Ny forskrift om kapitalkrav

Generelt om den nye kapitalkravsforskriften
De lovregler om nye kapitalkrav som Stortinget vedtok i juni i år, fastsetter sentrale prinsipper og strukturen i de nye kapitaldekningskravene. Blant annet fremgår det av lovreglene at finansinstitusjonen selv kan velge blant tre ulike metoder for hvordan kapitalkravet skal beregnes for kredittrisiko, og at det skal åpnes for at institusjonene ved beregningen av kapitaldekningskravet benytter egne interne risikostyringsmodeller.

Det nærmere innholdet i de ulike metodene følger av den forskriften som nå er fastsatt. Den nye kapitalkravsforskriften gjelder for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak, holdingsselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond.

Når forskriften og lovreglene er på plass innebærer det at vi gjennomfører EØS-regler som svarer til EUs nye direktiver om kapitaldekning (EU-direktivene 2006/48/EF og 2006/49/EF) innen tidsfristen 1. januar 2007. Direktivene er såkalte minimumsdirektiv, og nasjonale myndigheter kan ikke fastsette regler som gir lempeligere kapitaldekningskrav enn det som følger av direktivene. Direktivene inneholder en rekke valgmuligheter, som gir rom for nasjonale tilpasninger. Utnyttelsen av dette handlingsrommet har blitt vurdert i forbindelse med utforming av forskriften. Hensynet til soliditet har da blitt avveid mot hensynet til norske finansinstitusjoners konkurransekraft.

- Vi ser blant annet at konkurransen i det norske bankmarkedet er sterk, og at utenlandske banker er svært aktive, ikke minst overfor boliglånskunder. Med de valg vi nå har gjort, får norske finansinstitusjoner rammevilkår som etter vår vurdering står seg godt i en internasjonal sammenligning, sier statssekretær Gram.

Forskriften utgjør et detaljert og omfattende regelverk som vil få stor betydning for bankene. Endringene medfører en vesentlig omlegging av soliditetsreguleringen for norske finansinstitusjoner og verdipapirforetak. Fordi de kapitalkravene som nå fastsettes er mer risikosensitive enn de kapitalkravene de erstatter, kan den ansvarlige kapitalen i banksektorene utnyttes mer effektivt. Dette innebærer at soliditeten og stabiliteten kan ivaretas med noe lavere kapitaldekning i banknæringen sett under ett.

- Forskriften vil gi en reduksjon av kravet til ansvarlig kapital i norske finansinstitusjoner. Kapitalkravet falle mest for de finansinstitusjonene som bruker de mest avanserte metodene for å beregne kapitalkravet. Lavere kapitalkrav motsvares imidlertid av strengere krav til risikostyring. Det har blitt lagt vekt på å ivareta hensynet til konkurranseevnen til de banker som velger å bruke enklere metoder. Blant annet av den grunn har vi valgt å opprettholde grensen for forsvarlig verdigrunnlag for boliglån på 80 prosent, sier statssekretær Bjørn Arild Gram.

Selv om det samlede kapitalkravet reduseres, inneholder forskriften overgangsordninger som innebærer at institusjoner som benytter avanserte metoder i de første årene ikke kan frigjøre denne kapitalen. Hvordan institusjonene faktisk velger å tilpasse sitt kapitalnivå vil også avhenge av resultatene fra institusjonenes prosesser for å vurdere kapitalbehov og Kredittilsynets evaluering. Kompleksiteten i regelverket og nye risikosensitive kapitalkrav innebærer at Kredittilsynet får et mer omfattende ansvar for overvåking og tilsyn med den enkelte finansinstitusjon. I tråd med dette er Kredittilsynets adgang til å stille kapitalkrav utover de kapitalkravene som følger av forskriften, utvidet.

- Vi har merket oss at flere høringsinstanser, også representantene for finansnæringen, har tatt til orde for at adgangen til å fastsette slike kapitalkrav skal benyttes, sier statssekretær Gram.

De nye kapitalkravsreglene skal også styrke finansinstitusjonenes plikt til å offentliggjøre opplysninger om egen risikoprofil og kapitalisering samt styring og kontroll. Dette er viktig både fordi det gir økt åpenhet, og fordi det kan styrke markedsdisiplinen.
- Banker og finansinstitusjoner er jo selv avhengig av en god kapitaldekning om de skal få tilgang til rimelige lån, sier Gram.

Noen hovedtrekk:

• Dagens minstekrav om at institusjonene til enhver tid skal ha en ansvarlig kapital som minst utgjør åtte prosent kapitaldekning videreføres.
• Beregningsgrunnlaget for kredittrisiko og markedsrisiko endres.
• Det innføres et eksplisitt krav til ansvarlig kapital for operasjonell risiko.
• Institusjonene gis mulighet til å beregne kapitalkrav for kredittrisiko etter standardmetoden eller internrating metoder (IRB-metoder).

• I standardmetoden gjelder blant annet følgende:
• • Engasjementer med pantesikkerhet i boligeiendom gis risikovekt 35 prosent.
  • Belåningsgraden for slike engasjementer er satt til 80 prosent av forsvarlig verdigrunnlag.
  • Risikovekten for engasjementer til lokale og regionale myndigheter er uendret.
  • Krav om selvskyldnerkausjon er fjernet.
  • Massemarkedsengasjementer skal ha en risikovekt på 75 prosent.
  • Det kan ikke tas hensyn til pantesikkerhet i næringseiendom.
  • Engasjementer som er klassifisert som høy-risiko, skal ha risikovekt 150 prosent.
  • Kredittilsynet kan godkjenne at ratinger benyttes til å fastsette risikovekten for et engasjement.

• I IRB-metoder gjelder blant annet følgende:
• • IRB-metoden er basert på tre nøkkelparametere for å beregne kredittrisiko.
  • IRB-metoden skiller mellom en grunnleggende og en avansert metode.
  • I den grunnleggende IRB-metoden er tap gitt mislighold (LGD) og konverteringsfaktoren fastsatt, mens sannsynlighet for mislighold (PD) estimeres av institusjonen. For personmarkedet, herunder boliglån, skal institusjonen likevel estimere alle tre parametrene.
  • I den avanserte metoden estimeres alle tre parametrene av institusjonen selv.
  • For å ta i bruk IRB-metoder, må det søkes om tillatelse fra Kredittilsynet.

• Nytt er også at det gis konkrete regler for kredittderivater og verdipapirisering.

Det er videre fastsatt egne overgangsregler for IRB-banker, som setter en nedre terskel for hvor mye kapitalkravet for slike banker kan reduseres ved innføring av nytt regelverk.

Informasjon fra Kredittilsynet
Kredittilsynet holdt 14. desember et informasjonsmøte om de nye kapitalkravene for pressen. Se presentasjoner fra pressemøtet her.