Spørsmål og svar om kvotekjøp

Hvordan velger Finansdepartementet hvilke prosjekter en skal inngå kjøpskontrakter med, og hvordan kan dere vite at det reduserer utslipp?

Basert på tilgjengelig informasjon vurderer vi flere forhold før vi inngår kontrakt med et prosjekt. Blant annet vurderer vi sannsynligheten for at prosjektet blir FN-godkjent, om prosjektet vil bli gjennomført og lokale sosiale og miljømessige konsekvenser. Gitt disse vurderingene forhandler vi med selger og forsøker å oppnå en pris som reflekterer leveringsusikkerheten i prosjektet.

Prosjekter og kvoter under Den grønne utviklingsmekanismen godkjennes av mekanismens styre (CDM Executive Board) etter fastsatte prosedyrer og kriterier.  Det er etablert standarder for godkjenning av prosjekter som forutsetter overvåking, måling og verifikasjon gjort av uavhengige parter på flere nivåer før kvotene blir godkjent. FN-sekretariatet har et ansvar for å drive registre hvor kvoter fra CDM-prosjekter utstedes, og for å føre kontroll med overføring av kvoter mellom land. 

Er prosjektet godkjent av FN? Hva skjer om prosjektet ikke blir godkjent?

Så langt har de fleste prosjektene ikke vært FN-godkjent på det tidspunktet Finansdepartementet har inngått kjøpskontrakt, men prosessen fram mot godkjenningsbehandling er i gang. Noen av prosjektene er nå FN-godkjent, og Finansdepartementet har begynt å motta leveranser fra disse. Finansdepartementet betaler kun for FN-godkjente kvoter, og er ikke forpliktet til å betale for et prosjekt som ikke blir godkjent.

Når offentliggjør dere detaljer om vilkår i kontraktene?

Det er åpenhet om statens kvotekjøp. I budsjettdokumentene til Stortinget og Finansdepartementets nettsider framgår følgende opplysninger:

• Bevilgningene til kjøp av kvoter
• Omfanget av hvor mange kvoter som kjøpes
• Hvor kvotene er kjøpt

Heretter vil informasjon om de enkelte kontrakter som blir inngått bli offentliggjort løpende.
Prosjektdokumentasjon for alle prosjekter som er FN-godkjent, eller som søker FN-godkjenning, ligger åpent tilgjengelig på FNs nettsider. Som ledd i godkjenningsprosessen må prosjektene gå gjennom to separate offentlige høringsrunder.

Finansdepartementets standardkontrakt ligger, som en av svært få slike kontrakter, åpent tilgjengelig på våre nettsider. Når Finansdepartementet inngår kontrakter, forbeholder vi oss retten til ubetinget å offentliggjøre detaljer i kontraktene som vi inngår.

Vi kan imidlertid ikke alltid ha full åpenhet om alle forhold i den fasen hvor det foregår kontraktsforhandlinger og hvor det ennå ikke er undertegnet avtale. Tilbydere av kvoter vil kunne ha flere grunner til å be om konfidensialitet i forhandlingsfasen.

Dersom tilbyder er en type mellommann som har spesialisert seg på prosjektutvikling eller megling, er ikke nødvendigvis alle rettigheter til selve prosjektet avklart på det tidspunktet hvor tilbyder tar kontakt med Norge. Dermed risikerer mellommannen at et konkurrerende firma snapper rettighetene til å selge kvoter dersom Finansdepartementet går ut med informasjon før kontrakt er inngått.

Det kan være regler pålagt av tilsynsmyndigheter på finansmarkedsområdet som medfører restriksjoner på måten informasjon formidles. Dette kan gjelde børsnoterte selskaper, meglerfirmaer eller finansinstitusjoner som må forholde seg til korrekt håndtering av blant annet børssensitiv informasjon.
Dersom vi etter forhandlinger velger å inngå kontrakt, vil detaljer om avtalen bli offentliggjort. Informasjon om avtalt pris vil imidlertid normalt gis først seks måneder etter at kontrakt er inngått. Det vil svekke statens forhandlingsposisjon og muligheter for å inngå avtaler om kvotekjøp dersom slik informasjon blir gjort offentlig tilgjengelig umiddelbart.

 
Hvorfor vil offentliggjøring av pris på klimakvoter svekke statens forhandlingsposisjon?

