Nøkkeltall i budsjettet for 2008

Norsk økonomi er inne i sin sterkeste vekstperiode på over 30 år. Siden våren 2003 har sysselsettingen økt med nærmere 190 000 personer, og arbeidsledigheten har kommet ned på et historisk lavt nivå. Lav prisvekst har bidratt til kraftig oppgang i reallønningene. Kostnadsutviklingen har imidlertid vært mer moderat enn under konjunkturoppgangen på slutten av 1990-tallet. Bruken av oljepenger har de siste årene har økt langsommere enn forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland. For å understøtte en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi legger Regjeringen fram et budsjett der bruken av oljepenger også i 2008 øker klart mindre enn forventet fondsavkastning.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2008 innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 76,8 milliarder kroner, en økning på 5,4 milliarder 2008-kroner fra nivået i 2007. Regnet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge øker budsjettunderskuddet med ¼ prosentpoeng. Budsjettforslaget legger til rette for at veksten i fastlandsøkonomien vil bevege seg ned mot et mer normalt nivå neste år, samtidig som arbeidsledigheten vil holde seg lav. Bruken av petroleumsinntekter ligger 7 milliarder kroner under forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland. Regjeringens budsjettforslag er i overensstemmelse med handlingsregelen for budsjettpolitikken, som legger opp til at bruken av oljepenger bør øke langsommere enn forventet realavkastning i perioder med høy aktivitet i økonomien.

Fra 2002 til 2008 er bruken av oljepenger fordoblet målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Petroleumsinntektene gir således et betydelig bidrag til finansiering av offentlige utgifter. Dette bidraget vil bli enda viktigere noen år fram i tid, når en økende andel eldre i befolkningen vil gi rask vekst i utgiftene til pensjoner, helse og omsorg. Ved å vise tilbakeholdenhet i bruken av oljeinntekter nå, kan vi bygge opp reserver som vil gjøre det lettere å møte dette presset mot offentlige finanser.

Hovedtrekk i budsjettforslaget for 2008

Hovedtrekkene i budsjettforslaget for 2008 kan oppsummeres i følgende punkter:

• Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 76,8 milliarder kroner. Bruken av petroleumsinntekter er 7 milliarder kroner lavere enn forventet fondsavkastning, og utgjør om lag 3,7 prosent av fondskapitalen ved inngangen til året.
• En økning i det strukturelle underskuddet med 5,4 milliarder kroner fra 2007 til 2008, målt i 2008-priser. Regnet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge er økningen ¼ prosentpoeng. Ifølge denne indikatoren gir budsjettpolitikken en viss stimulans til innenlandsk etterspørsel.
• En reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på om lag 2¼ prosent.
• Et uendret skatte- og avgiftsnivå.
• Statsbudsjettets oljekorrigerte budsjettunderskudd anslås til vel 36 milliarder kroner. Underskuddet dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond – Utland.
• Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til om lag 302 milliarder kroner.
• Netto avsetning i Statens pensjonsfond – Utland, der overføringen til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet er trukket fra, anslås til vel 265 milliarder kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond, inklusive renter og utbytte på fondskapitalen, anslås til 344 milliarder kroner.
• Markedsverdien av Statens pensjonsfond – Utland ved utgangen av 2008 anslås til 2 467 milliarder kroner, mens kapitalen ved utgangen av inneværende år anslås til 2 094 milliarder kroner. Kapitalen i Statens pensjonsfond, der også innenlandsdelen av fondet er med, anslås ved utgangen av 2008 til 2 594 milliarder kroner. Høye inntekter fra petroleumsvirksomheten gir nå store avsetninger i Statens pensjonsfond. Fondet er imidlertid fortsatt langt mindre enn verdien av allerede opparbeidede rettigheter til pensjoner i folketrygden.
• En reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,2 milliarder kroner eller 2,4 prosent. Kommunesektorens frie inntekter økes reelt med 1,5 milliarder kroner. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået for 2007 slik dette ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2007.

Nivået for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet er påvirket av at alle helseforetakenes investeringer, også de som finansieres med låneopptak, fra og med 2008 regnes med på statsbudsjettets utgiftsside. Denne omleggingen innebærer at budsjettet gir et mer helhetlig bilde av statens ressursbruk og den samlede etterspørselsvirkningen av finanspolitikken. For å sikre sammenliknbarhet over tid, er anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2007 og tidligere år økt med et beløp tilsvarende helseforetakenes lånefinansierte investeringer. I 2007 utgjorde disse investeringene 3,5 milliarder kroner.

