Tilleggsmerknader om grenseoverskridende skatteunndragelse

TILLEGGSMERKNADER OM GRENSEOVERSKRIDENDE SKATTEUNNDRAGELSE
FINANSMINISTER KRISTIN HALVORSEN
6. MARS 2008-03-06

 

Liechtenstein skandalen, som har berørt OECDs medlemsland verden over, har satt søkelyset på nødvendigheten og viktigheten av å øke mulighetene for åpenhet og innsyn og å styrke internasjonalt samarbeid i skattesaker. Selv om den aktuelle skandalen gjelder Liechtenstein kunne dette hendt hvor som helst. OECD har allerede utviklet de standarder og modellavtaler som er nødvendige for å gjennomføre disse høye standarder for transparens og informasjonsutveksling. Norge benytter OECDs Modellavtale av 2002 som grunnlag for våre forhandlinger informasjonsutvekslingsavtaler med lukkede finansjurisdiksjoner og håper å sluttføre enn rekke slike forhandlinger i de kommende måneder. Det er grunnleggende viktig å arbeide for at alle følger de samme vilkår på disse områder, slik at ikke skattesnyterne simpelthen flytter sin virksomhet fra enn lukket jurisdiksjon til en annen.

Norge er bestemt på å fullføre disse forhandlinger snarest mulig men erkjenner at noen jurisdiksjoner kan være uvillige til å innfører OECDs standarder. Det er nødvendig å hindre at de som nekter å akseptere disse standarder fra å profitere på sin uvillighet og framheve det faktum at det å tilrettelegge skatteunndragelse for andre lands borger ikke lenger kan tolereres. OECDs skattekomite bør derfor sette fart på arbeidet med å utvikle en ”verktøyboks” av effektive forsvars- og mottiltak som medlemslandene kan vurdere å ta i bruk.

Norge er ikke bare bekymret for de skadelige virkningene på sitt eget skattesystem som følger av hemmeligholdet i noen jurisdiksjoner, men også for virkningene for utviklingsland og den økonomiske bistanden til internasjonal utvikling. Norge utforsker disse problemstillingene i samarbeid med Verdensbanken. Det ville være svært nyttig for Verdensbanken og OECD å kunne gjøre dette arbeidet gjennom the International Tax Dialogue, som er et initiativ fremmet av Verdensbanken, OECD og Det internasjonale valutafondet (IMF) i kjølevannet av the Monterrey Consensus.