Pressemelding fra Rederiskatteutvalget

Rederiskatteutvalget overleverte 7. mars 2006 sitt forslag til endringer i beskatningen av utenriks sjøfart til Finansministeren. Utvalget ble oppnevnt for å utrede den samlede beskat­ningen av rederinæringen, og vurdere eventuelle endringer i regelverket. Utvalget leverer en delt innstilling. Utvalgets flertall bestående av fem personer har konkludert med at statsstøtten til rederinæringen bør avvikles. Dette gjelder den særlige rederi­skatteordningen, tilskuddsordningene for syssel­setting av sjøfolk og sjømannsfradraget. Videre vil flertallet utvide anvendelsesområdet for NOKUS-reglene, for å motvirke skatte­tilpasninger i form av kapitalflukt til lavskatteregimer for blant annet rederivirksomhet. Et mindretall i utvalget bestående av to personer støtter ikke disse konklusjonene, og vil erstatte dagens rederiskatteordning med en ordning på linje med rederi­skatteordningene i EU-landene.

Kontaktperson:
Utvalgets leder Guttorm Scjelderup, telefonnr: 55 95 90 00, mobil: 977 25 585

 

Beskatning av skipseiende selskaper

Utvalget har vurdert følgende modeller for beskatning av skipseiende selskaper:

• En videreføring av den gjeldende rederiskatteordningen, som innebærer en skatte­utsettelse for inntekter fra rederivirksomhet som beholdes i selskapene
• En overgang til ordinær selskapsbeskatning av rederivirksomhet
• Innføring av en skattefritaksordning for rederivirksomhet etter mønster av de fleste rederiskatteordningene i EU-landene

Utvalgets flertall har ikke funnet noen samfunnsøkonomisk begrunnelse for at det skal gis statsstøtte til rederiselskapene i form av særlig gunstige skatteregler. Verken EUs sjøfarts­politikk eller samfunnsøkonomiske forhold, herunder ulike former for markedssvikt, kan begrunne statstøtte til rederiselskapene. Statstøtte til rederiselskapene, bl.a. i form av særlig gunstige skatteregler, diskriminerer derfor annen nærings­virksomhet. Næringsstøtten øker aktiviteten i rederinæringen, som dermed trekker knappe ressurser bort fra annen næringsvirksomhet. Samtidig vil byrden med å finansiere velferdsstaten fordeles på færre skattytere, noe som øker skattebelastningen for andre ordinært beskattede næringer. Utvalgets flertall har derfor kommet til at rederi­virksomhet bør beskattes på samme måte som andre næringer.

Utredningen har vist at avkastningen før skatt i utenriks sjøfart er lavere enn i andre næringer. Avkastningen før skatt har i mange år ligget 3-4 ganger høyere i Fastlands-Norges næringsliv enn i utenriks sjøfart. I perioden 1990-2004 var gjennomsnittlig årlig kapital­avkastningsrate 11,8 prosent i industrien og 8,7 prosent i Fastlands-Norge, mens den bare var 2,5 prosent i uten­riks sjøfart. En grunn til den lave avkastningen før skatt i utenriks sjøfart er den internasjonale skattefavoriseringen av næringen. Utvalgets flertall mener at skatte­systemet ikke må bidra til at ressurser fortsatt låses inne i denne næringen.

Overføring av ressurser fra utenriks sjøfart til andre næringer vil etter flertallets vurdering gi en samfunnsøkonomisk gevinst, ved at Norges ressurser brukes på andre områder der avkast­ningen før skatt er høyere. Sjøfartstjenester kan i stedet importeres fra andre land som subsidierer denne virksomheten. Kostnadene på kort sikt knyttet til omstillinger fra rederi­virksomhet til mer samfunns­økonomisk lønnsom virksomhet, vil trolig være beskjedne sammenlignet med de omstil­lingene som løpende finner sted i andre deler av norsk økonomi.

Utvalgets flertall anbefaler at det ikke innføres en særskilt skattepolitikk for å støtte opp om eventuelle næringsklynger. Dette er i tråd med anbefalingene fra forskningen rundt nærings­klynger, og i tråd med anbefalingene fra Skaugeutvalget og Bergoutvalget. Det som gjerne omtales som ”den maritime klyngen”, dreier seg i hovedsak om kjøp og salg av varer og tjenester mellom bedrifter (varekryssløp). Stort omfang av varekryssløp berettiger ikke skattefavorisering, og er snarere et tegn på at markedene er velfungerende enn at det foreligger markedssvikt.

