Tjener ikke på kvotehandel

Den viktigste grunnen til at VG tar feil er at de ikke tar hensyn til at vi kan regulere CO2-utslipp på to måter: Gjennom CO2-avgift og gjennom kvotesystemer. I 2008 innfører vi kvoteplikt for petroleumssektoren og store deler av fastlandsindustrien, og det gir staten inntekter fra kvotesalg. Inntektene motsvares imidlertid over tid av redusert CO2-avgift fra de samme sektorene. Når kvotesalg og redusert CO2-avgift går mot hverandre, står vi igjen med utgiftene til kvotekjøp som altså belaster budsjettet.

I 2008-budsjettet kunne vi likevel ha innrettet oss slik at inntektene fra kvotesalg i stor grad ble brukt til andre formål på statsbudsjettet (uten å motsvares av redusert CO2-avgift). Det ville vært juks med budsjettall, og vi har derfor ikke valgt en slik løsning. Årsaken til VGs feilslutning ligger antagelig i forholdet mellom bokførte og påløpte budsjett-tall:

1.
Den reduserte CO2-avgiften som påløper i 2008, blir bokført med om lag en halvpart i 2008 og en halvpart i 2009. Dersom vi summerer alle de bokførte tallene for kvotekjøp, kvotesalg og endret CO2-avgift i 2008-budsjettet, kommer vi derfor ut med en pluss på om lag 500 mill. kroner:

Kvotesalg ca. 2 mrd. kroner
- Redusert CO2-avgift ca. 1 mrd kroner (halvårsvirkning – resten blir bokført i 2009)
- Kvotekjøp ca. ½ mrd. kroner
Sum + ½ mrd. kroner

2.
Inntektene fra kvotesalg føres som en vanlig inntekt i statsbudsjettet, mens den reduserte CO2-avgiften fra petroleumssektoren (som er mesteparten av reduksjonen i CO2-avgift) reduserer statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten (og dermed først belaster budsjettet over tid). Den reduserte CO2-avgiften fra petroleumssektoren belaster dermed ikke det ordinære statsbudsjettet i 2008, og vi har dermed i utgangspunktet en pluss på ca. 2 mrd. kroner før kvotekjøp (og ca. 1,5 mrd. kroner etter kvotekjøp).

Måten vi håndterer dette på i statsbudsjettet er at vi ser bort fra (korrigerer) hele salgsinntekten på ca. 2 mrd. kroner når vi beregner det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet som vi på vanlig måte styrer mot i statsbudsjettet. Dette er helt ekvivalent med det vi gjør når vi korrigerer for at skatteinntektene er særlig høye når vi nå er inne i en høykonjunktur, og begrunnelsen er også den samme: Høye midlertidige skatteinntekter skal ikke påvirke budsjettet i et enkelt år fordi vi vet at inntektene vil vende tilbake til et normalnivå over tid. På samme måte skal ikke en midlertidig forskjell mellom inntektene fra kvotesalg og redusert CO2-avgift påvirke handlingsrommet i statsbudsjettet.

Vi må også regne med at bevilgningen til kvotekjøp vil stige vesentlig over tid, og bli på over 2 mrd. kroner pr. år. Det skyldes at vi først betaler for kvotene ved levering, og at bare en begrenset andel av kvotene leveres i 2008. Kjøp av klimakvoter vil dermed etter hvert bli en betydelig budsjettutgift som vi må prioritere inn blant andre gode formål. Vi kan heller ikke regne med at de kvotene vi kjøper, over tid blir billigere enn de kvotene vi selger. I statsbudsjettet for 2008 er det derfor lagt til grunn samme pris ved kjøp og ved salg av kvoter.