Regjeringens forslag vedr. endringer i rederibeskatningen

Jeg viser til brev til Statsministeren av 21. september 2007 hvor Norges Rederiforbund gir uttrykk for sine synspunkter vedrørende Regjeringens forslag til endringer i rederibeskatningen. Statsministeren har oversendt brevet til Finansdepartementet for besvarelse.

Dagens rederiskatteordning er ingen god ordning for fremtidig norsk skipsfart. Det har også Rederiforbundet i lang tid gitt klart uttykk for. Etter en lang og grundig prosess har Regjeringen kommet frem til at situasjonen i norsk og internasjonal skipsfart tilsier at dagens ordning erstattes med en ordning på linje med de man finner i andre EU-land. Det er dette næringen har bedt om, og jeg er av den oppfatning at det vil bidra til å styrke lønnsomheten av å investere i norsk skipsfart. Regjeringen kan likevel ikke akseptere at de opparbeidede skatteforpliktelsene i den gamle ordningen skal ettergis ved overgangen til en ny ordning.

Jeg tillater meg å minne om at den gjeldende rederiskatteordningen ble til etter stort press fra rederinæringen, og ordningen var politisk meget omstridt. Næringen hadde allerede i 1996 store latente skatteforpliktelser som følge av svært høye skattemessige avskrivninger på skip. Denne skatten ville etter hvert måtte betales dersom ikke reglene ble endret. Etter næringens eget ønske ble det innført en modell med en utsettelse av skatten på overskudd og tidligere opparbeidet ubeskattet kapital. Det er derfor ikke en korrekt fremstilling av historien at rederiskatteordningen var et ”tilbud” fra staten for å få rederiene til å bli i Norge, men noe næringen selv arbeidet hardt for å få. Det var heller ikke slik at rederiene uten videre kunne flytte til skattefrie regimer i utlandet. I 1996 var det ikke skattefrie regimer tilgjengelig i den grad vi ser i dag. Med enkelte unntak ville virksomhet i land med lav eller ingen skatt på skipsfart blitt gjenstand for NOKUS-beskatning. Det var heller ingen fritaksmetode for aksjeinntekter i 1996. Utflytting ville også medføre at ubeskattet kapital i rederiene ville kommet til beskatning. Jeg mener derfor at det er misvisende å fremstille det som at rederiene valgte å bli i Norge av lojalitet, og at de nå har grunn til å føle seg lurt.

Det er min oppfatning at rederiene vil få en rimelig innbetalingsordning med Regjeringens forslag. 2/3 av skatteforpliktelsen skal innbetales over 10 år uten rentebelastning. Ved beregning av gevinsten som ligger til grunn for skatteforpliktelsen, skal bokførte verdier benyttes som en tilnærming til markedsverdier. Dette må anses som fordelaktig i forhold til ordinær uttredenbeskatning etter gjeldende regler. Jeg kan ikke se at innbetalingene vil få dramatiske konsekvenser for norsk skipsfart eller øvrig maritim sektor. De årlige innbetalingene utgjør drøyt 13 pst. av det samlede overskuddet i næringen i 2006. Departementet har vurdert dette grundig og mener selskapene i næringen jevnt over er godt i stand til å finansiere disse innbetalingene. Samlet sett tror jeg omleggingen vil virke styrkende for den norske skipsfartsnæringen. 

Det hevdes i brevet at skattebelastningen blir langt høyere med Regjeringens forslag enn om selskapene var blitt ordinært beskattet. Det legges da til grunn at ordinære skatteregler inneholder avskrivningssatser på skip som er høyere enn reelt økonomisk verdifall. Generelt vil det imidlertid ikke være slik at høye skattemessige avskrivninger er mer gunstig enn kombinasjonen av utsatt skatt etter gjeldende regler og Regjeringens forslag til innbetaling og fremtidig skattefrihet. En slik sammenligning krever at man tar hensyn til skatten i hele investeringens levetid. Høye skattemessige avskrivninger er fordelaktig fordi man får en rentefri utsettelse av skatten. Den effektive skattebelastningen vil da være lavere enn 28 pst. de første årene. De årlige meravskrivningene vil etter hvert avta og bli lavere enn faktisk økonomisk verdifall mot slutten av eiendelens levetid. Da vil skattebelastningen gradvis øke og den årlige effektive skattebelastningen bli høyere enn 28 pst. Det ordinært beskattede rederiet vil etter hvert få en betydelig skattebelastning knyttet til tidligere investeringer, mens det innenfor rederiskatteordningen vil få full skattefrihet for nye overskudd. Det blir derfor feil å sammenligne kun de første årene av investeringens levetid slik det er gjort i eksemplene til Rederiforbundet.

Med hilsen
Kristin Halvorsen