Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2008

Regjeringen styrker fordelingsprofilen i skattesystemet. Høye inntekter og formuer får økt skatt, mens de fleste grupper får uendret eller lavere skatt. Aksjerabatten i formuesskatten fjernes. Samtidig økes bunnfradraget vesentlig, slik at mange med forholdsvis lave formuer slipper å betale formuesskatt. Regjeringen øker miljø- og energiavgifter og fortsetter arbeidet med å legge om bilavgiftene i en mer miljøvennlig retning. Oppryddingen i overprisede gebyrer – ”snikskatter” – videreføres. Samlede skatter og avgifter føres videre på 2004-nivå.

Bedre fordeling
Ved å bringe samlede skatter og avgifter tilbake til 2004-nivå har Regjeringen skapt rom for å styrke velferdsordningene og fellesgodene. Denne politikken videreføres ved å opprettholde samlede skatter og avgifter på 2004-nivå. Samtidig styrkes fordelingsprofilen i skattesystemet. Endringene i inntekts- og formuesskatt vil i gjennomsnitt gi økt skatt for dem med bruttoinntekt over 1 million kroner. De med over 3 millioner kroner i inntekt får størst skjerpelse, blant annet som følge av økt skatt på aksjeformue.

Skatt på formue m.m.
Regjeringen styrker fordelingsprofilen i formuesskatten:

• Regjeringen ønsker økt likebehandling av ulike formuesobjekter, og foreslår derfor at rabatten ved formuesverdsettelse av aksjer, aksjefond og grunnfondsbevis fjernes. Dette medfører økt skattemessig likebehandling av aksjer og andre formuesobjekter som obligasjoner og bankinnskudd. Det har svært gode fordelingsvirkninger, ettersom det først og fremst er de med høye inntekter som har store aksjeformuer.
• Ligningsverdiene av bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom (utenom landbrukseiendom og kraftverk) økes med 10 prosent i 2008. I perioder med prisstigning på boliger er det nødvendig å øke ligningsverdiene slik at formuesskattens gode fordelingsvirkninger opprettholdes.
• Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 220 000 til 350 000 kroner. For ektepar betyr det et samlet bunnfradrag på 700000 kroner.
• Minstesatsen i 80-prosentregelen, som begrenser formuesskatten for dem med forholdsvis høy skattepliktig formue og lav alminnelig inntekt, økes fra 0,6 prosent til 0,8 prosent av nettoformue over 1 millioner kroner. Endringen vil først og fremst berøre dem med størst formuer, og har dermed svært gode fordelingsvirkninger.

Regjeringens forslag til endringer i formuesskatten innbærer at mange med relativt små skattepliktige formuer vil slippe formuesskatt. I alt 180000 færre personer vil betale formuesskatt. Om lag halvparten av disse er pensjonister.

Skattefavorisert privat pensjonsordning fra 2008
Det innføres en skattefavorisert pensjonsordning fra 2008 med et maksimalt årlig fradragsbeløp på 15 000 kroner, i tråd med pensjonsforliket i Stortinget. Skattereglene vil være de samme som for individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven (IPA) slik de var før avviklingen av fradragsretten for innbetaling til slike avtaler. Det innebærer at midler som skytes inn i ordningen fritas for formuesskatt, og at avkastningen beskattes først ved utbetaling av pensjonsytelsene. Det er lagt opp til at Stortinget vedtar den aktuelle lovgivingen i løpet av høsten 2008.

Skatt på arbeid
Satsene i toppskatten endres ikke, og innslagspunktene holdes reelt sett på samme nivå som i dag, det vil si at de justeres med anslått lønnsvekst. Innslagspunktene justeres til 420 000 kroner i trinn 1 og 682 500 kroner i trinn 2.

Minstefradraget og personfradraget holdes også reelt sett på samme nivå. De øvre grensene i minstefradraget oppjusteres til 67 000 kroner for lønnsinntekt og 56 100 kroner for pensjonsinntekt. Personfradragene oppjusteres til 38 850 kroner i klasse 1 og 77 700 kroner i klasse 2.

