Vedrørende begrepet mengdegjeldsbrev i skatteloven § 9-3 første ledd bokstav c m.v.

Vedrørende begrepet mengdegjeldsbrev i skatteloven § 9-3 første ledd bokstav c m.v.

Det vises til Finansdepartementets brev av 18. april 2006 til DnB NOR Markets (inntatt i Utv. 2006 s. 975) der det er uttalt blant annet følgende:

”Når det gjelder begrepet ”mengdegjeldsbrev”, legger departementet til grunn at innholdet i begrepet for skatteformål skal avklares med bakgrunn i følgende, jf. forarbeidene til skatteloven § 9-3 første ledd bokstav c og § 14-23, jf. Ot.prp. nr. 11 (1990-1991) og Ot.prp. nr. 1 (1999-2000): ”Med mengdegjeldsbrev menes norske og utenlandske obligasjoner som er gjenstand for omsetning i organiserte markeder, dvs. ihendehaverobligasjoner, konvertible obligasjoner og andre omsetningsgjeldsbrev, hvorav det utstedes eller registreres mange i sammenheng og med lik tekst. Mengdegjeldsbrev omfatter også obligasjoner med kortere løpetid enn 12 måneder (sertifikater).”

Departementet antar at indeksobligasjoner som er registreringspliktige etter verdipapirregistreringsloven § 1-2 vil tilfredsstille kravet om at de er utstedt eller registrert mange i sammenheng og med lik tekst. Både for slike og øvrige obligasjoner som tilfredsstiller sistnevnte kriterium, antas imidlertid at kravet om omsetning i organiserte markeder bare vil være oppfylt for obligasjoner som er tatt opp til notering og handel på børs eller andre autoriserte markedsplasser, jf. børsloven kapittel 6.”

Departementet skal bemerke at begrepet mengdegjeldsbrev kom inn i skatteloven av 1911 ved lov 21. desember 1990 nr. 62, jf. lovens § 43 annet ledd bokstav b (sml. skatteloven 1999 § 9-3 første ledd bokstav c). Lovendringen innebar at det ble innført skatteplikt for gevinst på mengdegjeldsbrev (og fradragsrett for tap på mengdegjeldsbrev) også utenfor næring. Av Ot.prp. nr. 11 (1990–1991) punkt 1.3.5 fremgår at skatteplikt skal gjelde for ”norske og utenlandske obligasjoner som er gjenstand for omsetning i organiserte markeder, d.v.s. ihendehaverobligasjoner, konvertible obligasjoner, og andre mengdegjeldsbrev, jf. lov om verdipapirhandel § 1”. Dette kan isolert sett tolkes slik at begrepet mengdegjeldsbrev bare skal omfatte obligasjoner som faktisk er gjenstand for omsetning i organiserte markeder, dvs. som er notert på børs eller annen autorisert markedsplass.

Den angitte beskrivelse av innholdet i begrepet mengdegjeldsbrev i Ot.prp. nr. 11 (1990-1991), ble imidlertid også angitt som avgrensningskriterium for forslag om innføring av markedsverdiprinsippet som tidfestingsregel ved beskatning av obligasjoner eiet i næring av profesjonelle investorer, jf. proposisjonens forslag til ny § 43 A og endring av § 50 tredje ledd i skatteloven av 1911. Av forslaget på dette punkt fremgår det at tidfesting etter markedsverdiprinsippet skulle omfatte alle obligasjoner eiet av profesjonelle investorer. Det ble med andre ord ikke forutsatt noe krav om kurs- eller børsnotering av de mengdegjeldsbrev som var omfattet av forslaget. Verdsetting til markedsverdi skulle foretas selv om markedet for de aktuelle mengdegjeldsbrev var ”tynt” og selv om det ikke hadde forekommet noen omsetning, jf. Ot.prp. nr. 11 (1990-1991)punkt 1.3.2.2. Ovennevnte forslag om innføring av markedsverdiprinsippet for profesjonelle investorer ble imidlertid ikke vedtatt, slik at begrepet mengdegjeldsbrev bare ble lovfestet som avgrensningskriterium for skattepliktige obligasjoner utenfor næring.

Forarbeidene forutsatte altså lik forståelse av begrepet mengdegjeldsbrev knyttet til disse to bestemmelsene. Da kan de hensyn som eventuelt tilsier en innskrenkende fortolkning, slik at begrepet mengdegjeldsbrev også krever børsnotering og faktisk omsetning som grunnlag for avgrensning av skattepliktige obligasjoner utenfor næring, ikke være avgjørende.

Etter en fornyet gjennomgang og under henvisning til ovenstående trekker departementet tilbake den nevnte uttalelsen av 18. april 2006, for så vidt gjelder passusen om at kravet om omsetning i organiserte markeder bare vil være oppfylt for obligasjoner som er tatt opp til notering og handel på børs eller andre autoriserte markedsplasser. For øvrig opprettholdes synspunktene i uttalelsen.

Departementet vil understreke at obligasjoner bare kan anses som mengdegjeldsbrev i forstand av skatteloven § 9-3 første ledd bokstav c dersom de etter sin art normalt kan være gjenstand for omsetning i organiserte markeder. Det antas at dette vilkår normalt vil være oppfylt for obligasjoner hvorav det er utstedt mange i sammenheng og med lik tekst og som skal eller kan registreres etter §§ 2-1 og 2-2 i verdipapirregisterloven.

Omsetningsbegrensninger knyttet til de enkelte obligasjoner vil imidlertid ikke i seg selv innebære at obligasjonene faller utenfor mengdegjeldsbrevbegrepet.

Med hilsen

Kopi til:
Skattedirektoratet
Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen advokatfirma
Bergen likningskontor v/Nils Petter Åsheim