Historisk arkiv

Bruk av indikatorer for ressursutnyttelse og vekstevne i utformingen av økonomisk politikk

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Seminar mandag 12. november i regi av Finansdepartementets rådgivende utvalg for modell- og metodespørsmål

Indikatorer for strukturell budsjettbalanse og produksjonsgap benyttes i en rekke land til å formulere, formidle og etterprøve mål i den økonomiske politikken. I Norge brukes for eksempel det strukturelle, oljekorrigerte budsjett­underskuddet som en indikator for bruk av oljeinntekter over budsjettet. Norges Bank ser på ulike indikatorer for kapasitetsutnyttingen i økonomien og beregner produksjonsgap som et hjelpemiddel i vurderinger i pengepolitikken.

Indikatorer for strukturell budsjettbalanse og produksjonsgap benyttes i en rekke land til å formulere, formidle og etterprøve mål i den økonomiske politikken. I Norge brukes for eksempel det strukturelle, oljekorrigerte budsjett­underskuddet som en indikator for bruk av oljeinntekter over budsjettet. Norges Bank ser på ulike indikatorer for kapasitetsutnyttingen i økonomien og beregner produksjonsgap som et hjelpemiddel i vurderinger i pengepolitikken.

Indikatorer for produksjonsgap og strukturell budsjettbalanse mv. er ment som hjelpemidler til å vurdere den økonomiske utviklingen og den økonomiske politikken. Den informasjonen indikatorene gir er imidlertid usikker. En erfaring fra mange land er at anslag for produksjonsgap og strukturell budsjettbalanse kan bli betydelig revidert, selv lenge etter årets utløp. Flere land har for eksempel opplevd at det som ble ansett som stabile, strukturelle skatte- og avgiftsinntekter sviktet da konjunkturene snudde.

Revisjonene i indikatorene må ses i sammenheng med at det i nåtid er vanskelig å skille virkningen av konjunkturer fra den under­liggende trendutviklingen i økonomien. Samtidig har de markerte konjunkturbevegelsene de siste ti årene avslørt svakheter i de metodene som har vært brukt for beregning av produksjonsgap og strukturell budsjettbalanse. I lys av dette har flere land og internasjonale institusjoner gått gjennom sine beregningsmetoder med sikte på å forbedre disse.

Med dette som utgangspunkt arrangerer Finansdepartementets rådgivende utvalg for modell- og metode­spørsmål et åpent seminar om internasjonale erfaringer med bruk av indikatorer for strukturelle budsjettbalanser og produksjonsgap. Har bruk av slike indikatorer bidratt til å bedre beslutningene om den økonomiske politikken de siste ti årene? Spiller indikatorene en for framtredende rolle i utformingen av den økonomiske politikken? Er metodene som benyttes eller bruken av indikatorene endret i lys av de erfaringene landene nå har? Hvilke alternativer foreligger når en ønsker å vurdere den underliggende situasjonen i økonomien eller offentlige finanser?

Her finner du presentasjonene og innleggene brukt under seminaret: 

Innledning ved statssekretær Hilde Singsaas (Finansdepartementet)

Tom Pybus (OBR): The use and estimation of output gaps

Kjetil Olsen (Direktør, Norges Bank): Monetary policy and the output gap

Dr. Alan Ahearne (National University of Ireland, Galway): Misjudging the fiscal stance: Lessons from Ireland’s boom and bust

Gilles Mourre (Europakommisjonen): The fiscal governance in the EU: the role of structural budget balance

 

Programmet for seminaret

 

Om utvalget:
Finansdepartementets rådgivende utvalg for modell- og metodespørsmål ble opprettet i mai 2011. Utvalget skal gi faglige råd knyttet til Finansdepartementets arbeid med makroøkonomiske problemstillinger. Informasjon om utvalgets mandat og arbeid finner du her.

___________________________

Sist oppdatert: 14. november 2012