Økt fradrag for fagforeningskontingent
Regjeringen har lovet å doble fagforeningsfradraget. I 2006 og 2007 ble fradraget økt med en firedel av den varslede økningen. I 2008 økes fradraget med ytterligere 450 kroner. Ny øvre grense i fradraget blir 3 150 kroner.

Økning i tillegget for foreldrefradraget for hvert barn utover det første
Foreldrefradraget gir anledning til å trekke utgifter til barnehage, godkjent dagmamma eller skolefritidsordning fra i alminnelig inntekt. Øvre grense i fradraget er 25000 kroner for første barn, og deretter øker grensen med 5000 kroner for hvert barn utover det første. Familier med to og tre barn har imidlertid normalt høyere utgifter til barnepass enn det som tilsvarer fradragsgrensene. Derfor økes fradragsgrensene nå kraftig, ved at tillegget i foreldrefradraget for hvert barn utover det første økes fra 5 000 til 15000 kroner pr. år. Ny fradragsgrense blir dermed 40000 kroner for tobarnsfamilier og 55000 kroner for trebarnsfamilier, noe som normalt innebærer at disse familiene langt på vei kan trekke fra alle sine kostnader til barnepass. En familie med to barn som i dag har høyere utgifter enn 40 000 kroner pr. år til barnepass, vil spare 2 800 kroner i skatt i 2008 som følge av forslaget. En familie med tre barn med over 55 000 kroner i kostnader, sparer hele 5 600 kroner i skatt i 2008.

Halvårsregelen for utleie av mer enn halvparten av egen bolig
Utleieinntekter fra bolig er i dag unntatt skatteplikt når eieren selv bor i minst halvparten av boligen, eller mer enn halvparten av boligen leies ut mindre enn halve inntektsåret. Sistnevnte regel, også kalt halvårsregelen, kan gi skattemessig forskjellsbehandling av utleie av identiske objekter over samme tidslengde. Det gir dermed mulighet for tilpasninger for å unngå skatt. Regjeringen foreslår derfor å fjerne halvårsregelen, men samtidig å skjerme lave utleieinntekter fra skattleggingen ved å innføre en nedre beløpsgrense på 20 000 kroner.

Merverdiavgiftplikt ved næringsmessig utleie av fritidseiendom
Regjeringen foreslår å innføre merverdiavgiftplikt ved næringsmessig utleie av fritidseiendom med lav merverdiavgiftssats på 8 prosent fra 1. januar 2008. Forslaget gir utleiere av fritidseiendommer merverdiavgiftsmessig sett like konkurransevilkår som hoteller og andre overnattingsvirksomheter som allerede er omfattet av merverdiavgiftsloven.

Forslaget vil innebære fordeler for bransjen, ettersom den næringsdrivende vil ha rett til fullt fradrag for inngående merverdiavgift, og kun må oppkreve og innbetale utgående avgift med 8 prosent. For næringsdrivende som står foran eksempelvis store oppføringskostnader vil forslaget derfor kunne innebære økonomiske fordeler.

Skattlegging av overskudd ved overnatting på tjenestereiser i utlandet
Regjeringen foreslår å stramme inn i den skattemessige behandlingen av losjiutgifter (nattillegg) ved tjenestereiser i utlandet. For tjenestereiser til utlandet gjelder det i dag egne satser for losji som varierer for det enkelte land eller by det reises til. I dag er denne godtgjørelsen skattefri uavhengig av hva de faktiske overnattingsutgiftene har vært. I de tilfellene dekning av losjiutgifter gir et overskudd, må dette betraktes som avlønning og skattlegges deretter. Det innføres derfor en plikt for arbeidstaker til å dokumentere faktiske losjiutgifter, slik at nattillegg utover dette kan skattlegges. Det vil fortsatt lønne seg for arbeidstaker å velge overnatting som koster mindre enn nattillegget. Det foreslås ingen endringer når det gjelder kostgodtgjørelse.