Tabell 1 Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond. Milliarder kroner¹

	Regnskap		Anslag
	2005	2006	2007	2008
Totale inntekter	860,8	994,9	1010,5	1036,8
1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet	297,0	376,6	340,6	328,1
1.1 Skatter og avgifter	168,8	217,3	193,7	184,1
1.2 Andre petroleumsinntekter	128,2	159,3	146,9	144,0
2 Inntekter utenom petroleumsinntekter	563,8	618,3	669,9	708,7
2.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge	517,9	562,5	614,8	650,4
2.2 Andre inntekter	45,9	55,9	55,1	58,3
Totale utgifter	650,1	683,5	716,5	771,4
1 Utgifter til petroleumsvirksomhet	21,4	21,2	21,3	26,3
2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet	628,6	662,3	695,2	745,1
Overskudd på statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond – Utland	210,8	311,4	294,0	265,4
- Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten	275,5	355,4	319,3	301,8
= Oljekorrigert overskudd	-64,8	-44,0	-25,3	-36,4
+ Overført fra Statens pensjonsfond – Utland	70,6	57,4	25,3	36,4
= Overskudd på statsbudsjettet	5,8	13,4	0,0	0,0
+ Netto avsatt i Statens pensjonsfond – Utland	205,0	298,0	294,0	265,4
+ Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond1	36,9	64,1	80,4	78,6
= Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond	247,6	375,5	374,4	344,0
Memo:
Markedsverdien av Statens pensjonsfond – Utland2	1390,1	1782,8	2093,9	2467,2
Markedsverdien av Statens pensjonsfond2,3	1473,4	1889,8	2213,9	2594,3

1) Statens pensjonsfond ble opprettet 1. januar 2006 som en overbygning for Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. For 2005 viser tabellen kun det tidligere Statens petroleumsfond.
2) Ved utgangen av året.
3) Inkluderer kapitalen i folketrygdfondet for 2005, ekskl. Folketrygdfondets kontolån til staten.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

 

 

Nøkkeltall for norsk økonomi

 

Kraftig høykonjunktur i norsk økonomi
Norsk økonomi er inne i en sterk høykonjunktur. Siden sommeren 2003 har den årlige veksten i fastlandsøkonomien vært over 4½ prosent i gjennomsnitt, og vi må helt tilbake til begynnelsen av 1970-årene for å finne en tilsvarende sterk vekstperiode. Veksten har vært bredt basert, med sterk oppgang i både vare- og tjenesteproduserende sektorer. Lave renter har bidratt til at husholdningenes etterspørsel har økt raskere enn inntektene. Også høye oljeinvesteringer og en svært gunstig utvikling i markedene for norsk eksport har bidratt til oppgangen i norsk økonomi. Samtidig er det nå mangel på kvalifisert arbeidskraft i stadig flere næringer.

BNP-veksten i fastlandsøkonomien anslås til 5 prosent i år. Høyere renter og lite ledige ressurser i økonomien bidrar til at veksten anslås å avta til 2¾ prosent i 2008.

Rekordsterk vekst i sysselsettingen
Den sterke veksten i verdiskapingen i fastlandsøkonomien gjenspeiles i en kraftig oppgang i sysselsettingen. Økt yrkesdeltakelse har bidratt vesentlig til denne gunstige utviklingen. Samtidig har Norge nytt godt av en betydelig tilstrømming av arbeidskraft fra utlandet, særlig fra nye EØS-land. For 2007 anslås veksten i sysselsettingen til 85000 personer, den største oppgangen noensinne. Sysselsettingen anslås å øke med 25 000 personer i 2008.

Den høye etterspørselen etter arbeidskraft har også gitt en markert nedgang i arbeidsledigheten. Både AKU-ledigheten og den registrerte ledigheten er nå lavere enn i forrige høykonjunktur, og vi må tilbake til slutten av 1980-årene for å finne en like lav arbeidsledighet som i dag. I denne meldingen anslås AKU-ledigheten til 2½ prosent av arbeidsstyrken både i 2007 og 2008, ned fra 3,4 prosent i 2006.

