IRB-bankenes beregningsgrunnlag for kapitalkrav

Finansdepartementet har i dag fastsatt en endring i reglene om beregningsgrunnlaget for kapitalkrav for banker som bruker interne modeller. For å styrke bankenes modeller ut fra hensynet til finansiell stabilitet økes minstekravet til modellparameteren “tap gitt mislighold” (LGD) fra 10 prosent til 20 prosent i kapitalkravforskriften. Etter EUs nye regelverk vil minstekrav til LGD også gjelde for filialer. Gjeldende regler om det såkalte Basel I-gulvet videreføres slik de er i dag.

– I Revidert nasjonalbudsjett 2013 opplyste jeg at departementet høsten 2013 ville komme tilbake til spørsmålet om beregningen av risikovekter for banker som bruker interne modeller. Det er mye oppmerksomhet internasjonalt rundt bankenes modeller for beregning av kapitalkrav, og særlig om vekter for bolig- og næringslån. Det er internasjonalt avdekket vesentlige svakheter i modellene, og dette kan tilsi revisjoner og nye krav til myndighetenes oppfølging av modellbruken.

Jeg mener det er viktig at beregningsgrunnlaget ikke svekkes for bankene som bruker egne modeller. En videreføring av Basel I-gulvet etter gjeldende regler og økningen av minstekravet til modellparameteren “tap gitt mislighold (LGD)” vil hindre dette og vil gi en virkning godt i tråd med det som er kommunisert og ventet i markedet, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.

Den 22. mars 2013 sendte Finansdepartementet på høring fire ulike utkast til nye regelsett som mulige alternativer til dagens grense for hvor lavt beregningsgrunnlaget (nevneren i kapitalbrøken) kan være for banker som bruker interne modeller. Departementet opplyste i høringsbrevet at det ville være viktig at et eventuelt nytt system for å beregne kapitalkravet ikke svekker beregningsgrunnlaget for bankene sett under ett sammenlignet med det som følger av dagens regler med Basel I-gulvet, og understreket at videreføring av dagens Basel-I gulv også var et alternativ. Basel I-gulvet hindrer at bankene gjennom bruk av egne modeller anvender et beregningsgrunnlag for kapitalkrav som er lavere enn 80 prosent av beregningsgrunnlaget beregnet etter de tidligere Basel I-reglene.

De nye EU-reglene som ble vedtatt 26. juni 2013, fastsetter som en hovedregel en plikt til å videreføre Basel I-gulvet frem til 31. desember 2017, med mulighet for forlengelse. Dette oppfylles i Norge ved videreføring av gjeldende regler om Basel I-gulvet.

I den nevnte høringen 22. mars har de fleste høringsinstansene bedt om at det legges stor vekt på hensynet til konkurransenøytralitet og vertslandsregulering. Risikovektene for et lån avhenger av produktet av “sannsynlighet for mislighold (PD)” og “tap gitt mislighold (LGD)”. Etter de nye EU-reglene kan nasjonale myndigheter ut fra hensynet til finansiell stabilitet velge å øke minstekravet til tap gitt mislighold (LGD) banken må legge til grunn ved beregning av kapitalkrav etter intern modell.  Dette kravet vil også gjelde for filialer. For å styrke bankenes modeller ut fra hensynet til finansiell stabilitet økes LGD-gulvet fra 10 prosent til 20 prosent for lån med pant i bolig. Endringen trer i kraft fra 1. januar 2014. Virkningen for norske banker som benytter risikomodeller vil bli begrenset, fordi det videreførte Basel I-gulvet vil bli den effektive begrensningen for disse bankenes beregningsgrunnlag.

Finanstilsynet arbeider også for tiden med å gå gjennom bankenes modeller blant annet med sikte på å øke de laveste tapssannsynlighetene som kan benyttes i modellene. Etter en slik gjennomgang vil norske banker trolig få noe høyere og likere boliglånsvekter.

Les endringsforskriften her