Næringsbeskatningen
Regjeringen foreslår en ny rederiskatteordning hvor selskapene fritas for selskapsskatt, på linje med EUs ordninger. Ved overgang til nye skatteregler for næringen legges det opp til at to tredeler av rederiselskapenes opparbeidede skatteforpliktelser fra den tidligere ordningen med utsatt skatt gradvis innbetales. (Se egen pressemelding).

Regjeringen foreslår enkelte endringer i kraftverksbeskatningen som vil stimulere til samfunnsmessig lønnsomme investeringer i sektoren samt sikre fellesskapet en rimelig andel av avkastningen fra kraftforetak med høy lønnsomhet. Ny, negativ grunnrenteinntekt skal kunne samordnes på foretaksnivå. Samtidig fjernes risikotillegget i rentene som gjelder ved beregning av ny grunnrenteinntekt. Grunnrenteskatten økes med 3 prosentpoeng til 30 prosent (Se pressemelding 66/2007)

Regjeringen foreslår enkelte andre endringer i næringsbeskatningen, blant annet:

• Trygdeavgiften for næringsinntekt utenom primærnæringene økes med 0,3 prosentpoeng til 11,0 prosent. Forslaget må ses i sammenheng med at foreldrerettighetene for næringsdrivende bedres fra 1. juli 2008.
• Den nedre grensen for jordbruksfradrag økes fra 45 000 kroner til 54 200 kroner for å kompensere landbruksnæringen for økt fyringsoljeavgift.
• Grenser og sats i det særskilte fradraget for skiferproduksjon økes til samme nivå som for jordbruksfradraget.
• Gevinst ved salg av grunnareal i landbruket skattlegges bare som alminnelig inntekt og inngår ikke i beregnet personinntekt dersom samlet årlig gevinst er lavere enn 150 000 kroner.
• For skattytere som hører hjemme i EØS-land, innføres det saldoavskrivninger for driftsmidler som befinner seg midlertidig innenfor norsk beskatningsområde, i stedet for dagens lineære avskrivninger. Dette berører særlig rigger og skip.

 

Svalbardbeskatningen
Det gjennomføres enkelte endringer i skattleggingen på Svalbard fra 2008 som samlet gir en lettelse på 3 millioner kroner påløpt i 2008. Skattesatsen i lønnstrekkordningen på Svalbard reduseres fra 12 prosent til 8 prosent for inntekter under 12 G og økes til 22 prosent for inntekter over 12 G. Det særskilte skattefradraget på 7 200 kroner for inntektsårene 2006 og 2007 videreføres ikke. Enkeltpersonforetak på Svalbard skal ikke lenger beregne personinntekt, men netto overskudd fra virksomheten skattlegges som lønnsinntekt. Skattesatsen for alminnelig inntekt økes fra 10 prosent til 16 prosent, og bunnfradraget i alminnelig inntekt økes fra 10000 kroner til 20000 kroner.

 

Miljøavgifter
Regjeringen ønsker at skatte- og avgiftssystemet skal fremme miljøvennlig adferd, og det legges stor vekt på miljø- og energiavgifter. For å dempe veksten i utslippene fra luftfarten foreslås det at CO₂-avgiften på mineralolje til bruk i innenriks luftfart økes med 10 øre pr. liter utover prisjustering.

Hensynet til likebehandling av forskjellige energibærerere tilsier at elektrisitet og mineralolje bør ilegges en energiavgift på samme nivå. På bakgrunn av dette foreslår Regjeringen å øke grunnavgiften på fyringsolje mv. med 40,5 øre pr. liter, slik at avgiften kommer på samme nivå som el-avgiften.

 

Bilavgifter
Som varslet i 2007-budsjettet foreslår Regjeringen å miljødifferensiere årsavgiften for 2008. Dieselbiler uten partikkelfilter har høyere lokale helse- og miljøskadelige utslipp enn andre biler. Differensieringen gjennomføres ved å redusere årsavgiften med 330 kroner for alle biler, unntatt dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter, som får en økning i årsavgiften på 100 kroner. Regjeringen foreslår også å øke vrakpanten i 2008 til 5000 kroner for eldre, sterkt forurensende dieselkjøretøyer.