Tiltakende lønnsvekst trekker opp den underliggende inflasjonen
Lønnsveksten holdt seg lenge forholdsvis moderat i denne oppgangskonjunkturen, men tilstrammingen i arbeidsmarkedet har ført til at den gradvis har økt. Mens gjennomsnittlig årslønnsvekst var på 3,3 prosent i 2005, steg den til 4,1 prosent i 2006. Informasjon fra inneværende år tyder på at lønnsveksten nå tiltar ytterligere. I Nasjonalbudsjettet 2008 anslås årslønnsveksten til 5 prosent både i år og neste år. Til sammenlikning anslås lønnsveksten hos våre handelspartnere til 3¼ prosent i år og 3¾ prosent neste år.

Sterkere lønnsvekst har bidratt til at også prisveksten på norskproduserte varer og tjenester øker. Nedgang i prisene på elektrisitet og en del importerte konsumvarer har bidratt til at veksten i konsumprisindeksen (KPI) likevel har vært lav så langt i år. Det ventes at utviklingen i elektrisitetsprisene vil trekke prisveksten opp igjen neste år. KPI anslås å øke med ½ prosent i 2007 og 2½ prosent i 2008. Veksten i konsumprisene justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) anslås å ta seg opp fra 1½ prosent i år til 2 prosent neste år.

Anslagene for vekst i lønninger og konsumpriser innebærer en reallønnsvekst på 4½ prosent i år og 2½ prosent neste år. Reallønnsveksten i 2007 anslås med dette å bli den høyeste på over 30 år.

Høy vekst i internasjonal økonomi, men økt usikkerhet
Også veksten i verdensøkonomien har vært høy de siste årene, i hovedsak som følge av meget sterk vekst i framvoksende økonomier som Kina og India. For verdensøkonomien samlet sett legges det til grunn en moderat nedgang i BNP-veksten framover, fra 5½ prosent i fjor til om lag 5 prosent i år og neste år. BNP-veksten hos Norges viktigste handelspartnere var i fjor 3¾ prosent. Så langt i år har det vært en viss avdemping i veksten. Dette må blant annet ses i sammenheng med høyere renter i flere land. Avdempingen har vært mest markert i USA, i stor grad som følge av et svakere boligmarked. Utviklingen i det amerikanske boligmarkedet og uroen i internasjonale finansmarkeder den siste tiden innebærer at usikkerheten om den videre utviklingen er betydelig. Alt i alt legges det til grunn at BNP-veksten hos Norges viktigste handelspartnere vil avta til 3¼ prosent i år og 3 prosent til neste år.

Fortsatt høye oljepriser
Oljeprisen har svingt mye gjennom inneværende år. Gjennomsnittlig oljepris hittil i år er i underkant av 400 kroner pr. fat. Fortsatt vekst i etterspørselen etter olje trekker i retning av at oljeprisen kan holde seg høy framover. I Nasjonalbudsjettet 2008 legges det til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 400 kroner pr. fat i år og 360 kroner neste år.

Tabell 2 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis endring fra året før¹

	Mrd. kroner3)
	2006	2006	2007	2008
Privat konsum	873,6	4,4	6,0	3,5
Offentlig konsum	418,2	3,3	3,1	2,3
Bruttoinvesteringer i fast kapital	399,7	7,4	9,9	1,3
Herav: Oljeutvinning og rørtransport	95,5	4,4	15,0	0,0
Bedrifter i Fastlands-Norge	135,6	8,5	10,7	4,0
Boliger	92,2	6,5	6,0	-1,8
Offentlig forvaltning	58,3	9,1	8,6	2,0
Etterspørsel fra Fastlands-Norge2)	1 578,0	4,7	5,7	2,9
Eksport	1 002,5	1,6	1,6	5,1
Herav: Råolje og naturgass	498,4	-6,5	-5,8	5,4
Tradisjonelle varer	271,5	5,9	8,0	4,3
Import	609,7	8,2	8,3	3,8
Herav: Tradisjonelle varer	403,2	9,7	9,0	3,3
Bruttonasjonalprodukt	2 151,7	2,8	3,5	3,1
Herav: Fastlands-Norge	1 563,2	4,6	5,0	2,8
Fastlands-Norge uten el.	1 513,2	5,0	4,9	2,9
Andre nøkkeltall:
Sysselsetting, personer		3,1	3,5	1,0
Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå)		3,4	2½	2½
Årslønn		4,1	5	5
Konsumprisindeksen (KPI)		2,3	½	2½
KPI-JAE		0,8	1½	2
Råoljepris, kroner pr. fat2)		414	400	360
Driftsbalansen (prosent av BNP)		16,4	13,0	11,4

1) Beregnet i faste 2004-priser.
2) Utenom lagerendring.
3) Løpende priser.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.