Et utvalg har vurdert særavgiftene

22.06.2007

Pressemelding fra Særavgiftsutvalget
Kontaktperson: Utvalgets leder Brita Bye, telefonnr: 21 09 44 42, mobil: 996 21 755

Plansjer fra pressekonferansen
Pressekonferansen på Nett-TV 
NOU 2007: 8 En vurdering av særavgiftene

Særavgiftsutvalget overleverte i dag sitt forslag til endringer i særavgiftene til statssekretær Geir Axelsen i Finansdepartementet. Utvalget ble oppnevnt for å vurdere dagens særavgifter, og ha en bred tilnærming til spørsmålet om hvordan særavgiftene best mulig kan utformes.

Utvalget fikk i oppdrag å vurdere hvordan dagens særavgifter ivaretar målene om å skaffe staten inntekter på en best mulig måte, og korrigere for eksterne kostnader. Utvalget skulle også komme med forslag til endringer i særavgiftene som bidrar til at disse målene oppfylles i større grad. Utvalget skulle også vurdere hvordan særavgiftene påvirker rammebetingelsene for enkeltnæringer og fordeling av reell kjøpekraft.

Utvalget har tatt utgangspunkt i økonomisk teori og vurdert hvordan særavgiftene er utformet i forhold til prinsipper for indirekte beskatning. I vurderingen av avgiftene har utvalget lagt vekt på å avdekke hvorvidt avgiftene oppfyller målene de er ment å nå på en effektiv måte. Utvalget har valgt å fokusere på miljøavgifter og helserelaterte avgifter, og har lagt arbeid i å avdekke marginale skadekostnader knyttet til miljø og helse. Utvalget foreslår endringer i en del av særavgiftene. Endringene som foreslås vil kunne bidra til mer effektiv oppnåelse av målene nevnt innledningsvis. Utvalget foreslår omlegging av en del fiskale avgifter til avgifter som kan korrigere for eksterne effekter og uønskede helseeffekter. På noen områder har utvalget delt seg i et flertall og et mindretall. Dette er det redegjort for i rapporten.

Drivstoffavgiftene
Utvalget har vurdert hvordan drivstoffavgiftene kan brukes til å prise de eksterne kostnadene ved veitrafikk. Den dominerende delen av de eksterne kostnadene dreier seg om andre effekter enn klimarelaterte, dvs. ulykker, kø, støy, veislitasje og utslipp til luft. CO2-utslipp foreslås fortsatt priset gjennom CO2-avgiften og kommer i tillegg til drivstoffavgiftene. Lokale utslipp varierer i stor grad med motorteknologi, og fanges i mindre grad opp av drivstoffavgiftene. Utvalget foreslår derfor at utslipp av NOX og partikler inngår i grunnlaget for en miljødifferensiert årsavgift eller i et veiprisingsystem som differensierer etter egenskaper ved kjøretøyet, og ikke i grunnlaget for drivstoffavgiftene.

Et samlet utvalg mener at veiprising kombinert med riktig tilpassede drivstoffavgifter, vil utgjøre treffsikre virkemidler for prising av de eksterne marginale kostnadene som veitrafikken medfører. Et slikt system for veiprising bør reflektere de høyere marginale kostnadene ved kjøring i tettbygde strøk og for godstransport, og kombineres med drivstoffavgifter som i større grad kun reflekterer de marginale kostnadene i spredtbygde strøk. Utvalget foreslår at slike systemer for veiprising bør utredes nærmere.

Det vil kunne ta tid før et slikt godt tilpasset system for veirprising er på plass. Et flertall i utvalget foreslår derfor på kort sikt å beholde bensinavgiften på dagens nivå samt øke autodieselavgiften til et nivå som reflekterer det høyere energiinnholdet i drivstoffet for at autodieselavgiften i større grad skal reflektere de eksterne marginale kostnadene knyttet til bruk av diesel. Autodieselavgiften skal da være om lag 10 prosent høyere enn bensinavgiften, målt pr. liter drivstoff.