Den eksisterende avgiftsforskjellen mellom autodiesel og bensin kan ikke begrunnes ut fra forskjeller i miljøkostnader mv. knyttet til disse drivstofftypene. Regjeringen foreslår derfor å redusere avgiftsforskjellen ved å øke dieselavgiften med 20 øre pr. liter utover prisjustering.

Omleggingen av bilavgiftene vil samlet bidra til å redusere utslipp fra bilparken som skader miljøet og folks helse. (Se pressemelding 63/2007).

 

Opprydding i ”snikskatter”
Gebyrer fra offentlige tjenester skal ikke være høyere enn kostnadene ved å produsere disse. Regjeringen fortsetter arbeidet med å redusere overprisede gebyrer til kostnadsriktig nivå i budsjettet for 2008. Regjeringen foreslår endringer i gebyrer og sektoravgifter tilsvarende et årlig provenytap på 254 millioner kroner. reduseres fra 990 kroner til 450 kroner som er kostnadsdekkende nivå. I tillegg reduseres gebyrene for registrering i Brønnøysund-registrene og gebyrene knyttet til Merkeregisteret for fiskefartøyer.

 

Andre endringer

• Beløpsgrensene som gir fritak for betaling av arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner, økes til hhv. 450 000 kroner (grense for samlede lønnskostnader) og 45 000 kroner (grense pr. medarbeider). Det foreslås også å øke årlige beløpsgrensen for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner fra 2 000 kroner til 4 000 kroner.
• Enkelte beløpsgrenser videreføres etter vanlig praksis nominelt, herunder det særskilte fradraget i lønnsinntekt (lønnsfradraget), frikortgrensen, fisker- og sjømannsfradraget, reisefradraget og særfradrag for alder og uførhet.
• Det innføres fritak for skatt på formue i forskningsinstitutter som mottar basisbevilgninger, og som er organisert som forskningsstiftelser.
• Den skjermede delen av aksjeinntektene inkluderes i inntektsgrunnlaget for 80-prosentregelen om begrensning av formuesskatten og skattebegrensningsregelen.
• Det innføres skattefritak for arbeidsgivers dekning av barnehageutgifter utover maksimalpris fra og med inntektsåret 2007.
• Offentlig ansatte skattlegges for fordelen av fri bolig i utlandet.
• Det innføres et årlig avgiftsfritt beløp for arveavgiftspliktige gaver tilsvarende et halvt grunnbeløp i folketrygden. Fribeløpet skal erstatte arveavgiftslovens avgiftsfrihet for såkalte leilighetsgaver, som er gaver som gis til fødselsdager, jul, bryllup og liknende.
• Kostnader til administrasjon av innskuddspensjonsordningen skal ikke lenger regnes inn i innskuddsrammen. Hittil har administrasjonskostnader fortrengt sparing.
• Skogfaktoren ved fastsettelse av ligningsverdier av skog reduseres.
• Det innføres nye skatteregler for å fastsette brutto leieverdi ved skattlegging av fri bruk av kårbolig.
• Det innføres lav sats i grunnavgiften for fyringsolje for treforedlingsindustrien. Departementet legger til grunn at dette, som følge av EØS-avtalens regelverk om offentlig støtte, vil være nødvendig når CO₂-avgiften for kvotepliktige virksomheter fjernes.
• Avgiften på snus og skrå økes med 10 prosent utover normal prisjustering.
• Det gjennomføres endringer i det generelle tollpreferansesystemet (Generalized System of Preferences, GSP), som innebærer en lettelse for utviklingsland.
• På grunn av nye EØS-regler for bagatellmessig støtte må næringsvirksomhet i tiltakssonen, som tidligere har vært fritatt for el-avgift, betale el-avgift med redusert sats fra 1. januar 2008.

