Drivstoffavgifter som virkemiddel i klimapolitikken

- I en tid hvor klimaendringene for alvor begynner å gjøre seg gjeldende, samtidig som de norske CO2-utslippene øker, må vi som politikere tørre å gjøre grep for å møte disse utfordringene, sier finansminister Kristin Halvorsen.

I klimaforliket mellom regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble partene enige om at autodieselavgiften økes med 10 øre pr. liter, og at bensinavgiften økes med 5 øre pr. liter, i statsbudsjettet for 2009. Regjeringen har i Revidert nasjonalbudsjett foreslått å forskuttere avgiftsøkningen med virkning fra 1. juli 2008.

- Avgiftene økes nå fordi vi vil sende et signal om at det er viktig å redusere utslippene av klimagasser fra veitrafikken. Statistisk sentralbyrå publiserte nylig (13. mai 2008) utslippsregnskapet for Norge. Utslippsregnskapet viser at utslippene fra veitrafikken fortsatte å øke også i 2007 som en følge av generell trafikkvekst. Denne utviklingen må snus, sier finansminister Kristin Halvorsen.

- Ingen er lurt
Bensin- og autodieselavgiften har begge til hensikt å stille brukeren overfor de kostnadene som bruken av bil medfører, inkludert ulykker, kø, støy, veislitasje og lokale utslipp til luft. Differansen mellom bensin- og autodieselavgiften kan derfor ikke begrunnes ut fra ulikheter i disse eksterne kostnadene.

- Det har vært hevdet at Regjeringen har oppfordret folk til å kjøpe dieselbil, for så å sette opp avgiften på diesel. Dette er selvsagt ikke riktig. Regjeringens hensikt har aldri vært å favorisere èn type drivstoff spesielt, men å gi en stimulans til kjøp av drivstoffgjerrige biler med lave CO2-utslipp. Allerede i statsbudsjettet for 2007 signaliserte vi at avgiftsforskjellen mellom autodiesel og bensin bør jevnes ut over tid. Dette ble også gjort godt synlig i mediene. Regjeringen har dermed ikke gjort noe annet enn hva som ble signalisert allerede i oktober 2006, sier finansministeren.

Omleggingen av engangsavgiften i 2007 gjorde at de mest drivstoffgjerrige bilene ble billigere. I en periode med prisøkning på drivstoff er det god økonomi å eie slike biler. Regjeringens bilavgiftsomlegging henger derfor godt sammen både for forbrukerne og klimaet.

Høye drivstoffpriser
Veiledende pris på bensin og autodiesel fra de største oljeselskapene har i den siste tiden passert 13 kroner per liter. Aldri før har nominelle priser på drivstoff vært på dette nivået. Norske husholdningers kostnader knyttet til kjøp av drivstoff utgjør i gjennomsnitt likevel ikke mer enn om lag 3,5 prosent av samlet forbruksutgift. Prisen på drivstoff i Norge avviker heller ikke vesentlig fra prisen på drivstoff i resten av Nord-Europa.

- Vi har sett en økning i drivstoffprisene det siste året. Men tar vi høyde for at norske husholdninger har høye inntekter og høy kjøpekraft sammenliknet med husholdningene i de fleste europeiske land, er de relative prisene på drivstoff i Norge likevel moderate. Utgiftene vi har til bilhold må ses i lys av inntektsutviklingen de senere årene, sier finansminister Kristin Halvorsen.

Det er imidlertid ikke avgifter som har bidratt mest til prisøkningen. Produktprisen på autodiesel (pris eksklusive avgifter) har økt med 1,43 kroner pr. liter fra mai 2007 til april 2008. Dette tilsvarer en økning på 33 prosent og dette er hovedgrunnen til økningen i utsalgsprisen på autodiesel. Særavgiftene (autodieselavgiften og CO2-avgiften) har økt med 29 øre pr. liter. Om lag 82 prosent av økningen i prisen på autodiesel siden mai 2007 kan derfor forklares med endringer i produktprisen, mens de resterende om lag 18 prosent kan forklares med endringer i særavgiftene.

