Søknad om overdragelse av sparebank - Tingvoll Sparebank og Sparebanken Møre

Det vises til søknad av 9. desember 2005 fra Tingvoll Sparebank og Sparebanken Møre om overdragelse av virksomheten i Tingvoll Sparebank til Sparebanken Møre. Kredittilsynets oversendte sin tilrådning i saken til Finansdepartementet i brev 25. januar 2006. I etterkant av Kredittilsynets tilrådning mottok Finansdepartementet skriftlige synspunkter i sakens anledning fra Advokatfirmaet Selmer ved brev 2. februar og 8. mars 2006, fra Tingvoll Sparebank og Sparebanken Møre i felles brev 1. februar og 15. mai 2006, og fra Kredittilsynet i brev av 28. februar og 16. mars 2006. Departementet hadde også møte med bl.a. representanter fra Tingvoll Sparebank 28. februar 2006.

I sin tilrådning gir Kredittilsynet uttrykk for at den overdragelsesmodell det søkes tillatelse om, etter Kredittilsynets oppfatning ikke ligger innenfor rammen av sparebankloven (sbl.) § 47.

I brev 12. mai 2006 til Selmer advokatfirma DA på vegne av Tingvoll Sparebank og Sparebanken Møre, redegjør Finansdepartementet for sitt syn i saken:

”Etter Finansdepartementets vurdering vil den overdragelsesmodellen som det legges opp til i søknaden, ikke være i strid med de hensyn som ligger til grunn for sparebankloven. Imidlertid mangler lovgivers avklaring på enkelte sentrale prinsipielle spørsmål, slik at det likevel er grunn til å la Stortinget ta stilling til disse spørsmålene før en eventuell tillatelse kan gis. Dette gjelder blant annet adgang til konvertering av eierløs grunnfondskapital til eierrepresentert grunnfondsbeviskapital ved overdragelse av sparebanker, og Kredittilsynets kompetanse i forhold til den stiftelse som er tenkt å eie grunnfondsbevisene.”

Departementet stilte på den bakgrunn søknaden fra Sparebanken Møre og Tingvoll Sparebank i bero.

Den 22. mai 2006 oppnevnte Sparebankforeningen det såkalte Rammevilkårutvalget, som fikk i oppdrag å gjennomgå og analysere behovet for endringer i regelverket for at sparebankene skal ha tilfredsstillende handlingsrom. Utvalget ble av Sparebankforeningen blant annet spesielt bedt om drøfte:

• "hvilke føringer som skal legges på formuesanvendelsen ved avvikling og sammenslutning av sparebanker,
• mulige endringer i lovkravet om at sparebankstiftelsen skal ha et ”langsiktig og stabilt formål med sitt eierskap”,
• om behov for alternative modeller, jfr. særlig den såkalte ”Telemarksmodellen”, dvs. der flere mindre sparebanker omdanner seg til aksjesparebanker heleid av sparebankstiftelser, og at disse deretter fusjonerer til en aksjesparebank. Det bør også vurderes en analog grunnfondsbevismodell.”

Departementet mottok kopi av Rammevilkårutvalgets mandat i brev fra Sparebankforeningen 1. juni 2006. Departementet mente etter dette at det ville være naturlig å avvente sparebanknæringens egne vurderinger før departementet forela Stortinget lovforslag med tanke på de nødvendige prinsipielle avklaringer. I Ot.prp. nr. 11 (2006-2007) gir Finansdepartementet også en redegjørelse for den pågående strukturdebatten i sparebanknæringen, og uttaler:

”Det vil etter departementets oppfatning være naturlig å avvente sparebanknæringens egne vurderinger med hensyn til hvordan rammeverket bør utformes for å legge til rette for ønsket strukturutvikling for sparebankene.

Eventuelle innspill fra sparebanknæringen på bakgrunn av utredningsarbeidet vil utgjøre et viktig premiss for departementets videre arbeid, både i forhold til forberedelse av eventuelle forslag til lovendringer, og for behandling av enkeltsaker.”

Rammevilkårutvalget avga sin innstilling til Sparebankforeningen 15. desember 2006. Sparebankforeningens styre behandlet innstillingen i møte 3. januar 2007, og sluttet seg til de vurderinger og forslag som fremgår av utvalgets innstilling. Innstillingen ble oversendt Finansdepartementet i brev 10. januar 2007.

Stortinget behandlet Ot. prp. nr. 11 (2006-2007) 8. februar 2007. I Innst. O. nr. 41 (2006-2007) uttaler komiteen:

”Komiteen tar Regjeringens redegjørelse vedrørende spørsmål knyttet til sparebankstrukturen til orientering.

Komiteen viser til at sparebankloven gir sparebankene andre rammevilkår enn forretningsbanker. Dette lovverket har vært med på å sikre sparebankenes eksistens og at de har forblitt på norske hender, noe som har vært viktig for næringslivet i hele landet, nyskaping og velfungerende konkurranse i næringslivet som helhet.