Når det kjøpes klimakvoter i det såkalte annenhåndsmarkedet blir prisen registrert på markedsplassen, og prisutviklingen fra dag til dag kan følges av alle, tilsvarende kurser på en børs. Når det kjøpes klimakvoter direkte fra et klimaprosjekt, avtales prisen direkte mellom kjøper og selger uten å bli registrert på en markedsplass. Kvoter som kjøpes direkte fra prosjekter har normalt en leveringsrisiko, og prisen vil derfor ligge under den som betales i annenhåndsmarkedet. Finansdepartementet kjenner ikke til at kjøpere som kjøper klimakvoter direkte fra prosjekter offentliggjør hvilken pris de har betalt for kvotene når kvotene kjøpes. Årsaken er at dersom en selger vet hva en kjøper har betalt tidligere, kan selgeren bruke denne informasjonen taktisk for å oppnå en pris som er gunstig for egen del - og tilsvarende mindre gunstig for kjøperen. Finansdepartementet har til tross for dette valgt å vektlegge hensynet til offentlighet og opplyse om prisen vi har avtalt å betale for kvoter. For å begrense ulempene ved å gjøre dette, vil vi imidlertid vente med å opplyse om prisen til seks måneder etter at en kontrakt er inngått.

 
Hvilke konsekvenser har den nye offentleglova for offentlighet rundt kjøp av klimakvoter?

3. november 2008 ba Finansdepartementet Justisdepartementet om en avklaring av adgangen til å unnta tilbud om kjøp av klimakvoter fra offentlighet. Sivilombudsmannen hadde da til behandling en klagesak etter offentlighetsloven om dette.

I tråd med Sivilombudsmannens uttalelse av 4. februar 2009 har Finansdepartementet foretatt en vurdering av innsynsbegjæringer etter den nye offentleglova. Ved vurderingen har vi lagt til grunn uttalelse av 4. mars 2009 fra Justisdepartementets lovavdeling.

Utgangspunktet er at det åpnes for innsyn for offentligheten. Det kan likevel være forhold som tilsier at visse dokumenter eller deler av dokumenter vil måtte unntas fra offentligheten. Dette vil eksempelvis kunne være opplysninger i et dokument som det er påkrevd å unnta av hensyn til en forsvarlig gjennomføring av økonomiforvaltningen til organet, og det vil videre kunne være opplysninger om drifts- og forretningsforhold av konkurransemessig betydning som er underlagt taushetsplikt etter offentleglova.
Etter at departementet nå har foretatt en vurdering av forståelsen av offentleglova på klimakvoteområdet, har vi gitt innsyn i dokumentene som lå til grunn for Dagens Næringslivs klage til Sivilombudsmannen, inklusive dokumentene fra anbudsrunden i 2007. Det er en betydelig mengde dokumenter som er gjennomgått, og gitt innsyn i.

Hvilke konsekvenser har utviklingen av prosjektene hatt for lokalbefolkningen?

Energieffektiviseringsprosjekter ved industriinstallasjoner har generelt sett få negative effekter for lokalbefolkningen, siden disse typisk innebærer at en installerer utstyr på eller ved eksisterende industriområder, og arealbruken er begrenset. En kan imidlertid ikke utelukke at det kan være ulemper, for eksempel knyttet til støy i anleggsperioden, også for slike prosjekter.

I Idete-prosjektet skaper plantasjedriften lokale arbeidsplasser på et landområde som tidligere var uproduktivt. I tillegg skaper det leieinntekter og inntektsdeling for de lokale landsbyene.

Komposteringsprosjektet i Chile bidrar til å fjerne et luktproblem fra kyllingproduksjonen siden alternativet er å spre avfallet på tilliggende jordbruksland som gjødsel som ikke er behandlet på forhånd. Med kompostering i forkant reduseres lukten samtidig som gjødselen får høyere kvalitet.

Hovedproduktet fra vindmøller i Kina er elektrisitet. Elektrisitetsproduksjon er viktig for utviklingen i Kina. De fleste vindmøllene vi kjøper kvoter fra ligger i Nord-Kina mot grensen til Mongolia. Dette er for en stor del tørre og lite fruktbare områder med færre mennesker enn det vi ser ellers i Kina. Det skal i henhold til regelverket gjøres en miljøkonsekvensanalyse av vindkraftprosjekter. Så langt er det ingenting som tyder på negative konsekvenser av disse prosjektene, men en kan selvsagt ikke utelukke at det, i Kina så vel som i Norge, kan være uenighet om utbyggingene.  

Spørsmål og svar om kjøp av kvoter fra New Zealand

Hvordan kan dere vite at disse prosjektene reduserer utslipp?