Utvalget mener at alle trafikanter bør betale avgifter som tilsvarer de eksterne marginale kostnadene de påfører samfunnet. Utvalget foreslår derfor at alternative drivstoff skal betale den samme drivstoffavgiften som bensin og autodiesel målt pr. energienhet. Utvalget mener at støtte til infrastruktur for nye drivstoff er best egnet til å fremme bruk av slike drivstoff.

For å utjevne avgiftsforskjellene mellom bensin og diesel til bruk i fritidsbåter, og for at dieseldrevne fritidsbåter skal betale for de eksterne kostnadene knyttet til båtbruk, foreslår utvalget å utvide grunnlaget for dieselavgiften til også å omfatte fritidsbåter.

Bruksuavhengige bil- og båtavgifter
Utvalget ser at engangsavgiften har positive fordelings- og miljøeffekter. Vurdert som en fiskal avgift har engangsavgiften imidlertid flere svakheter og utvalget foreslår at nivået på engangsavgiften reduseres over tid.

Utvalget anser årsavgiften for å være en god fiskal avgift som fører til lite vridninger i etterspørselen. Utvalget viser imidlertid til at det ikke er mulig å ta hensyn til kjøretøyspesifikke faktorer gjennom en vanlig drivstoffavgift, og foreslår derfor at det innføres en miljødifferensiert årsavgift med utgangspunkt i hvilke avgasskrav (EURO-krav) de ulike kjøretøyene oppfyller.

Utvalget anbefaler at det utredes om vektårsavgiften kan erstattes med et system for veiprising. Dette må også ses i sammenheng med nivået på drivstoffavgiftene.

Utvalget foreslår at omregistreringsavgiften fjernes, og at omsetning av brukte kjøretøy omfattes av merverdiavgiftssystemet ved at det innføres mva. på avansen ved salg av brukte biler fra forhandlere.
Utvalget foreslår å innføre en progressiv båtmotoravgift. En slik avgift vil være en fiskal avgift med klare fordelings- og effektivitets effekter. Utformingen av og nivået på en slik avgift bør imidlertid utredes nærmere.

CO2-avgiften
En kostnadseffektiv virkemiddelbruk for å nå en målsetting om utslippsreduksjoner av klimagassen CO2 innebærer at alle utslipp av CO2 skal stå overfor samme marginalkostnad, i form av en CO2-avgift eller en kvotepris. For å unngå dobbel beskatning av utslipp, anbefaler et flertall i utvalget at alle utslippskilder som er omfattet av kvotesystemet fritas for CO2-avgift.

Et flertall i utvalget anbefaler at utslipp av CO2 som ikke omfattes av kvotesystemet fra 2008, vurderes innlemmet i kvotesystemet eller ilegges CO2-avgift. Prinsipielt sett skal CO2-avgiften tilsvare den internasjonale kvoteprisen. Flertallet foreslår at fritaket for fiske og fangst i nære farvann oppheves og at treforedlings-, fiske- og sildemelindustrien betaler full CO2-avgift.

Avgift på sluttbehandling av avfall
Utvalget anbefaler en ny miljøfaglig gjennomgang av grunnlaget og satsene i deponiavgiften for å kartlegge både lokale og globale miljøeffekter ved deponering av avfall. Nedjusteringen av metanutslippene fra deponier tilsier imidlertid en reduksjon i deponiavgiften, og et flertall i utvalget foreslår at avgiften reduseres

Utvalget mener at avgiften på forbrenning av avfall reflekterer marginal tiltakskostnad og marginal skadekostnad for de ulike utslippskomponentene. I tråd med prinsippet om at forurenser betaler, foreslår et flertall i utvalget at avgiftsgrunnlaget utvides til også å omfatte forbrenningsanlegg i industrien.

Et samlet utvalg mener at avgiften både på forbrenning og deponering av avfall må overveltes avfallsbesitter gjennom en bedre differensiering av de kommunale avfallsgebyrene. Dette vil gi husholdningene incentiver til å redusere mengden avfall, øke graden av gjenvinning og til å sortere husholdningsavfallet.

