Endringer i kraftverksbeskatningen

Regjeringen vil bedre kraftbalansen ved å øke tilgangen på vannkraft. Samtidig ønsker Regjeringen å sikre fellesskapet en rimelig del av avkastningen fra kraftverk med høy lønnsomhet. I statsbudsjettet for 2008 foreslår derfor Regjeringen blant annet å tillate samordning av ny, negativ grunnrenteinntekt, slik at investor er sikret fullt fradrag for investeringskostnader fra og med 2007. Samtidig foreslås det å fjerne risikotillegget i normrentene. Videre foreslår Regjeringen å øke satsen for grunnrenteskatten fra 27 prosent til 30 prosent.

Produksjon av vannkraft er basert på en knapp naturressurs, noe som potensielt gir en særskilt høy avkastning (grunnrente). En riktig utformet skatt på grunnrente vil ikke påvirke kraftforetakenes investeringsbeslutninger. Regjeringen vil forbedre grunnrenteskatten slik at det blir mer lønnsomt å produsere ren og fornybar energi. Å legge til rette for investeringer i nye, mindre kraftverk og opprusting av eksisterende vannkraftverk er en viktig del av dette arbeidet. Den samlede provenyøkningen anslås til om lag 280 millioner kroner bokført i 2008.

Forslagene er:

• Samordning av all ny, negativ grunnrenteinntekt på skattyternivå samt mellom kraftforetak innen samme konsern tillates.
• Risikotillegget i normrentene for beregning av friinntekt og framføring av eventuell ny, negativ grunnrenteinntekt fjernes. Den risikofrie renten skal tilsvare renten på statskasseveksler med 1 års løpetid. Videre reduseres risikotillegget i renten for framføring av gammel, negativ grunnrente fra 4 til 2 prosent.
• Satsen i grunnrenteskatten økes fra 27 prosent til 30 prosent.

Disse endringene foreslås innført fra og med 2007. I tillegg foreslår Regjeringen enkelte endringer som innføres fra og med 2008:

• Grunnrenteskatt bør i prinsippet betales av alle kraftverk som genererer grunnrente, uavhengig av kraftverkets størrelse. Det foreslås derfor at grensen for å betale grunnrenteskatt reduseres fra 5 500 kVA (kilovolt-ampere) til 1 500 kVA. Dette vil redusere motivene til å bygge mindre kraftverk enn det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt.
• Driftsstøtte til kraftproduksjon skal inngå i grunnlaget for grunnrenteskatten på lik linje med andre inntekter.
• Reglene for innfasing av minimums- og maksimumsgrensene i grunnlaget for eiendomsskatten for nye kraftverk justeres slik at de baseres på gjennomsnittlig faktisk produksjon over maksimalt 7 foregående driftsår. Dette kan øke eiendomsskatten til kommunene for nye kraftverk (yngre enn 7 år).

Departementet vil dessuten vurdere endringer slik at grunnrenteskatten ikke skal hindre en samfunnsmessig fornuftig opprusting/utvidelse av eksisterende kraftverk.