i EUs mor – datterselskapsdirektiv (90/435/EEC). I hvilken grad de fire friheter gir aksjefond noen rettigheter, er et uavklart spørsmål som muligens vil bli avklart i EF-domstolen, sak C-194/06. De nærmere betingelsene for fritak etter skattelovens § 2-38 må således fortolkes i lys av de norske EØS forpliktelsene og mor - datterselskapsdirektivet.

”Skattemessig hjemmehørende (bosatt)”
Det følger av skattelovens § 2-38 første bokstav i) at utenlandske selskaper omfattes av fritaksmetoden som subjekter dersom de tilsvarer de norske selskapene mv. som nevnes i bestemmelsens bokstav a-h. De norske selskapene mv. er alle skattesubjekter som er hjemmehørende (bosatt) i Norge, jf. skatteloven § 2-2 første ledd første setning. Tilsvarende vil de utenlandske selskapene mv. måtte være skattesubjekter hjemmehørende i et EØS-land for å være omfattet av bestemmelsen.

Som dokumentasjon på hvor den utenlandske enheten er skattemessig hjemmehørende (bosatt), må det i forbindelse med søknad om refusjon, fremlegges en bostedsbekreftelse i original fra skattemyndighetene i søkerens hjemstat som bekrefter at søkeren er hjemmehørende (bosatt) der på det tidspunktet utbyttet blir besluttet utdelt. Når Norge har skatteavtale med vedkommende stat, kreves det at bostedsbekreftelsen særskilt må vise til at søkeren også er bosatt der i henhold til den aktuelle skatteavtalen. Det nevnes i Deres brev at de fleste utenlandske aksjefond i land som Norge har skatteavtale med, ikke kan få bekreftelser i sitt hjemland på at de er skattemessig hjemmehørende der i henhold til skatteavtalen. Det derfor reist spørsmål om det kan innfortolkes et krav om å være hjemmehørende etter skatteavtalen i henhold til skattelovens § 2-38, eller om det er tilstrekkelig at bostedsbekreftelsen kun viser til hjemstatens interne bostedsregler.

For så vidt gjelder begrepet ”hjemmehørende” i skattelovens § 2-38 legger departementet til grunn at det ikke går lenger enn begrepet ”hjemmehørende” i EUs mor - datterselskapsdirektiv. I artikkel 2 i dette direktivet fastsettes hvilke krav som stilles for å kunne anses som ”selskap i en medlemsstat” i direktivets forstand. Det fremgår av artikkel 2 punkt 1 bokstav b at selskapet i henhold til medlemsstatens skatteregler må være bosatt (hjemmehørende) i denne stat for skatteformål og at selskapet ikke må være bosatt utenfor denne stat i henhold til en skatteavtale med en tredje stat. Begrepet ”hjemmehørende” i skattelovens § 2-38 tilsvarer direktivet på dette punkt. Det innebærer at selskaper mv. (norske og utenlandske) som skal være omfattet av fritaksmetoden, ikke bare må være skattemessig hjemmehørende i medhold av hjemlandets interne regler, men også være bosatt der i henhold til en eventuell skatteavtale mellom dette landet og Norge. Vi viser for øvrig til departementets uttalelse av 10. mai 2005 (Utv. 2006 s 485).

Norske aksjefond er skattesubjekter, og anses som hjemmehørende (bosatte) i Norge i både i henhold til norsk intern rett og i henhold til skatteavtalens bostedsregel. At mange utenlandske aksjefond ikke kan få bostedsbekreftelser fra sitt hjemlands myndigheter, tyder på at de utenlandske myndighetene ikke betrakter disse fondene som bosatt der etter skatteavtalen. Så vidt departementet er kjent med er veldig mange av de utenlandske fondene heller ikke skattsubjekter i henhold til sine lands interne regler. Et utenlandsk aksjefond som ikke anses som skattesubjekt i sitt hjemland og/eller ikke anses som skattemessig hjemmehørende der i henhold til skatteavtale, vil ikke tilsvare et norsk aksjefond, jf. skattelovens § 2-38 første ledd bokstav i) og vil dermed ikke være omfattet av fritaksmetoden som subjekt.

”Krav til skattlegging”
Med unntak av fylkeskommuner og kommuner er de selskaper mv som er hjemmehørende i Norge og som omfattes av skattelovens § 2-38 første ledd a-h, skattesubjekter med alminnelig inntektsskatteplikt hit, jf skattelovens § 2-2 første og sjette ledd.  Tilsvarende må skattesubjektene hjemmehørende i utlandet også ha alminnelig inntektsskatteplikt i sin hjemstat for å være omfattet av fritaksmetoden.

