Kvotesystemet vil redusere Norges klimagassutslipp
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Finansdepartementet
Pressemelding | Nr: 12/2007 | Dato: 08.03.2007
Regjeringen foreslår et system for tildeling av klimagasskvoter som forener hensynet til miljø og arbeidsplasser. Tildelingen av kvoter vil bidra til å få ned Norges utslipp av klimagasser.
Regjeringen foreslår et system for tildeling av klimagasskvoter som vil bidra til å få ned Norges utslipp av klimagasser. Systemet forener hensynet til miljø og arbeidsplasser.
- Vi trenger virkemidler som gir reelle utslippskutt. FNs klimapanels rapport har feid all tvil om menneskeskapte klimaendringer til side. Rapporten krever umiddelbar handling og det følger vi nå opp, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy.
- Kostnadene knyttet til klimaendringer vil øke i framtiden. Dette bekreftes både av Lavutslippsutvalgets rapport og den britiske Stern-rapporten. Regjeringens forslag til et kvotesystem skal bidra til utslippsreduksjoner i Norge og gi en langsiktig og effektiv klimapolitikk, sier finansminister Kristin Halvorsen.
Spørsmålet om et nytt mål for Norges utslipp av klimagasser innen 2020 behandles ikke i dette forslaget.
EUs kvotedirektiv blir gjort gjeldende også for Norge. Det norske systemet vil imidlertid skille seg fra EUs system på vesentlige punkter. Norge vil benytte historiske utslipp fra perioden 1998-2001 som grunnlag for tildelingen av kvoter i Kyoto-perioden. Denne historiske tildelingsperioden skal ligge fast, også for eventuelle tildelinger i senere perioder.
- Dette gir et mer effektivt klimapolitisk virkemiddel enn dagens EU kvotesystem, Norge blir med dette et foregangsland, og Regjeringen vil jobbe aktivt for at EUs kvotesystem skal baseres på at det ikke tildeles kvoter vederlagsfritt etter 2012, sier finansminister Kristin Halvorsen.
- Kvotetildeling basert på historiske utslipp er et svært viktig prinsipp i den norske tildelingsplanen. Det gjør systemet robust og gir riktige incentiver til utslippsreduksjoner, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy.
Fakta om Regjeringens tildelingssystem:
Kvotesystemet:
Følgende virksomheter blir kvotepliktige:
- Energiproduksjon (bruk av naturgass til energiformål i gasskratverk, offshore og innenfor bransjene ilandføring av olje og gass, gassraffinering og petrokjemi)
- Oljeraffinering
- Koksproduksjon
- Produksjon og bearbeiding av jern og stål (røsting og sintring av jernmalm)
- Produksjon av sement, kalk, glass, glassfiber
- Keramiske produkter
- Treforedling
- Fiske- og sildemelsproduksjon
I tillegg kan ytterligere sektorer som bla. aluminium, ferrolegeringsindustri, kjemisk og annen metallurgisk industri inkluderes fortløpende.
Tildeling:
Det legges til grunn en andel vederlagsfri tildeling av kvoter til landbasert næringsliv på 81 prosent i gjennomsnitt for 2005. Innenfor dette gjennomsnittet tildeles prosessutslipp en noe høyere andel kvoter, mens utslipp til energiformål tildeles en noe lavere andel kvoter. Utslippene i perioden 1998-2001 legges til grunn for beregningen av tildelingen. Utslippstall fra Statens forurensningstilsyn indikerer at utslippene vil øke ytterligere for Kyoto-perioden. Bedriftene får dermed i gjennomsnitt færre kvoter enn forventede utslipp og må redusere utslippene nasjonalt eller kjøpe kvoter og dermed bidra til utslippsreduksjoner andre steder.
CO2-avgiften:
Bedriftenes lønnsomhet påvirkes av prisen på CO2-kvoter og nivået på CO2-avgiften. Det tas sikte på å fjerne CO2-avgiften for kvotepliktig fastlandsindustri. Det må imidlertid avklares om EØS-avtalens regelverk om offentlig støtte åpner for at CO2-avgiften kan fjernes helt. Det gjelder utslipp ved bruk av mineralolje fra blant annet kontinentalsokkelen, treforedling og enkelte andre energianlegg.
Prosessutslipp:
Gjennomgangen av næringsvirkningene viser at den økonomiske belastningen for industrien samlet vil bli om lag uendret. Konsekvensene av å kjøpe en stor andel kvoter ville være størst for bedrifter med en betydelig andel prosessutslipp. For prosessutslipp er det færre muligheter til å redusere CO2-utslippene uten at produksjonen reduseres. Dette er bakgrunnen for forslaget om å tildele en høyere andel til prosessutslipp.
Gasskraftverk:
Det legges opp til at nye virksomheter må betale for sine utslipp ved å kjøpe kvoter i kvotemarkedet. Det vil ikke tildeles kvoter til ny virksomhet. Eneste unntak er nye gasskraftverk.
Det settes av en kvoterreserve slik at nye gasskraftverk kan tildeles gratiskvoter fra denne. Reserven skal bare være tilgjengelig for nye gasskraftverk som skal baseres på rensing, og for gasskraftverk med konsesjon såfremt de er et såkalt høyeffektive kombinerte kraftvarmeverk. Dersom det blir aktuelt å ta i bruk allerede gitte konsesjonene for gasskraftverk, vil Regjeringen bidra til CO2-fjerning ved disse.
Regjeringen kommer tilbake til metode for tildeling av kvoter fra kvotereserven. Det legges til grunn av tildelingsprosenten fra reserven skal være i intervallet 75 - 92 prosent avhengig av miljøkvaliteten ved gasskraftverket.
Petroleumssektoren
For petroleumsvirksomheten skal den samlede utslippskostnaden videreføres på tilnærmet dagens nivå. Det gjøres ved at det ikke tildeles vederlagsfrie kvoter til denne virksomheten, og justering av CO2-avgiften.
Tildelingsplan innen 1. juli:
Forslag til tildeling sendes på høring. Det skal også legges fram en tildelingsplan, som må endelig avklares med ESA. Planen – Nasjonal allokeringsplan (NAP) – beskriver den samlede kvotemengden Norge vil tilføre EUs kvotemarked når vi kobler oss opp mot EUs system.
Regjeringen vil legge frem planen innen 1. juli 2007.
Se statsrådens lysark