Utvalgets flertall mener at økt konkurranse om å tiltrekke seg mobil kapital og sjøfartens mobilitet ikke gir grunnlag for skattefavorisering av sjøfartsnæringen. En stabil og langsiktig skattepolitikk legger til rette for høyest mulig verdiskapning. I et langsiktig perspektiv er det ikke grunnlag for å differensiere mellom ulike typer kapital basert på et mobilitetsargument. Snarere kan slik kortsiktig differensiering føre til overetablering og lav lønnsomhet i skatte­favoriserte næringer. I tillegg kommer at også selskaper og institusjonelle investorer i andre næringer kan flytte kapital mellom land og investere i lavskatteland i like stor grad som selskaper og investorer i sjøfartsvirksomhet. Økt mobilitet møtes derfor bedre med gode generelle rammebetingelser og generelt lave formelle skattesatser på overskudd.

Ved å avvikle statstøtten til rederiselskapene stilles Norge friere og får økt troverdighet i internasjonalt arbeid mot skattekonkurranse og ubegrunnet selektiv næringsstøtte.

Endringer i NOKUS-reglene

Innføring av ordinær beskatning av rederivirksomhet i Norge vil trolig føre til skattemessige tilpasninger. Det er sannsynlig at norskeid rederivirksomhet i større omfang legges til lavskatte­regimer for sjøfart i utlandet. Dette kan redusere de samfunnsøkonomiske gevinstene ved at omstilling til annen næringsvirksomhet forhindres. For å motvirke slike skattemessige tilpasninger, skisserer utvalgets flertall en utvidelse av virkeområdet for de såkalte NOKUS-reglene. Flertallet anbefaler at spørsmålet om endringer i NOKUS-reglene utredes nærmere, herunder reglenes forhold til EØS-avtalen og skatteavtaler mv. Avviklingen av skatte­favoriseringen av utenriks sjøfart bør imidlertid etter flertallets syn gjennomføres uavhengig av om anvendelses­området for NOKUS-reglene utvides.

Avvikling av tilskuddsordningene for sysselsetting av sjøfolk og sjømannsfradraget

Utvalgets flertall mener at refusjonsordningen, nettolønns­ordningen og sjømanns­fradraget bør avvikles. Flertallet kan ikke se at det foreligger særlige forhold som skiller sjømannsyrket fra andre yrkesgrupper utsatt for internasjonal konkurranse. Det er derfor ingen samfunns­økonomisk begrunnelse for å subsidiere skipsfartsnæringen for at de skal ansette norske sjøfolk. Norske sjøfolk vil bli ansatt i den grad de innehar verdifull kompetanse eller er tilstrekkelig produktive som kan forsvare en normal lønn. Dersom det ikke er tilfelle, vil det være en samfunnsøkonomisk gevinst for Norge dersom disse finner seg annet arbeid. Dette blir særlig tydelig i en situasjon der det kan bli mangel på arbeidskraft i flere sektorer i Norge, slik at frigjort arbeidskraft fra skipsfarten dermed raskt kan komme over i annet arbeid.

Mindretallets konklusjoner

Et mindretall bestående av to personer støtter ikke flertallets konklusjoner. Mindretallet viser til at utvalget i henhold til mandatet ”må ta utgangspunkt i Skipsfartsmeldingen og en helhetlig vurdering av skattepolitikken og næringspolitikken, herunder at kapital og arbeidskraft i Norge bør kanaliseres dit de kaster mest av seg”. Mindretallet viser til at rederinæringen er en internasjonalt svært mobil næring, og at konkurransedyktige rammebetingelser er avgjørende dersom en ønsker å opprettholde en nasjonalt forankret rederinæring. Det sentrale spørsmålet for mindretallet har vært hvorvidt det bør innføres en rederiskatteordning i Norge på linje med de øvrige europeiske skipsfartsnasjonene, eller om det kan sannsynliggjøres samfunnsmessige gevinster ved en omlegging til ordinær beskatning av rederivirksomhet. Etter mindretallets oppfatning er det ikke sannsynliggjort at det samlet kan oppnås samfunnsøkonomiske gevinster ved en omlegging til ordinær beskatning av rederivirksomhet. Det er ikke belegg for å hevde at det på makronivå er knapphet på kapital i Norge i dag, slik at rederiinvesteringer fortrenger andre samfunsøkonomisk lønnsomme investeringer. Videre vil omlegging til ordinær beskatning trolig medføre utflytting av norsk redervirksomhet til andre land. Det er usikkert om en utvidet NOKUS-beskatning vil hindre slike tilpasninger. Mindretallet foreslår derfor å erstatte dagens rederiskatteordning med en tonnasjeskatteordning etter mønster av de fleste rederiskatteordningene i EU-landene.

Mindretallet mener at det ligger utenfor utvalgets mandat å foreslå en generell utvidet NOKUS-beskatning av norske eiere av utenlandske selskaper i lavskatteland. Mindretallet har heller ikke tatt stilling til flertallets forslag om en avvikling av tilskudds­ordningene for sysselsetting av sjøfolk og sjømannsfradraget, idet de ikke anser disse forslagene for å være tilstrekkelig utredet.

______________________

Pressekonferansen på nett-TV
Les Rederiskatteutvalgets innstilling her
Lysark fra Rederiskatteutvalgets presentasjon av innstillingen