Status for kjøp av klimakvoter

Statens forurensningstilsyn (SFT) lanserte 2. oktober en egen nettside for kjøp av klimakvoter til privatpersoner. Kvotene SFT distribuerer er FN-kvoter Finansdepartementet kjøper under Den grønne utviklingsmekanismen og fra Verdensbankens karbonfond.

19. september 2007 annonserte Finansdepartementet en anbudsrunde for kjøp av klimakvoter fra Den grønne utviklingsmekanismen. Siden da har arbeidet med kjøp av klimakvoter pågått kontinuerlig. Etter denne innledende runden har Finansdepartementet benyttet en forenklet kjøpsprosedyre hvor de formelle kravene til innholdet i det enkelte tilbud har blitt senket for å åpne for tilbud fra prosjekter på ulike stadier og fra aktører som er mindre profesjonelle. I alt har departementet mottatt mer enn 150 prosjektforslag/tilbud om kjøp av kvoter under Den grønne utviklingsmekanismen (CDM). Tilbudene omfatter hele spektret av prosjekter som kan kvalifisere for godkjennelse under Den grønne utviklingsmekanismen i FN-systemet. Det blir for tiden ført forhandlinger med et utvalg prosjekter. Finansdepartementet tar sikte på å gå ut med mer informasjon om disse prosjektene senere i måneden.

Norge deltar også i Verdensbankens karbonfond, Prototype Carbon Fund (PCF). PCF leverer nå kvoter til deltakerne. Samlet sett for 2007 og 2008 vil Norge ifølge Verdensbanken motta om lag 270 000 kvoter fra dette fondet. Finansdepartementet er også i dialog med andre fond om et samarbeid som kan resultere i leveranser av kvoter i årene som kommer.

Før det inngås kontrakt blir prosjektene analysert både internt i Finansdepartementet og av en ekstern konsulent. Departementet trekker også på kompetanse i andre deler av forvaltningen, inklusive berørte departementer og ambassadene. Dersom det avdekkes kritikkverdige forhold ved et prosjekt, for eksempel knyttet til hvordan eierne oppfyller sitt samfunnsansvar i forbindelse med prosjektet, vil det ikke bli inngått kontrakt med motparten.

Det tas sikte på at kontrakter om levering av kvoter skal inngås med prosjekter som er i en forholdsvis tidlig fase. Det knytter seg stor usikkerhet til slike prosjekter. I første omgang dreier usikkerheten seg om spørsmålet om FN vil godkjenne prosjektet som et klimaprosjekt, dernest til om prosjektet faktisk blir gjennomført, og endelig blir det også et spørsmål om FN vil utstede kvoter for utslippsreduksjonene fra prosjektet. Finansdepartementet betaler først når kvotene er godkjent av FN. Det er prosjekteier, og ikke kjøper av kvotene, som er ansvarlig for prosessen med å oppnå slik godkjenning.

Det legges avgjørende vekt på vurderingene som gjøres av det relevante FN-organet. Avtaler om kjøp av kvoter fra prosjekter som ikke oppnår FN-godkjennelse, vil bli kansellert. Det har vært rettet kritikk mot FN-systemet for å ha godkjent prosjekter som ikke har ført til en reell reduksjon i klimagassutslippene. Kritikken retter seg særlig mot prosjekter som ble godkjent i en tidlig fase. Fra våren 2007 har det skjedd vesentlige endringer i godkjenningssystemet gjennom blant annet en styrking av ressursene i FN-organet og klarere retningslinjer for arbeidet til de uavhengige valideringsinstitusjonene (Designated Operational Entities). Med de tiltakene som er gjennomført, synes risikoen for feilaktig godkjennelse av prosjekter å være betydelig redusert.  Uansett system for godkjenning vil det likevel alltid være tilfeller der prosjekter som ikke burde ha blitt godkjent, slipper gjennom. Motsatt vil også feilaktige avvisninger forekomme.    

Erfaringsmessig er det i mange tilfeller behov for økonomisk støtte til utviklingen av CDM-prosjekter, særlig for små og uerfarne prosjekteiere. Utenriksdepartementet har derfor gjennom Norad etablert en søknadsbasert ordning med støtte til å lage de dokumenter som er nødvendige for å få godkjent et CDM-prosjekt av FN-systemet.

Les mer her