I Deres brev reises spørsmålet om kravet om alminnelig skatteplikt som følge av å være hjemmehørende også innebærer at enheten rent faktisk må være undergitt beskatning.Et selskap hjemmehørende i Norge etter skattelovens § 2-2 anses som alminnelig skattepliktig her selv om en eller flere av dets inntekter er unntatt fra skatteplikt. Det samme gjelder dersom selskapet pga av underskudd, fradrag, avsetninger e.l. rent faktisk betaler lite eller ingen skatt. Dette vil også gjelde for de utenlandske selskapene hvis de ellers omfattet av skattelovens
§ 2-38.

Norske skattesubjekter som generelt er helt fritatt fra den alminnelige skatteplikten, er derimot ikke omfattet av fritaksmetoden. På dette punkt bygger den norske fritaksmetoden i stor grad på prinsippene som er lagt til grunn i EUs mor - datterselskapsdirektiv. For så vidt gjelder spørsmålet om faktisk beskatning, legger departementet til grunn at de norske reglene ikke går lenger enn det som følger av dette direktivet. I forbindelse med direktivets definisjon av hva som er et ”selskap i et medlemsland”, jf. omtalen ovenfor, er det tatt inn bestemmelser om skatteplikten i artikkel 2 punkt 1 bokstav c. Kravet er at et selskap må være undergitt selskapsskatt i sitt hjemland, uten at selskapet er unntatt fra eller kan velge å være unntatt fra slik beskatning.

”Reell eier (beneficial owner)”
I forbindelse med en søknad om refusjon av norsk kildeskatt på aksjeutbytte kreves det dokumentert hvem som er den reelle eier av utbyttet. I Deres brev tar De opp om det kan oppstilles et slikt krav og viser til at forarbeidene ikke nevner dette spesielt. De viser særlig til at utenlandske aksjefond som oftest ikke kan anses som reelle eiere av utbyttet da de kun er registrerte (formelle) eiere av aksjene og utbyttet. Kravet om reell eier vil etter Deres mening innbære at utenlandske aksjefond forskjellsbehandles i forhold til de norske aksjefondene.

Det anses som et grunnleggende skatterettslig prinsipp at det bare er den som har rett til selve inntekten og som er skattepliktig for den, som også er den som har rett til å kreve eventuelle fritak for skatt på slik inntekt. Det følger av forarbeidene at det er den reelle eier som fritaksmetoden gjelder overfor, jf. punkt 6.6.5 i Ot.prp.1 (2004-2005): ”Departementet legger vekt på å unngå løsninger som har en usikker side mot EØS-avtalen, og følger derfor opp forslaget i skattemeldingen om at fritaksmetoden skal gjelde for utbytte på aksjer som reelt eies av selskaper mv. hjemmehørende i andre EØS-land.”

Som nevnt ovenfor er norske aksjefond skattesubjekter, og de er alminnelig skattepliktige som hjemmehørende (bosatte) i Norge i både i henhold til norsk intern rett og i henhold til skatteavtalens bostedsregel. På dette grunnlag anses de norske aksjefondene som reelle eiere av de inntektene de mottar. Utenlandske aksjefond vil kunne anses som reelle eiere dersom de tilsvarer de norske aksjefondene på disse punkter. Så vidt departementet er kjent med er det imidlertid få utenlandske aksjefond som faktisk fyller disse kriteriene.

Et utenlandsk aksjefond som ikke er reell eier av utbyttet eller som av andre grunner faller utenfor fritaksmetoden, vil ikke kunne søke om refusjon av kildeskatt i eget navn. Dersom fondet skal søke om refusjon på vegne av sine investorer, må det foreligge fullmakt til fondet fra den enkelte investor. Det er ikke hjemmel i norsk rett til å fravike kravet om fullmakt i slike tilfeller. I medhold av skatteavtales bestemmelse om gjensidige overenskomster er det imidlertid mulig for de kompetente myndigheter å inngå avtale for å løse de særlige problemer som ulike fond har med hensyn til kildeskatt. Norge har foreløpig inngått en slik avtale, men det kan være aktuelt å inngå flere. Vedlagt følger en kopi av den gjensidige overenskomsten mellom Norge og Sveits som blant annet regulerer refusjonsadgangen for norske og sveitsiske verdipapirfond.

Verdipapirfondenes manglende rett til redusert kildeskatter og de administrative byrder de ofte har i forbindelse med søknader om refusjon, er et generelt internasjonalt problem som ikke bare berører utenlandske fond som investerer i Norge. Til orientering vil vi nevne at OECD har nedsatt en arbeidsgruppe i samarbeid med fondsindustrien som skal utrede og eventuelt forslå bedrede legale og praktiske løsninger for verdipapirfond som investerer over landegrensene. Det foregår et tilsvarende arbeid innenfor EU.

Med hilsen
Odd Hengsle  e.f.
ekspedisjonssjef
                                                                 Johanne Rian
                                                                 lovrådgiver