For å redusere sine nasjonale utslipp er New Zealand i gang med å innføre et kvotehandelssystem for næringslivet. Skogsektoren er den første sektoren som er inkludert i dette systemet. Skogsektoren på New Zealand er godt regulert, og utslippsreduksjonene er nøye overvåket.

Ved å binde karbon gjennom skogplanting, reduseres New Zealands klimagassutslipp. Eier av skogen, i dette tilfellet det private selskapet Ernslaw One, får eiendomsretten til et antall klimakvoter fra New Zealands kvotereserve, tilsvarende de reduserte utslippene. Eieren har gjennom nasjonal lovgivning fullt ansvar for at skogen fortsetter å binde karbonet for fremtiden. New Zealand er i sin tur ansvarlig for at deres Kyoto-forpliktelse blir overholdt. Sikkerheten for at disse kvotene stammer fra reelle og varige utslippsreduksjoner er dermed svært høy. Kvotene som Norge har kjøpt kommer fra karbon som allerede er bundet i plantasjeskog. Kvotene er utstedt og levert til statens konto.

Treslagene som brukes i plantasjedriften er ikke naturlige arter på New Zealand. Kan dette føre til ukontrollert spredning og tap av biologisk mangfold?

Treslagene på de aktuelle plantasjene er douglasgran og radiatafuru. Begge disse treslagene er i stand til å reprodusere seg på New Zealand, men det er ingen ukontrollert spredning utenfor plantasjeområdet. Disse artene har eksistert på New Zealand i mer enn 100 år, og de anses ikke som en miljøtrussel. Alle plantasjene til Ernslaw One på New Zealand er FSC-godkjent (Forest Stewardship Council) med uavhengig sertifisering.

Hvordan passer dette kjøpet inn i Norges strategi for en fremtidig klimaavtale?

Denne transaksjonen er den første med salg av denne typen kvoter fra New Zealand til en europeisk kjøper. Transaksjonen gir dermed et bidrag til å binde sammen to markeder. Samtidig gir denne transaksjonen et tydelig signal om at solide og fornuftig utformede systemer for å inkludere skog i internasjonale kvotemarkeder er bra for klimaet samtidig som de kan gi inntekter for de som gjennomfører prosjektene. Derfor er denne transaksjonen en viktig demonstrasjon av fordelene ved å inkludere skog på en fornuftig måte i en fremtidig internasjonal avtale i tråd med Norges overordnede mål i klimaforhandlingene. Mer informasjon om reguleringer av skogsektoren på New Zealand finnes her: http://www.maf.govt.nz/sustainable-forestry/

 

Spørsmål og svar om Idete-prosjektet:

Treplantasjer har blitt kritisert for å ta over beiteland, jordbruksland eller tidligere skogområder samt legge beslag på verdifullt vann. Hvordan forholder dette seg for Idete-prosjektet?

Fordi plantasje-prosjekter kan være kontroversielle, er det blitt gjort en uavhengig vurdering av Idete-prosjektet – en såkalt ”due diligence” – der et team også besøkte prosjektområdet i Tanzania. Rapporten ble laget på et tidspunkt hvor ikke all dokumentasjon forelå ennå, og rapporten peker derfor på en del forhold som må klargjøres bedre i det prosjektdokumentet som skal til behandling av vertslandet og av FN.

Ifølge rapporten synes det som om området kun i begrenset grad er benyttet til beiteland. Dette bekreftes av Idetes landsbyråd, men det rapporteres samtidig om at det har vært misnøye blant deler av lokalbefolkningen med hensyn til deler av landområdet.

De berørte landsbybeboerne har fått kompensasjon, men rapporten som foreligger nå gir ikke svar på om landsbybeboerne har fått den kompensasjonen de har krav på.

 
Har Green Resources fjernet naturlig skog for å lage treplantasjer, og dermed ødelagt verdifull regnskog?

Det virker sannsynlig at området som plantasjen skal bruke, har vært savanne i generasjoner, og at det er dominert av gress med spredt kratt og trær, og med noe vegetasjon i elvefar. Det virker derfor ikke som om naturlig skog har blitt fjernet.

Plantasjen skal bestå av Eucalyptus og nåletrær. Disse er ikke en naturlig del av floraen i Tanzania. En utfordring knyttet til dette er at de kan fortrenge naturlige, muligens truede, arter, og at de kan spre seg utover plantasjeområdet. Det er derfor viktig at dette overvåkes. Som en del av svaret på denne utfordringen er en relativt stor del av området satt av til å plante plantearter og trær som hører hjemme i området. Eucalyptustrær krever mye vann. Det er derfor en fare for at jordsmonnet kan bli påvirket. Det er derfor nødvendig å overvåke grunnvannsnivået nøye og analysere jordsmonnet.

