Norsk økonomi inne i en sterk høykonjunktur

Etter over tre år med sterk vekst i fastlandsøkonomien er Norge inne i en markert høykonjunktur. Det har aldri vært flere i arbeid, og arbeidsledigheten er den laveste på nærmere 20 år.  - Ved revisjonen av budsjettet for 2007 legger Regjeringen vekt på å bidra til at den positive utviklingen kan fortsette, sier finansminister Kristin Halvorsen.

Vi har hatt høy  økonomisk vekst i Norge i flere år. Den gode utviklingen i arbeidsmarkedet har gitt grunnlag for en sterk vekst i husholdningenes inntekter. Samtidig har høy produktivitetsvekst og en kraftig oppgang i verdensøkonomien bidratt til god lønnsomhet i norsk næringsliv.
- Utviklingen i norsk økonomi er svært gledelig. Arbeidsledigheten går ned i hele landet, og nedgangen omfatter alle aldersgrupper. Den gunstige situasjonen i arbeidsmarkedet øker mulighetene for at flere kan få fotfeste i yrkeslivet. Dette er bra både for den enkelte og for landet, sier finansminister Kristin Halvorsen.

- Samtidig er kapasitetsutnyttelsen i økonomien høy. Så langt har arbeidsinnvandring bidratt til å avhjelpe mangel på arbeidskraft i flere næringer. Nå melder stadig flere bedrifter om kapasitetsbegrensninger. I en slik situasjon er det fare for en kostnadsvekst som det over tid kan bli vanskelig å leve med for de konkurranseutsatte næringene. Regjeringen vil derfor holde bruken av oljeinntekter på et nivå som understøtter en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi, understreker finansminister Kristin Halvorsen.

 
Hovedtrekkene i Regjeringens forslag i revidert budsjett for 2007 er:

• Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet reduseres med 3,2 milliarder kroner, fra 71 milliarder kroner i det vedtatte budsjettet til 67,8 milliarder kroner i revidert budsjett. 
• Revisjonen innebærer at bruken av oljepenger kommer ned i 3,8 prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland. 2007 ligger dermed an til å bli det første året etter innføringen av handlingsregelen der bruken av oljeinntekter blir lavere enn forventet fondsavkastning. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge utgjør underskuddet 4,3 prosent.
• Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås til 3¾ prosent fra 2006 til 2007. Dette er ¾ prosentpoeng mer enn i vedtatt budsjett. Oppjusteringen av utgiftsveksten må ses i sammenheng med at utgiftene i statsregnskapet for 2006 ble lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2007.
• Anslaget for kommunesektorens inntekter i 2007 er oppjustert med 1,3 milliarder kroner reelt i forhold til saldert budsjett. Realveksten i kommunenes samlede inntekter fra 2006 til 2007 anslås til 0,5 prosent, eller knapt 1,3 milliarder kroner, regnet i forhold til regnskap for 2006. For 2006 anslås nå den reelle veksten i kommunenes samlede inntekter til hele 12,8 milliarder kroner, tilsvarende 5,6 prosent.
• Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2007 er 38,8 milliarder kroner, om lag 15,3 milliarder kroner lavere enn i saldert budsjett.
• Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til vel 301 milliarder kroner i 2007, 63,5 milliarder kroner under nivået i saldert budsjett. Nedjusteringen må bl.a. ses i sammenheng med at anslaget for oljeprisen er satt ned, fra 390 kroner pr. fat i saldert budsjett til 370 kroner pr. fat nå, samtidig som anslaget for petroleumsproduksjonen er redusert med vel 9 prosent. 
• Nettoavsetningen til utenlandsdelen av Statens pensjonsfond anslås til i underkant av 263 milliarder kroner, etter at overføringen til statsbudsjettet på 38,8 milliarder kroner er trukket fra.
• Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond anslås til 338 milliarder kroner i 2007.
• Markedsverdien av den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond anslås til 2 273 milliarder kroner ved utgangen av 2007. Samtidig anslås statens pensjonsforpliktelser i folketrygden til nesten 4 200 milliarder kroner ved utgangen av 2007.