Endringer i produktprisen på drivstoff
Prisøkningen på bensin og diesel skyldes først og fremst forhold som endringer i råoljepris, internasjonale raffinerimarginer, internasjonale produktpriser, valutakurser samt oljeselskapenes og drivstofforhandlernes bruttoavanse.

Den høye prisen på olje må ses i sammenheng med sterk vekst i etterspørselen fra blant annet Kina, lite ledig produksjonskapasitet og usikkerhet om framtidige leveranser fra viktige produsentland som Iran, Irak, Venezuela og Nigeria.

Statens avgiftsinntekter økes ikke
Merverdiavgiften bidrar til å forsterke utslaget av endringer i drivstoffprisene, men er ikke selv opphav til endringene i utsalgsprisen. Det er kun hvis merverdiavgiftssatsen endres at merverdiavgiften i seg selv fører til endringer i utsalgsprisen på drivstoff.

Økte drivstoffpriser vil isolert sett øke merverdiavgiftsinntektene fra omsetning av drivstoff. Økte drivstoffpriser vil imidlertid gi noe mindre bilkjøring, slik at økningen i merverdiavgiftsinntektene fra drivstoff begrenses en del. Og når vi som forbrukere må betale mer for enkelte varer eller tjenester, som drivstoff i dette tilfellet, vil det normalt føre til at vi strammer inn litt på annet forbruk. Dermed reduseres statens merverdiavgiftsinntekter fra andre varer og tjenester. Samlet sett er det altså ikke riktig at statens inntekter fra merverdiavgiften øker når bensin- og dieselprisen øker. Dette bekreftes også av våre erfaringer med tidligere prissvingninger på dette og andre områder.

De andre drivstoffavgiftene er fastlagt som kronebeløp pr. liter og inntektene fra disse øker selvsagt ikke selv om drivstoffprisene øker. Snarere tvert i mot, så kan økte priser gi lavere etterspørsel etter drivstoff som i sin tur vil redusere statens inntekter fra disse avgiftene. Økte drivstoffpriser kan derfor føre til at statens samlede avgiftsinntekter går ned.

Hva betyr avgiftsøkningen for den enkelte forbruker?
I Revidert nasjonalbudsjett foreslår Regjeringen å øke autodieselavgiften med 10 øre per liter og bensinavgiften med 5 øre per liter med virkning fra 1. juli 2008. Denne avgiftsøkningen vil bety:

• For en dieseldrevet personbil med et drivstofforbruk på 0,7 liter pr. mil og en årlig kjørelengde på 20 000 km vil forslaget gi en merkostnad på 175 kroner per år (inkludert merverdiavgift av avgiftsøkningen)
• For en bensindrevet personbil med et drivstofforbruk på 0,8 liter pr. mil og en årlig kjørelengde på 20 000 km vil forslaget gi en merkostnad på 100 kroner pr. år inkludert merverdiavgift av avgiftsøkningen).
• For en lett, dieseldrevet lastebil med et drivstofforbruk på 2,0 liter pr. mil og en årlig kjørelengde på 50 000 km vil forslaget gi en merkostnad på 1 000 kroner pr. år.
• For en tung, dieseldrevet lastebil med et drivstofforbruk på 4,0 liter pr. mil og en årlig kjørelengde på 100 000 km vil forslaget gi en merkostnad på 4 000 kroner pr. år.

 

Se også:

- Hvorfor legges bilavgiftene om? – engangsavgift, årsavgift og autodieselavgift
- Bilavgifter og miljø
- Bilavgifter legges om for et bedre miljø

- Bensinprisen stiger – men er den skyhøy? (Statistisk sentralbyrå)
- Månedlige drivstoffpriser i Norge (Statistisk sentralbyrå)
- Drivstoffpriser og avgifter i EU (EU Oil Bulletin)