Rapport om land-for-land rapportering

Land-for-land rapportering innebærer at enkelte selskaper med virksomhet i flere land pålegges å rapportere om virksomhet selskapet driver for hvert land hvor selskapet driver sin virksomhet.

- Regjeringen ønsker å bidra til større åpenhet om betalingsstrømmer knyttet til multinasjonale selskapers virksomhet. Land-for-land rapportering er et godt og viktig bidrag for å oppnå større åpenhet. Rapporteringen bør bidra til å synliggjøre uttak av naturressurser i utviklingsland, samt pengestrømmer knyttet til slike uttak. Jeg er derfor positiv til at arbeidsgruppen har foreslått noe mer utvidede rapporteringskrav enn det som trolig vil følge av ny EU-lovgivning, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.

Arbeidsgruppen har i sitt forslag til norske regler om land-for-land rapportering, tatt utgangspunkt i forslaget til nye EU-regler på dette området. Arbeidsgruppen foreslår imidlertid en noe utvidet rapportering enn det som følger av forslaget til EU-regler. I tillegg til å rapportere om betalinger til myndigheter, anbefaler arbeidsgruppen at rapporteringen utvides til også å omfatte krav til blant annet rapportering av investeringer, salgsinntekt, produksjon mv., fordelt på de enkelte land hvor de rapporteringspliktige driver sin virksomhet. I tillegg anbefaler arbeidsgruppen at det skal gis opplysninger om de rapporteringspliktiges datterselskaper, samt informasjon om hvor datterselskapene er hjemmehørende.

Rapporten er sendt på høring. Finansdepartementet ber om eventuelle merknader til arbeidsgruppens rapport og innføring av LLR-regler i Norge, innen 2. august 2013.

Finansdepartementet tar sikte på at norske regler skal være på plass innen 1. januar 2014, uavhengig av om krav til slik rapportering i EU skjer på et senere tidspunkt.

 

Les mer:

• Rapporten fra arbeidsgruppen
• Pressemelding fra arbeidsgruppen
• Høring: Rapport om land-for-land rapportering