 

Nøkkeltall for norsk økonomi

Høy aktivitet i norsk økonomi
Norsk økonomi er inne i en sterk høykonjunktur. Den årlige veksten i BNP for Fastlands-Norge har vært om lag 4½ prosent i tre år. Lave renter og sterk inntektsvekst har understøttet en markert oppgang i husholdningenes etterspørsel. Samtidig har god lønnsomhet og høy kapasitetsutnyttelse bidratt til en betydelig vekst i fastlandsbedriftenes investeringer. En kraftig økning i oljeinvesteringene har også trukket innenlandsk etterspørsel opp.

Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås nå til 3¾ prosent i 2007, ¾ prosentpoeng mer enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2007. Anslagene innebærer at 2007 blir det fjerde året på rad med vekst klart over trend.

Rekordlav ledighet og stramt arbeidsmarked
Den sterke oppgangen bidrar til at stadig flere personer kommer i jobb, og arbeidsledigheten er på sitt laveste nivå på nærmere 20 år. Det siste året har sysselsettingen økt med om lag 70 000 personer. For 2007 sett under ett anslås veksten i sysselsettingen nå til 50 000 personer, mot 30 000 personer i Nasjonalbudsjettet 2007. Som gjennomsnitt for året anslås arbeidsledigheten, målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse, til 2½ prosent av arbeidsstyrken.

Til tross for høy arbeidsinnvandring melder nå stadig flere bedrifter om problemer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft. Utviklingen i arbeidsmarkedet framover vil i stor grad avhenge av i hvilken grad det lar seg gjøre å mobilisere ytterligere arbeidskraftreserver, enten fra arbeidsinnvandring, fra grupper som i dag står utenfor arbeidsmarkedet eller fra deltidsansatte som kan arbeide mer.

Høyere lønnsvekst
Tilstrammingen i arbeidsmarkedet har bidratt til økende lønnsvekst. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene anslår at den gjennomsnittlige årslønnsveksten økte fra 3,3 prosent i 2005 til 4,1 prosent i 2006. På bakgrunn av resultatene så langt i årets lønnsoppgjør, er gjennomsnittlig årslønnsvekst i 2007 anslått til 4¾ prosent i Revidert nasjonalbudsjett 2007. Anslaget forutsetter blant annet at lønnsveksten for grupper som får sin lønn basert på lokale forhandlinger blir om lag på linje med resultatet for de avsluttede oppgjørene. For Norges handelspartnere er lønnsveksten anslått til vel 3 prosent i år. Lønnskostnadene fortsetter dermed å øke sterkere enn hos våre handelspartnere.

Fortsatt lav prisstigning
Høyere vekst i lønnskostnadene forventes å bidra til at veksten i konsumprisene justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) tar seg opp fra 0,8 prosent i 2006 til 1½ prosent i 2007. Nedgang i elektrisitetsprisene ser ut til å trekke veksten i konsumprisene (KPI) ned fra 2,3 prosent i fjor til ¾ prosent i inneværende år. Dette er 1 prosentpoeng lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2007.

Sterk vekst også internasjonalt
Veksten i verdensøkonomien har vært sterk de siste årene. Også framover ventes det en solid vekst internasjonalt. I USA bidrar fall i boliginvesteringene til at veksten vil bremse noe opp fra i fjor, mens veksten ventes å holde seg oppe i euroområdet og i Japan. I Kina og India er den økonomiske veksten fortsatt høy. Veksten i verdensøkonomien samlet antas å avta fra om lag 5½ prosent i fjor til litt under 5 prosent i år. For Norges handelspartnere legges det til grunn at BNP-veksten avtar fra 3¾ prosent i fjor til 3¼ prosent i år.

