Pressemelding fra Verdipapirmarkedslovutvalget
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Finansdepartementet
Innstilling II fra Verdipapirmarkedslovutvalget — NOU 2006: 3 Om markeder for finansielle instrumenter - Gjennomføring av verdipapirmarkedsdirektivet og direktivet om periodisk og løpende rapportering
Pressemelding | Dato: 21.02.2006 | Sist oppdatert: 05.10.2006
Pressemelding fra Verdipapirmarkedslovutvalget
21.02.2006
Innstilling II fra Verdipapirmarkedslovutvalget – NOU 2006: 3 Om markeder for finansielle instrumenter – Gjennomføring av verdipapirmarkedsdirektivet og direktivet om periodisk og løpende rapportering
Verdipapirmarkedslovutvalget overleverer i dag
delinnstilling om markeder for finansielle instrumenter for å
gjennomføre verdipapirmarkedsdirektivet (direktiv 2004/39/EF) og
direktivet om periodisk og løpende rapportering (direktiv
2004/109/EF) i norsk rett.
Verdipapirmarkedslovutvalget, ledet av professor
dr. juris Rune Sæbø, overleverer i dag delinnstilling II til
Finansdepartementet. Utvalget fremmer i denne innstillingen forslag
til gjennomføring av direktiv 2004/39/EF om verdipapirmarkedet
(MiFID) og direktiv 2004/109/EF om periodisk og løpende
rapportering (Transparencydirektivet) i norsk rett.
I innstillingen foreslår utvalget ny lov om verdipapirhandel og ny lov om regulerte markeder. Disse to lovforslagene vil erstatte lov 17. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel og lov 17. november 2000 nr. 80 om børsvirksomhet m.m. Områder i gjeldende rett som ikke er omfattet av de to direktivene, er i all hovedsak foreslått videreført i de to lovforslagene.
Utvalget peker på at norsk rett allerede har regulering som i all hovedsak fyller de formål de to direktivene bygger på. Direktivenes detaljgrad og mål om harmonisering i EU/EØS-området innebærer imidlertid at den norske reguleringen på mange områder må endres. Særlig medfører MiFiD en omlegging av reguleringen av investeringstjenester. Hovedreglene i Transparencydirektivet må allerede anses om oppfylt i norsk rett, men også her vil detaljreguleringen kreve flere tilpasninger.
Utvalget peker videre på at begge direktivene bygger på prinsippet om hjemstatstilsyn innenfor EØS-området. For investeringstjenester innebærer dette en videreføring og effektivisering av gjeldende system ved at reglene om konsesjonsplikt, tilsyn og rapporteringsplikt som utgangspunkt fastsettes og håndheves av verdipapirforetakets hjemstat, også når tjenester ytes i andre EØS-stater. Transparencydirektivet innfører dette prinsippet også for utstedere med finansielle instrumenter notert på regulert marked. Dette innebærer at utstedere med instrumenter notert på norsk regulert marked som er hjemmehørende i en annen EØS-stat vil bli underlagt sin hjemstatsregulering for så vidt gjelder års- og delårsrapportering, fremgangsmåter for offentliggjøring og rapportering av informasjonspliktige opplysninger. Flaggeplikten i disse selskapene vil også følge utsteders hjemstatsregulering.
Utvalget foreslår å endre definisjonene av investeringstjenester og tilknyttede tjenester, samt definisjonene av finansielle instrumenter for å bringe norsk rett i samsvar med MiFID. Som utgangspunkt er det foreslått at mellommannsvirksomhet knyttet til finansielle derivater skal være underlagt et krav om tillatelse og tilsyn. Utvalget foreslår at markedsføring av finansielle instrumenter ikke lenger skal videreføres som investeringstjeneste.
Utvalget foreslår å innføre bestemmelser om "multilaterale handelsfasiliteter" (MHF). Drift av MHF er ny selvstendig investeringstjeneste ved MiFID. MHF kan drives både av verdipapirforetak og av regulerte markeder. Foruten bestemmelser til gjennomføring av MiFIDs regulering av MHF, foreslår utvalget at de viktigste reglene i verdipapirhandelloven kapittel 2 (forslaget kapittel 3) om innsidehandel og markedsmanipulasjon gis anvendelse for finansielle instrumenter som omsettes på norsk MHF.
Utvalget foreslår at unntakene fra konsesjonsplikt i MiFID art. 2 for visse typer virksomhet, foretak og institusjoner, gjennomføres etter norsk rett. Utvalget foreslår derimot ikke at de valgfrie unntakene fra konsesjonsplikt i MiFID art. 3 for personer som mottar og formidler ordrer og driver med investeringsrådgivning, gjennomføres etter norsk rett. Utvalget foreslår imidlertid adgang for departementet til å fastsette i forskrift at enkelte av verdipapirhandellovens bestemmelser ikke skal gjelde for visse verdipapirforetak som bare mottar og formidler ordrer og/eller driver med investeringsrådgivning.
Utvalget foreslår at gjeldende bestemmelse om organisasjonskrav endres slik at også aksjeselskaper (i tillegg til allmennaksjeselskaper og kredittinstitusjoner) kan gis tillatelse som verdipapirforetak.
