Økt investorbeskyttelse og konkurranse i verdipapirmarkedet

Forslaget bygger på to innstillinger fra Verdipapirmarkedslovutvalget (NOU 2005: 17 Om overtakelsestilbud (tilbudsplikt og frivillige tilbud ved oppkjøp av selskaper) og NOU 2006: 3 om markeder for finansielle instrumenter), og vil gjennomføre tre EU-direktiver, blant annet EUs verdipapirmarkedsdirektiv (MiFID). Dette direktivet krever at det gjennomføres harmoniserte regler for verdipapirforetak og regulerte markeder (børser, omsetningsplasser for finansielle instrumenter) innenfor EØS.

– De reglene vi her foreslår til gjennomføring av MiFID, vil legge til rette for økt konkurranse mellom markedsaktørene. Dette vil komme norske kunder til gode, sier statssekretær Bjørn Arild Gram.

I lys av utviklingen i finansmarkedene, både internasjonalt og nasjonalt, varsles det også en evaluering av de gjeldende reglene om eierbegrensninger for børser. 

Om Regjeringens forslag

Gjennomføringen av MiFID:

Finansdepartementet foreslår å gjennomføre EØS-regler som svarer til direktiv 2004/39/EF om markeder for finansielle instrumenter (MiFID) i ny verdipapirhandellov. MiFID har regler for verdipapirforetak og for regulerte markeder. Verdipapirforetakene er mellommenn i verdipapirforetaket ved at de tilbyr investeringstjenester knyttet til finansielle instrumenter. Regulerte markeder er markedsplasser for omsetning av finansielle instrumenter. Reglene som gjelder verdipapirforetak foreslås gjennomført i forslaget til ny verdipapirhandellov, mens regler for regulerte markeder i hovedsak foreslås gjennomført i forslaget til lov om regulerte markeder.

Regjeringen foreslår at investeringsrådgivning og drift av såkalte multilaterale handelsfasiliteter (en alternativ markedsplass for omsetning av finansielle instrumenter) gjøres til konsesjonspliktige investeringstjenester. Investeringsrådgivning vil omfatte personlige anbefalinger til personer om å investere i bestemte finansielle instrumenter som for eksempel aksjer, obligasjoner og fond. Dette er nytt i forhold til gjeldende verdipapirhandellov. Denne utvidelsen er viktig, siden denne formen for rådgivning ikke er underlagt regulering etter gjeldende verdipapirhandellov. En regulering av denne typen virksomhet vil innebære at investorbeskyttelsen økes, og ha betydning for kundene i sparemarkedet (forbrukerne). Kravet om konsesjonsplikt for yting av investeringstjenester foreslås for øvrig videreført.

Det foreslås også utvidelser i forhold til hva som skal regnes som finansielle instrumenter, for eksempel foreslås det at varederivater og kredittderivater underlegges loven fullt ut. Disse utvidelsene innebærer at konsesjonsplikten blir mer omfattende enn under gjeldende lov. Les mer om virkeområdet i ot.prp. nr.  34 (2006-2007) kapittel 4.

Det foreslås også unntak fra lovens krav til tillatelse mv. for nærmere angitte former for virksomhet. Dette gjelder blant annet virksomhet som består i å yte investeringstjenester til andre selskaper innenfor samme konsern. For øvrig foreslås det at foretak som driver en mer begrenset virksomhet, delvis kan unntas fra lovens krav. Dette kan etter omstendighetene være aktuelt for såkalt private equity foretak. Les mer om unntakene i proposisjonens kapittel 5.

Videre forelås det krav om konsesjon (tillatelse) og nærmere krav til organisering. Kravene til organisering innebærer blant annet at foretaket må være bygd opp på en måte som medfører at risikoen for at det oppstår interessekonflikter begrenses til et minimum. Videre foreslås det at verdipapirforetak som hovedregel skal organiseres som kredittinstitusjon, allmennaksjeselskap eller aksjeselskap. Det åpnes imidlertid for unntak fra dette. Det foreslås også regler om at ledelsen i og eierne av verdipapirforetaket skal være egnet. For øvrig foreslås det å videreføre gjeldende kapitalkrav. Les mer om kravene til organisering i proposisjonens kapittel 6.