 

Proveny- og fordelingsvirkninger
Tabell 1 viser anslåtte provenyendringer av Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2008.

Tabell 1 Anslåtte provenyvirkninger av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg for 2008. Anslagene er regnet i forhold til referansesystemet for 2008. Negative tall betyr lettelser. Mill. kroner

	Påløpt	Bokført
Formuesskatten	40	32
Fjerne aksjerabatten og øke bunnfradraget med 130 000 kroner til 350 000 kroner. Øke ligningsverdiene av bolig, fritidsbolig og annen fast eiendom utenom landbrukseiendom og kraftverk med 10 pst	0	0
Stramme inn 80-prosentregelen	40	32
Inntektsskattegrunnlaget for personer	-95	-106
Skattlegge nattillegg utover dokumenterte losjiutgifter	100	80
Øke fradraget for fagforeningskontingent med 450 kroner til 3 150 kroner	-95	-95
Øke tillegget i foreldrefradraget for hvert barn utover det første fra 5 000 kroner til 15 000 kroner	-200	-160
Innføre skatt på utleie av egen bolig mindre enn halve inntektsåret	55	44
Innføre nye regler for å fastsette brutto leieverdi ved skattlegging av fordelen av fri kårbolig	20	16
Innføre skattefritak for arbeidsgivers dekning av barnehageutgifter utover maksimalpris1	0	-11
Innføre skatt på fordelen av fri bolig for offentlig ansatte i utlandet	25	20
Andre skatteendringer	-308	158
Innføre ny, skattestimulert pensjonsordning	-500	0
Holde kostnader til innskuddspensjonsordningen utenom innskuddsrammen	-8	0
Innføre årlig avgiftsfritt beløp for arveavgiftspliktige gaver tilsvarende halvparten av folketrygdens grunnbeløp	-7	-2
Heve beløpsgrensene for arbeidsgiveravgift og lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner	-40	-30
Innføre fritak for skatt på formue i forskningsstiftelser	-5	0
Endringer i svalbardskatt	-3	-14
Videreføre nominelle beløpsgrenser og samspillsvirkninger	255	204
Næringsbeskatningen2	92	369
Endre kraftverksbeskatningen3	38	280
Endre reglene for beregning av minimums- og maksimumsgrensene i eiendomsskatten for nye kraftverk 4	25	25
Innføre saldoavskrivninger for driftsmidler som er midlertidig innenfor norsk beskatningsområde, og som tilhører skattytere hjemmehørende i EØS-land	-50	0
Skattlegge gevinst ved salg av grunnareal i landbruket kun som alminnelig inntekt dersom samlet årlig gevinst er lavere enn 150 000 kroner	-10	0
Øke nedre grense i jordbruksfradraget fra 45 000 kroner til 54 200 kroner5. Øke grenser og sats i det særskilte fradraget i inntekt fra skiferproduksjon til samme nivå som for jordbruksfradraget	-32	-26
Redusere skogfaktoren ved fastsettelse av ligningsverdier av skog6	1	-5
Øke trygdeavgiften for næringsinntekt utenom primærnæringene med 0,3 prosentpoeng til 11,0 pst	120	95
Miljø- og energiavgifter	534	486
Fjerne CO2-avgiften for kvotepliktig fastlandsindustri (kvoteplikt innføres)	-90	-80
Øke CO2-avgiften for mineralolje til bruk i innenriks luftfart med 10 øre pr. liter7	50	45
Redusere CO2-avgiften for petroleumsvirksomheten (kvoteplikt innføres)8	0	0
Øke satsen for grunnavgift på fyringsolje til samme nivå som el-avgiften	550	500
Innføre lav sats i grunnavgiften for fyringsolje for treforedlingsindustrien	20	18
Oppheve bruk at bagatellmessig støtte for næringsvirksomhet i tiltakssonen, som dermed må betale redusert el-avgift fra 1. januar 2008	4	3
Bilavgifter	-155	-190
Miljødifferensiere årsavgiften9	-590	-590
Endre reglene for avgiftsfri oppbygging av skadet motorvogn	20	20
Øke avgiften på diesel med 20 øre pr. liter	415	380
Sektoravgifter og overprisede gebyrer	-254	-254
Redusere passgebyret for voksne fra 990 kroner til 450 kroner	-207	-207
Redusere gebyrene knyttet til Brønnøysundregistrene	-50	-50
Redusere gebyrene knyttet til Merkeregisteret for fiskefartøyer	-10	10
Endre sektoravgiften knyttet til Kredittilsynet. Bidrag fra tilsynsenhetene	13	13
Andre avgiftsendringer	30	26
Øke avgiftssatsen på snus med 10 pst.	35	30
Forbedre GSP-ordningen	-5	-4
Merverdiavgiften	-15	-13
Innføre 8 pst. merverdiavgift på næringsmessig utleie av hytter	-15	-13
NYE SKATTE- OG AVGIFTSENDRINGER I 2008	-131	508
TIDLIGERE VEDTAK MED PROVENYVIRKNING I 2008	198	596
Vedtak i forbindelse med Nasjonalbudsjettet 2007 og Revidert nasjonalbudsjett 2007	-18	380
Vedtak i forbindelse med Nasjonalbudsjettet 2006 og Revidert nasjonalbudsjett 2006	216	216
SAMLET PROVENYVIRKNING I 200810	67	1 104