Komiteen peker på at vi i Norge nå har tre sparebankmodeller (tradisjonell sparebank, grunnfondsbevissparebank og aksjesparebank). Eventuelle endringer i lovverket må innebære at ingen av modellene blir diskriminert.

Komiteen understreker viktigheten av at reglene som utformes tar sikte på å behandle aktørene i bankmarkedet likt, slik at ingen kommer i en svekket stilling i forhold til oppkjøp fra andre aktører, men gis mulighet til å opptre på lik linje.

Komiteen viser videre til at Rammevilkårutvalget, nedsatt av Sparebankforeningen, nå har avgitt sin innstilling. En samlet sparebanknæring ser behov for noe mer fleksibilitet i regelverket, slik at bankene kan tilpasse seg markedssituasjonen og konkurransen fra utenlandske aktører. Samtidig er næringen delt i synet på viktige prinsipielle spørsmål som blant annet berører de konsesjonssøknadene som departementet skal avgjøre. Komiteen mener det må gjøres en helhetsvurdering i de aktuelle sakene ut fra hva som tjener strukturen i det norske bankmarkedet på sikt.”

I Rammevilkårutvalgets innstillingen slutter utvalget seg til Sparebankforeningens lovforståelse om at Møre-Tingvoll modellen ligger innenfor rammene av sparebankloven. To av utvalgets medlemmer avga imidlertid særmerknad der det blant annet uttales: ”Hvis myndighetene ønsker å akseptere søknaden fra Møre/Tingvoll, mener disse utvalgsmedlemmene det samtidig må innføres tiltak slik at tradisjonelle sparebanker som eierform ikke blir negativt diskriminert. Blant annet er det viktig at det kommer på plass alternative modeller for sammenslåing, som kan sikre at kapitalen blir liggende igjen lokalt.”

Finansdepartementet viser til at sparebanknæringen er delt i synet på viktige prinsipielle spørsmål som søknaden fra Tingvoll Sparebank og Sparebanken Møre reiser. Finansdepartementet viser videre til at Stortinget legger som premiss for eventuelle endringer i lovverket at disse ikke må innebære at noen av de eksisterende sparebankmodellene blir diskriminert. Departementet legger derfor til grunn at i de aktuelle konsesjonssakene, herunder søknaden fra Sparebanken Møre/Tingvoll Sparebank, må det gjøres en helhetsvurdering, basert på en nærmere avklaring av viktige prinsipielle spørsmål, ut fra hva som på sikt vil tjene strukturen i det norske bankmarkedet.

Finansdepartementet kan ikke se at Rammevilkårutvalget drøfter nærmere de prinsipielle spørsmål som er reist i Finansdepartementets brev 12. mai 2006, bl.a. problemstillingen knyttet til konvertering av eierløs kapital til eierrepresentert kapital. Under drøftelsen av Møre-Tingvoll saken uttaler Rammevilkårsutvalget videre på side 33 i innstillingen at ”[u]tvalget legger videre til grunn at de forslag som fremmes under pkt. 3.3 nedenfor om formuesanvendelsen ved avvikling av og sammenslutning av sparebanker, vil klargjøre mange av de lovspørsmål som er blitt tatt opp under denne saken”. Departementet vil understreke at de forslag som fremmes under innstillingens pkt. 3.3 krever lovendring.

Finansdepartementet er, som det er redegjort for i brevet 12. mai 2006, av den oppfatning at Stortinget må ta stilling til noen viktige prinsipielle spørsmål før en eventuell tillatelse kan gis. Sett i lys av næringens delte syn på disse spørsmål, samt manglende avklaringer av disse fra Stortingets side, og Stortingets føringer på videre lovbehandling, vil Finansdepartementet foreta en grundig og helhetlig vurdering av det rettslige rammeverket for sparebanknæringen, herunder tillatte strukturmodeller for sparebanker.

Det er ut fra dette ikke aktuelt å innvilge enkeltsøknader før det er tatt stilling til de mer generelle spørsmålene. Samtidig vil ikke departementet at søknaden fra Sparebanken Møre og Tingvoll Sparebank skal forbli liggende i bero i påvente av en slik lovutredning.

Søknaden fra Sparebanken Møre og Tingvoll Sparebank blir derfor å avslå.

Dette vedtak er et enkeltvedtak og kan påklages i henhold til lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker §§ 28 flg. Eventuell klage sendes til Finansdepartementet, og må være fremsatt innen 3 – tre – uker etter underretning om vedtaket.

Med hilsen

Jan Bjørland e.f.
ekspedisjonssjef

Erling G. Rikheim
avdelingsdirektør

Gjenpart: Advokatfirmaet Selmer og Kredittilsynet