Det foreslås flere såkalte operasjonelle krav. Dette er regler som gjelder for verdipapirforetakene ved utøvelsen av deres virksomhet. Det foreslås en bestemmelse om interessekonflikter som krever at verdipapirforetakene skal treffe alle rimelige forholdsregler med hensyn til å identifisere interessekonflikter, og sikre kundens interesser på en betryggende måte. Videre foreslås det en bestemmelse om god forretningsskikk, som blant annet krever at verdipapirforetakene skal foreta en egnethets- eller hensiktsmessighetstest av hvorvidt tjenesten eller produktet er egnet eller hensiktsmessig for kunden, avhengig av hvilken type investeringstjeneste de tilbyr. Verdipapirforetaket foreslås også pålagt en plikt til å treffe alle nødvendige tiltak for å oppnå beste mulige resultat for kunden ved utførelse av kundeordre. Det foreslås en bestemmelse om håndtering av kundeordre (blant annet om rekkefølgen av utførelse av ordre). Når det gjelder verdipapirforetakets tjenesteyting overfor såkalte ”kvalifiserte motparter” (en gruppe profesjonelle kunder), foreslås det at bestemmelsene om interessekonflikter, beste utførelse, god forretningsskikk og ordrehåndtering skal kunne fravikes. I tråd med MiFID foreslås det å åpne for at verdipapirforetak kan benytte tilknyttede agenter. Slike agenter kan bare være tilknyttet ett verdipapirforetak, og verdipapirforetaket skal være ansvarlig for agentens virksomhet.

Det foreslås også regler om verdipapirforetakenes plikt til å rapportere om utførte transaksjoner. Nytt i forhold til gjeldende rett er at det skal rapporteres til Kredittilsynet og ikke til Oslo Børs. Denne omleggingen er en konsekvens av at MiFID krever at rapportering skal skje på denne måten. Dette skaper tekniske utfordringer i forhold til innføring av nye systemer for rapportering. Det legges opp til at børsen skal gis tilgang til den rapporterte informasjon av hensyn til børsens rolle som markedsovervåker. Videre foreslås det regler om verdipapirforetakenes plikt til å offentliggjøre informasjon om ordre og utførte handler. Les mer om de operasjonelle kravene for verdipapirforetak i proposisjonens kapittel 7.

Gjeldende bestemmelser om egenhandel foreslås i hovedsak videreført. Les mer om dette i proposisjonens punkt 7.12.2.

Når det gjelder regulerte markeder, foreslås det i ny lov om regulerte markeder å opprettholde skillet mellom regulerte markeder og børser. En børs vil alltid være et regulert marked, men et regulert marked vil ikke alltid være en børs. Etter lovforslaget er skillet mellom regulert marked og børs noe mindre enn skillet mellom autorisert markedsplass og børs under gjeldende rett.

Det foreslås å videreføre gjeldende krav om tillatelse for å drive virksomhet som regulert marked og børs. Når det gjelder organisering, foreslås det at regulerte markeder skal organiseres som allmennaksjeselskap. Videre foreslås det krav til ledelse og eiere, videreføring av gjeldende kapital- og likviditetskrav, samt enkelte nærmere krav til den interne organiseringen av det regulerte markedet. Gjeldende krav om kontrollkomité forelås ikke videreført, men det foreslås en forkriftshjemmel som åpner for at det kan gis nærmere regler om kontrollkomité. Les mer om regulering og organisering av regulerte markeder i proposisjonens kapittel 9.

For regulerte markeder foreslås det også nærmere regler om virksomheten. I tråd med MiFID foreslås en generell bestemmelse om opptak til handel på regulert marked. Det foreslås også en ny felles bestemmelse om stryking og suspensjon av finansielle instrumenter. I tillegg til det regulerte markedet, vil også Kredittilsynet etter forslaget kunne beslutte stryking og suspensjon. Videre foreslås en generell bestemmelse som vil gjelde medlemskap på regulerte markeder generelt. Et regulert marked skal ha gjennomsiktige og objektive regler om ”medlemskap”. Det bør være opp til det regulerte markedet å vurdere om andre enn børsmedlemmer skal gis tilgang til markedet. Det foreslås derfor ikke lovregler som forbyr dette.

For øvrig foreslås ingen vesentlige endringer i børslovgivningens regler om markedsovervåkning. Slike regler – og den praktiske oppfølgingen av disse - spiller en avgjørende rolle for å opprettholde tilliten til verdipapirmarkedet. Les mer om virksomhetsreglene for regulerte markeder i proposisjonens kapittel 10.

Både verdipapirforetak og regulerte markeder har etter lovforslaget adgang til å tilby sine tjenester i andre EØS-stater uten å måtte søke om ny konsesjon – såkalte ”single passport” - rettigheter. Les mer om dette i proposisjonens kapittel 8 (verdipapirforetak) og kapittel 10 (regulerte markeder).

Departementet foreslår å styrke tilsynsmyndighetens kompetanse på flere punkter som følge av MiFID. Formålet er å gi Kredittilsynet mer effektive håndhevelsesmidler overfor verdipapirforetak og regulerte markeder, slik at man på best mulig måte sikrer at virksomheten utøves i samsvar med lovgivningen. Blant annet foreslås det å utvide opplysnings- og utleveringsplikten overfor Kredittilsynet ved mistanke om overtredelser av verdipapirhandelloven.