Avgifter på drikkevareemballajse
Et flertall i utvalget kan ikke se at det pr. i dag er miljøfaglige grunner til å opprettholde grunnavgiften på engangsemballasje. I tillegg virker avgiften konkurransevridende, og flertallet anbefaler at grunnavgiften på drikkevareemballasje fjernes.

For å bedre reflektere den marginale skadekostnaden av at metallemballasje havner som søppel i naturen, anbefaler et samlet utvalg at miljøavgiftssatsen for metall reduseres til nivået på plast.

El-avgiften og avgiften på fyringsolje
For å kunne vurdere en optimal utforming av el-avgiften og avgiften på fyringsolje er det nødvendig med en presis formulering av målsetningen med disse avgiftene. Utvalget presenterer to tolkninger av avgiftene, enten som fiskale eller som energipolitisk virkemidler. Utvalget mener at målsetningen med avgiftene ikke er tilstrekkelig presist formulert til at utvalget kan anbefale hvordan avgiftene kan legges om for på en bedre måte å oppfylle de målene de er ment å nå. Uavhengig av hvilken tolkning el-avgiften gis, bør imidlertid alle husholdninger betale samme el-avgift. Det foreslås at fritaket for el-avgift til husholdninger i Nord-Troms og Finmark oppheves.

Avgifter på alkohol og tobakk
Et flertall i utvalget foreslår at satsene i alkoholavgiftene økes noe. Forslaget kan øke det uregistrerte forbruket noe, men flertallet mener at en slik avgiftsøkning vil være effektivitetsfremmende. Utvalget anbefaler at tiltak for å begrense illegal import skjerpes.

Et flertall i utvalget anbefaler på prinsipielt grunnlag å fjerne muligheten for å ta med seg alkohol og tobakk avgiftsfritt som reisegods inn i landet (”tax free”) slik at all innførsel av alkohol og tobakk må fortolles.

Hvis det ikke er ønskelig å fjerne innførselskvoten på alkohol og tobakk, anbefaler flertallet enkelte innstramminger i dagens ordning.

En generell sukkeravgift
Utvalget anbefaler at avgiften på sjokolade- og sukkervarer, avgiften på alkoholfrie drikkevarer og avgiften på sukker erstattes med en mer generell avgift på sukker i mat- og drikkevarer. En riktig utformet sukkeravgift bør graderes etter sukker pr. gram i mat- og drikkevarer. Det vil være betydelige administrative problemer knyttet til innføring av en gradert sukkeravgift med dagens regelverk. Utvalget mener derfor at dagens merkeregler eventuelt bør endres før en gradert sukkeravgift kan innføres.
Hvilke produkter som bør omfattes av en slik avgift må utredes nærmere. Det må også utredes hvilke avgrensninger for avgiften som vil være hensiktsmessige og hvor store administrative konsekvenser en slik avgift vil ha. Hvis det etter en begrenset periode viser seg ikke å være mulig å innføre en gradert sukkeravgift, anbefaler utvalget at avgiften på sjokolade- og sukkervarer avvikles, mens avgiften på alkoholfrie drikkevarer og avgiften på sukker bør beholdes.

Dokumentavgiften
Dokumentavgiften er en fiskal avgift. I tråd med dette forslår utvalget at grunnlaget for dokumentavgiften utvides, slik at omsetninger av borettslagsboliger og aksjeboliger m.m. omfattes av avgiften. Utvalget foreslår også at næringslivet fritas fra dokumentavgift.

På sikt foreslår utvalget en gradvis nedtrapping av dokumentavgiften. En slik avvikling bør ses i sammenheng med en tilsvarende økning i bolig- og eiendomsbeskatningen.

Utvalget presenterer en provenynøytral pakke med forslag til endringer i særavgiftene som baserer seg på et flertall i utvalget.

Plansjer fra pressekonferansen

Pressekonferansen på Nett-TV 

Finansdepartementets pressemelding

NOU 2007: 8 En vurdering av særavgiftene