Skattesnytere skal ikke føle seg trygge

I NRKs innslag hevdes det at statssekretær Axelsen mener at lovverket er tilfredsstillende. Dette er galt.
- Jeg utelukker ikke at vi kan skjerpe regelverket hvis det viser seg nødvendig, sier Axelsen og viser blant annet til at Regjeringen har satt ned et eget utvalg for å bekjempe skatteundragelser.

Han understreker imidlertid at det allerede er flere sanksjonsmuligheter på området. Når private for eksempel kjøper tjenester av en vaskehjelp uten å betale arbeidsgiveravgift kan det ilegges tilleggsavgift. Dersom de ikke innberetter lønnsutbetalinger kan skattemyndighetene også ilegge tvangsmulkt. I graverende tilfeller er det aktuelt å anmelde arbeidsgivere som ikke oppfyller sine plikter etter skatte- og avgiftsregelverket.

- Like viktig som straffesanksjoner er forebyggende arbeid og informasjon. Ved å gjøre de samlede skadevirkningene av svart arbeid synlig, bidrar vi til å redusere omfanget. I samarbeidet med direktoratet har vi også forenklet regelverket og rapporteringsrutiner, understreker Axelsen.
-  De kan innberette lønnsopplysninger på en enklere måte enn vanlige arbeidsgivere, og senest nå i vår har vi justert grensen for når private arbeidsgivere skal betale arbeidsgiveravgift. Disse endringene har ført til at vi nå har fått en felles beløpsgrense på 60 000 kroner.

Videre er skattemyndighetenes informasjonsarbeid et viktig virkemiddel i kampen mot svart arbeid i privatmarkedet. Skatteetaten har de siste årene gjennomført flere aksjoner hvor de reiser rundt og informerer om reglene og rutinene som gjelder for privatpersoner som kjøper tjenester i hjemmet. Samarbeid med andre offentlige etater som politiet og Arbeidstilsynet viser seg å være effektivt i dette informasjonsarbeidet.

Det er uheldig at midler unndras fra beskatning, både for samfunnet og for den enkelte. Den som betaler for svart arbeid vil på sin side i praksis kunne stå uten rettigheter dersom det er behov for å reklamere på jobben som er gjort. Det har også klare negative virkinger for den som utfører svart arbeid. I mange tilfeller står de i realiteten uten rettigheter – for eksempel i trygdesystemet, påpeker Axelsen.