Det foreslås også en generell hjemmel om at Kredittilsynet skal kunne kreve opphør av handlinger som strider mot lovbestemmelser gitt i medhold av direktivet. Dessuten foreslås at Kredittilsynet skal kunne kreve stryking av et finansielt instrument fra handel dersom særlige grunner tilsier det. Departementet foreslår videre å lovfeste en plikt for verdipapirforetak og regulerte markeder om å melde fra til Kredittilsynet ved mistanke om ureglementerte markedsforhold, vesentlige regelbrudd og markedsmisbruk. Det foreslås også at Kredittilsynet skal kunne gi pålegg om salg av aksjer der en aksjeeier ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket, samt ved erverv av aksjer i strid med vedtak fra Kredittilsynet.

Departementet foreslår videre at sanksjonssystemet mot overtredelser av verdipapirhandelloven styrkes ved at det innføres hjemmel for overtredelsesgebyr ved brudd på reglene om flagging og finansiell rapportering. Gjeldende regelverk om tilbakekall av tillatelser, pålegg om retting, daglig løpende mulkt, vinningsavståelse og straff mv. foreslås videreført. Les mer om tilsyn, sanksjoner og prosessuelle forhold i proposisjonens kapittel 12.

Gjennomføringen av rapporteringsdirektivet:

Finansdepartementet foreslår å gjennomføre EØS-regler tilsvarende direktiv 2004/109/EF (rapporteringsdirektivet, også kalt transparencydirektivet) i norsk rett. Reglene foreslås gjennomført i ny verdipapirhandellov kapittel 4 og 5.

Departementet legger til grunn at hovedreglene i direktivet må anses oppfylt i gjeldende norsk rett. På noen punkter fraviker norsk rett fra direktivet, slik at det foreslås nødvendige regler for å tilpasse norsk rett til direktivet. I tillegg vil det være behov for en rekke endringer på detaljnivå. En oversikt over innholdet i forslaget til gjennomføring av rapporteringsdirektivet, er omtalt i proposisjonens punkt 1.3.
Endringene som foreslås omfatter blant annet følgende:

Prinsippet om hjemstatstilsyn

Rapporteringsdirektivet innfører prinsippet om hjemstatstilsyn innenfor EØS-området for utstedere med finansielle instrumenter notert på regulert marked.
Departementet foreslår at virkeområdet for regler om periodisk rapportering, informasjon til aksjeeiere mv. og flagging begrenses til å omfatte utstedere med Norge som hjemstat hvis omsettelige verdipapirer er opptatt til handel på regulert marked. Videre foreslås det bestemmelser som regulerer hvilke utstedere Norge er hjemstat for.
Forslag til regler om hjemstatstilsyn er omhandlet i proposisjonen kapittel 14.

Endringer i reglene om flaggeplikt

Departementet foreslår i tråd med direktivet endringer i bestemmelsene om flaggeplikt ved avhendelse og erverv mv. av større aksjeposter i selskaper som har utstedt aksjer som er notert på regulert marked.

• Flaggeplikten foreslås utvidet til å omfatte stemmerett til aksjer i visse tilfelle.
• Passering av flaggetersklene ved kapitalendringer foreslås omfattet av flaggeplikten, også i tilfelle der aksjonæren forholder seg passiv.
• Flaggeplikt vil oppstå dersom en persons eierandel/stemmerett knyttet til større aksjeposter passerer visse terskelgrenser ved erverv, avhendelse eller ”annen omstendighet”.
• Departementet foreslår at kravene til innholdet i flaggemeldinger skal fastsettes i forskrift.

Forslag til regler om flaggeplikt er omhandlet i proposisjonen kapittel 16.

Regler om periodisk rapportering

Departementet foreslår bestemmelser i ny verdipapirhandellov for å sørge for at norske regler for periodisk rapportering bringes i samsvar med direktivet. 

• Utsteder skal avlegge årsrapport som skal inneholde årsregnskap, årsberetning, revisjonsberetning og en erklæring fra personene ansvarlig for avleggelsen av årsregnskapet om at årsregnskapet og årsberetningen gir et korrekt bilde av foretakets stilling og resultat.
• Utsteder skal avlegge halvårsrapport etter regnskapsårets første seks måneder.
• Det kan fastsettes nærmere bestemmelser om rapportering i forskrift, herunder regler om hyppigere rapportering i tillegg til halvårsrapportering.

Forslag til regler om periodisk rapportering er omtalt i proposisjonen kapittel 15.

Forslag til nye regler om utteders offentliggjøring av opplysninger

Departementet foreslår i tråd med direktivet en bestemmelse om utsteders offentliggjøring av informasjonspliktige opplysninger.

• Utsteder eller annen person som har søkt om opptak til handel uten utsteders samtykke, skal offentliggjøre informasjonspliktige opplysninger på en effektiv og ikke-diskriminerende måte.
• Opplysninger som skal offentliggjøres skal sendes elektronisk til vedkommende regulerte marked som skal oppbevare disse på betryggende vis.

Forslag til nye regler om usteders offentliggjøring av opplysninger er omtalt i proposisjonen kapittel 17.