Begge artene kan også hindre andre arter i å spre seg og vokse, derfor er det veldig viktig at plantasjetrærne ikke spres til områder utenfor plantasjene.

Hvilke spesielle krav stilles det til treplantasjer som er CDM-prosjekter?

Innenfor Kyoto-protokollen og i FN-systemet mener man at denne typen prosjekter vil bidra til å løse klimaproblemet, og skogprosjekter som Idete er godtatt under Den grønne utviklingsmekanismen (CDM). Men det er stilt ekstra strenge krav til denne typen prosjekter. I Kyotoprotokollen er det bestemt at kvotene fra skogprosjekter skal være midlertidige. Det vil si at de må godkjennes på nytt hver 5-årsperiode, og erstattes etter 30 år. Hvis skogen brenner ned, må kvotene erstattes av den som eier kvotene.

Hvorfor offentliggjorde dere ikke rapporten om Idete før dere inngikk kontrakt?

Rapporten ble laget fordi vi i dette tilfellet ønsket en spesielt god og uavhengig kvalitetssikring av prosjektet. Å offentliggjøre rapporten før kontrakt var inngått ville svekket statens forhandlingsposisjon. Årsaken til dette er at en offentliggjøring av en slik rapport ville oppleves som uthenging av prosjektet. Om Finansdepartementet blir oppfattet som en aktør som på bakgrunn av informasjon vi har fått i kontaktsforhandlinger kritiserer og henger ut prosjekter underveis i forhandlinger, vil vi fremstå som useriøse og upålitelige.
Regjeringen offentliggjør omfattende informasjon om kvotekjøp, men ikke når vi er i forhandling med kvotetilbyderne. Derfor offentliggjør vi rapporten nå, når kontrakten er inngått. Point Carbon / Perspectives, som har laget rapporten, presiserer i forordet at de har basert sin rapport på intervjuer, observasjoner og dokumentasjon mottatt før og under skrivingen av rapporten i oktober/november 2008. Videre presiserer de at de er klar over at Green Resources, etter at rapporten forelå, har gjort ferdig et komplett CDM- prosjektdokument som inneholder ny informasjon av betydning for en rekke av de forhold og risikoer som er nevnt i rapporten.
Det reviderte prosjektdokumentet er nylig lagt ut på FNs hjemmesider. 
 

Hvorfor kjøper dere kvoter i et selskap med norske eierinteresser?

Vi gir ingen særfordeler til norske selskaper, men det ville være håpløst om vi diskriminerte selskaper fordi de er norske eller fordi en nordmann (i dette tilfellet Kjell Inge Røkke) tilfeldigvis er en av flere mindre aksjonærer i selskapet. Når vi kjøper klimakvoter, gjøres dette på kommersielt grunnlag.
 

Spørsmål til vindmølleparkprosjekter i Kina:

Hvorfor kjøper dere så mye vind i Kina?

Dette er prosjekter som vi gjerne vil ha i vår portefølje av klimaprosjekter. De regnes som attraktive prosjekter som det er positivt å støtte. Vindkraftprosjekter er kjent for sin evne til å levere de avtalte kvotene, og de er derfor også enklere for oss å forvalte i gjennomføringen av kontraktene.

Når skal Guohua, Tianrun og Guodian bygge vindmølleparkene, og hvilken størrelse skal de ha?

De fleste vindmølleparkene som vi skal ha klimakvoter fra, vil begynne å produsere strøm fra annet halvår 2009 og sommeren 2010.
De aller fleste vindmølleparkene som bygges i Kina ligger på litt under 50 MW. Grunnen er sannsynligvis at miljøkonsekvensanalysene for anlegg under 50 MW kan behandles på lokalt nivå. Hva som i denne sammenheng er det viktige for utbygger, kortere behandlingstid eller mindre streng vurdering, vet vi lite om.

Hvorfor betaler Finansdepartementet utviklingskostnader til Guodian? Har Finansdepartementet gjort det tidligere?

Det har vært relativt vanlig at kjøpere dekker utviklingskostnader for klimaprosjekter i Kina. Lavere aktivitet som følge av finanskrisen gjør at praksis nå varierer fra prosjekt til prosjekt. Resultatet av forhandlingene er at vi betaler en del av utviklingskostnadene for prosjektene fra Goudian, men ikke fra Guohua og Tianrun.