Utvalget foreslår å innføre bestemmelser til gjennomføring av MiFIDs bestemmelser om operasjonelle krav til verdipapirforetak. Det foreslås i den anledning innført en bestemmelse som klargjør verdipapirforetakenes ansvarsforhold i tilfelle hvor yting av investeringstjenester skjer via annet verdipapirforetak. Videre foreslås bestemmelser om at verdipapirforetaket fritas for visse alminnelige plikter til å ivareta kundens interesser i tilfelle hvor foretaket handler med eller på vegne av "kvalifiserte motparter". Utvalget foreslår også at det innføres adgang for verdipapirforetakene til å benytte seg av tilknyttede agenter i samsvar med MiFID. Utvalget foreslår dessuten at det innføres plikt til å rapportere transaksjoner i finansielle instrumenter notert på regulert marked til Kredittilsynet. Dette innebærer endring i forhold til gjeldende rett, hvor det rapporteres til børsen.
Utvalget foreslår visse endringer i reguleringen av verdipapirforetak med hovedsete i annen EØS-stat som driver grenseoverskridende virksomhet direkte fra forretningsstedet eller ved etablering av filial i Norge. Utvalget foreslår å videreføre krav om tillatelse for at verdipapirforetak med hovedsete utenfor EØS-området skal kunne yte investeringstjenester i Norge.
I forslaget til ny lov om regulert markeder til gjennomføring av bestemmelser i MiFID del III om regulerte markeder foreslås at det først gis fellesregler for børser og andre regulerte markeder - som etter dagens lov kalles "autoriserte markedsplasser" - og deretter tilleggs-/spesialregler for børser.
Utvalget foreslår på noen punkter å styrke tilsynsmyndighetens kompetanse til å føre tilsyn med verdipapirforetak og regulerte markeder, for å bringe norsk rett på linje med kravene i MiFID. Videre foreslås innført en administrativ sanksjonsbestemmelse om overtredelsesgebyr ved visse brudd på verdipapirhandellovens regler om flagging og finansiell rapportering.
Utvalget foreslår visse endringer av reglene om ansattes egenhandel som etter gjeldende rett er inntatt i verdipapirhandelloven kapittel 2 a. Det foreslås innført hjemmel for departementet til å gjøre unntak fra enkelte av bestemmelsene i kapittel 2 a ved forskrift, blant annet i lys av utvidelsen av virkeområdet for egenhandelsbestemmelsene ved at definisjonen av finansielle instrumenter utvides og nye tjenester blir konsesjonspliktig. Videre foreslås opphevet bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 2a-3 tredje ledd om at ansatte ikke kan foreta handel i finansielle instrumenter når arbeidsgiverforetaket har truffet beslutning om handel i samme finansielle instrument eller når det foreligger kundeordre. Bakgrunnen for forslaget er at andre bestemmelser ivaretar hensynene som gjeldende § 2a-3 tredje ledd bygger på.
Utvalget foreslår at bestemmelsen i gjeldende verdipapirhandellov § 8-5 annet ledd første punktum som begrenser verdipapirforetaks handel i unoterte finansielle instrumenter for egen regning, erstattes av en hjemmel for Kredittilsynet til å fastsette nærmere regler om slike handler.
Utvalget foreslår at virkeområdet for bestemmelsene i verdipapirhandelloven kapittel 10 om motregning av enkelte finansielle instrumenter utvides ved at kredittderivater og visse andre nye derivater i MiFID omfattes.
Ut fra prinsippet om hjemstatsregulering foreslår utvalget at virkeområdet for regler om periodisk rapportering, informasjon til aksjonærer m.v. og flagging begrenses til å omfatte utstedere med Norge som hjemstat hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til handel på regulert marked. Utvalget foreslår også bestemmelser som regulerer nærmere hvilke utstedere Norge er hjemstat for.
Utvalget foreslår bestemmelser som bringer norske regler om periodisk rapportering i samsvar med kravene i Transparencydirektivet på punkter hvor norsk rett ikke allerede oppfyller disse kravene.
Utvalget foreslår visse endringer i bestemmelsene om flaggeplikt ved avhendelser og erverv m.v. av større aksjeposter i selskap hvis aksjer er notert på regulert marked.
Utvalget foreslår opphevet bestemmelsen i børsloven § 5-7 om oversendelse av informasjonspliktige opplysninger til børsen som ledd i foretakets offentliggjøring av informasjon, og at bestemmelsen erstattes av plikt for utsteder eller annen person som har søkt om opptak til handel uten utsteders samtykke, til å offentliggjøre informasjonspliktige opplysninger på en effektiv og ikke-diskriminerende måte. Til forskjell fra etter børsloven § 5-7 står utstederen eller annen person som nevnt fritt mht. valg av medium for offentliggjøring, såfremt offentliggjøringen er effektiv. De nærmere reglene om offentliggjøring foreslås flyttet fra børsforskriften til verdipapirhandelloven. Videre foreslås at informasjonspliktige opplysninger skal sendes et offisielt lagringssystem, som etter forslaget vil være det regulerte markedet hvor det aktuelle omsettelige verdipapiret er opptatt til handel.
Det skal i medhold av MiFID og Transparencydirektivet fastsettes utfyllende bestemmelser av EU-kommisjonen. Utvalget har lagt til grunn at de nærmere reglene i det vesentligste bør gjennomføres i norsk rett som forskrift.
Kontakt: Professor dr. juris Rune Sæbø, tlf. 55 58 95 47