1) Endringen foreslås innført fra og med 2007.
2) Forslaget om å kreve inn to tredeler av rederiselskapenes opparbeidede skatteforpliktelser anslås å øke bokført proveny med 1,4 mrd. kroner hvert år over ti år fra og med 2008.
3) Endringer i særskattesystemene, herunder endringer i grunnrenteskatten for kraftverk, holdes utenfor skatteløftet. Å tillate samordning av ny negativ grunnrenteinntekt, fjerne risikotillegget i rentene, samt å øke grunnrenteskatten foreslås innført fra og med 2007. Redusert nedre grense mv. foreslås endret fra 2008.
4) Endringer knyttet til eiendomsskatten holdes utenfor skatteløftet.
5) Lettelsen er en full kompensasjon for landbruket for økt grunnavgift på fyringsolje regnet i forhold til en videreføring av dagens nedre grense på 45 000 kroner.
6) Skogfaktoren reduseres fra 8 til 4 for inntektsåret 2007, og økes til 5 fra 2008. Forslaget anslås å redusere provenyet med 6 mill. kroner påløpt i 2007.
7) Netto provenyvirkning. Det er tatt hensyn til økte bevilgninger over statsbudsjettet på 5 mill. kroner i forbindelse med reforhandling av luftfartsavtalen.
8) Inntekter fra petroleumssektoren er ikke inkludert i tabellen fordi de inngår i Statens pensjonsfond - Utland. Omleggingen av CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten reduserer kontantstrømmen i 2008 med 1 980 mill. kroner påløpt og 990 mill. kroner bokført. Dette motsvares av inntekter fra kvotesalg, slik at den samlede klimakostnaden for næringen er om lag uendret.
9) Netto provenyvirkning. Økt bevilgning til forhøyet vrakpant på 50 mill. kroner er inkludert.
10) Skatteløftet ble oppfylt ved framleggelsen av Nasjonalbudsjettet 2007. Samlet påløpt provenyvirkning i 2008 er 4 mill. kroner når påløpt virkning av endringer i grunnrentskatten for kraftverk (særskatt) og i eiendomsskatten (frivillig, kommunal skatt) for kraftverk (til sammen 63 mill. kroner) holdes utenfor skatteløftet. Når det tas hensyn til samlet netto påløpt provenyvirkning i 2007 som følge av vedtak og forslag etter at 2007-budsjettet ble lagt fram (-58 mill. kroner), blir skattenivået om lag uendret fra 2007 til 2008 (-54 mill. kroner).
Kilde: Finansdepartementet.

 

 

Tabell 2: Fordelingsvirkninger av Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2008.