Fortsatt høy oljepris
Den sterke veksten i verdensøkonomien har bidratt til økt etterspørsel etter viktige norske eksportprodukter som metaller og råolje og oppgang i prisene. Prisen på råolje steg fra vel 200 kroner pr. fat som gjennomsnitt for 2003 til rundt 450 kroner pr. fat i fjor sommer, men har deretter falt noe tilbake. I Revidert nasjonalbudsjett 2007 er det lagt til grunn en oljepris på 370 kroner pr. fat for inneværende år, 20 kroner mindre enn i vedtatt budsjett for 2007.

 

Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond. Mrd. kroner

	Regnskap		Anslag
	2005	2006	2007
Totale inntekter	860,8	994,9	979,3
1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet	297,0	376,6	322,7
1.1 Skatter og avgifter	168,8	217,3	183,9
1.2 Andre petroleumsinntekter	128,2	159,3	138,8
2 Inntekter utenom petroleumsinntekter	563,8	618,3	656,6
2.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge	517,9	562,5	601,8
2.2 Andre inntekter	45,9	55,9	54,8
Totale utgifter	650,1	683,5	716,7
1 Utgifter til petroleumsvirksomhet	21,4	21,2	21,3
2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet	628,6	662,3	695,4
Overskudd på statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond – Utland	210,8	311,4	262,6
- Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten	275,5	355,4	301,4
= Oljekorrigert overskudd	-64,8	-44,0	-38,8
+ Overført fra Statens pensjonsfond – Utland	70,6	57,4	38,8
= Overskudd på statsbudsjettet	5,8	13,4	0,0
+ Netto avsatt i Statens pensjonsfond – Utland	205,0	298,0	262,6
+ Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond1	36,9	64,1	75,7
= Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond	247,6	375,5	338,3
Memo:
Markedsverdien av Statens pensjonsfond – Utland2	1 390	1 783	2 160
Markedsverdien av Statens pensjonsfond2,3	1 473	1 890	2 273

1) Statens pensjonsfond ble opprettet 1. januar 2006 som en overbygning for Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. For 2005 viser tabellen kun til det tidligere Statens petroleumsfond.
2) Ved utgangen av året.
3) Inkluderer kapitalen i Folketrygdfondet for 2005 ekskl. kontolånene til staten.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

 

 

 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis endring fra året før. Mrd. kroner 2006¹⁾

		2006	2007
Faste 2004-priser:
Privat konsum	873,3	4,3	4,0
Offentlig konsum	415,0	2,2	3,1
Bruttoinvesteringer i fast kapital	404,1	8,9	6,1
Oljeutvinning og rørtransport	99,7	9,1	5,0
Bedrifter i Fastlands-Norge	137,3	10,5	7,5
Boliginvesteringer	91,9	6,4	5,0
Etterspørsel fra Fastlands-Norge	1 575,5	4,5	4,3
Eksport	997,0	1,5	1,5
Herav: Råolje og naturgass	496,2	-5,4	-3,6
Tradisjonelle varer	271,7	6,5	4,8
Import	613,9	9,1	5,9
Herav: Tradisjonelle varer	404,3	10,6	6,0
Bruttonasjonalprodukt	2 148,0	2,9	2,5
Herav: Fastlands-Norge	1 563,1	4,6	3,7
Fastlands-Norge uten el.	1 513,2	5,0	3,8
Andre nøkkeltall:
Sysselsetting, personer		3,1	2,1
Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå)		3,4	2,5
Årslønn		4,1	4¾
Konsumprisindeksen (KPI)		2,3	¾
KPI-JAE2)		0,8	1½
Oljepris, kroner pr. fat		412	370
Driftsbalansen (pst. av BNP)		16,7	12,9
Husholdningenes sparing, pst. av disponibel inntekt		1,4	1,8

1) Foreløpige nasjonalregnskapstall. 2006-kroner.
2) Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, NAV og Finansdepartementet.