Norge inngår avtale med IMF om lån

Regjeringen foreslår å godkjenne at Norges Bank inngår en avtale med det internasjonale valutafondet (IMF) om en økt låneadgang på nær 30 milliarder kroner til bruk under IMFs generelle låneordninger. Norge stiller ikke nye midler til disposisjon for IMFs spesielle ordninger for lavinntektsland nå, men signaliserer overfor IMF at Norge vil kunne yte ny finansiell støtte til ordninger for lavinntektsland dersom ordninger rettet inn mot mer kortsiktige betalingsbalanseproblemer blir etablert i tråd med norske ønsker.

Den globale økonomiske og finansielle krisen har ført til at etterspørselen etter lån fra IMF har økt kraftig, og mye tyder på at nye land vil komme til å trenge finansiell bistand i månedene framover.

­ IMFs nåværende kapasitet til å yte lån kan bli for knapp, noe som ville være svært uheldig i den dype globale krisen vi nå er inne i. Derfor var IMFs utlånskapasitet et av hovedpunktene i arbeidet fram mot G20-toppmøtet i år, sier finansminister Kristin Halvorsen.

Etter drøftinger med Norges Bank sendte finansministeren 27. mars i år et brev til IMF med tilbud om å starte en dialog om et norsk bidrag på om lag 30 milliarder kroner, gitt Stortingets samtykke. Forhandlingene med IMF om betingelsene er nå gjennomført, og det foreligger et omforent utkast til avtale der IMF og Norges Bank er de formelle avtalepartene.

Det norske tilbudet om en bilateral låneadgang har markert Norge positivt og vist at vi legger vekt på de multinasjonale institusjonenes rolle i arbeidet med å dempe problemene som følger av finanskrisen. Dette bidrar til å styrke Norges innflytelse i IMF, sier finansminister Kristin Halvorsen.

Hovedelementene i avtalen er at IMF får en låneadgang i Norges Bank i form av en trekkrettighet på om lag 30 milliarder kroner. Avtalen gjelder i fem år.

Midlene som stilles til disposisjon gjennom avtalen kan IMF kun bruke til utlån under institusjonens generelle ordninger. I sluttfasen av forhandlingene reiste IMF også spørsmålet om Norge eventuelt kunne skyte inn midler i den såkalte PRGF-ordningen (Poverty Reduction and Growth Facility). Dette er en ordning med subsidiert rente spesielt rettet mot lavinntektsland. For å få lån under denne må landene utforme en strategi for å redusere fattigdom og fremme økonomisk vekst.

Regjeringen er kritisk til at PRGF-ordningen har fått preg av langsiktig utviklingsfinansiering. Slik utviklingsfinansiering bør overlates til Verdensbanken og FN-systemet. Samtidig arbeider IMF med å etablere en ny låneordning med subsidiert rente for lavinntektsland bygget over samme lest som IMFs tradisjonelle, kortsiktige betalingsbalanselån. Dette har vært etterlyst fra norsk side i lengre tid.

I lys av dette er det Regjeringens vurdering at Norge ikke skal stille lånemidler til disposisjon for PRGF nå. I stedet vil Regjeringen knytte ny, norsk finansiell støtte til IMFs ordninger for lavinntektsland til etableringen av en ny ordning med subsidiert rente som er rettet inn mot mer kortvarige betalingsbalanseproblemer i tråd med norske ønsker.

- Vi vil dermed bidra til å trekke utviklingen i riktig retning og påvirke utformingen av den nye ordningen med subsidiert rente som er rettet inn mot mer kortvarige betalingsbalanseproblemer for lavinntektsland, sier finansminister Halvorsen.

_____________________

Les mer:
St. prp. nr. 81 (2008-2009)
Pressemelding av 27. mars 2009